MER OM SOLFORMØRKELSENE PÅ 1900-TALLET

av Oddleiv Skilbrei

Det var en total solformørkelse synlig i Nord-Norge 9. august 1896. Den ble etterfulgt en sarosperiode senere av den totale solformørkelsen 21. august 1914, som var total i Nordland. På grunn av at den formørkelsen fant sted i den samme måneden som 1. verdenskrig startet, vakte den liten oppmerksomhet. En stor tysk ekspedisjon gjorde til tross for krigen målinger fra Norge.

Den totale solformørkelsen 9. juli 1945 var total i Midt-Skandinavia. I Norge passerte totalitetssonen bl. a. over Mo i Rana. På grunn av skyer ble hele formørkelsen spolert der den var total i Norge. Formørkelsen fant sted bare to måneder etter slutten på 2. verdenskrig, men det lyktes likevel å organisere en norsk ekspedisjon som hadde valgt Mofjell ved Mo i Rana som observasjonssted. Ekspedisjonen var utsendt av Astrofysisk Institutt i Oslo, og flere av deltagerne var amatører fra Norsk Astronomisk Selskap. Ekspedisjonen var på i alt 11 personer, og fikk hjelp av Mofjellet Gruber til å frakte rundt ett tonn med utstyr med taubane opp på fjellet. Der ble det hele organisert og alle instrumenter prøvd. På den store dagen var det helt overskyet, og den eneste som kunne utføre sine målinger uavhengig av været var astronomen Jelstrup, som arbeidet med magnetiske undersøkelser og med studier av radiobølger under formørkelsen.

I Sverige var det ekspedisjoner ved Brattås og Bjuröklubb ved Bottenviken, og et par av dem var heldige med været. Det hele var likevel nærmest anlagt som en generalprøve for det arbeidet som man planla å utføre ved formørkelsen 30. juni 1954.

Informasjonen ovenfor (litt redigert) er hentet fra boken "Solformørkelse", utgitt av Ingolf Ruud på J. W. Cappelens forlag i forkant av formørkelsen i 1954.

8. april 1921 hadde vi en ringformet solformørkelse, bl. a. i Tromsø.

Den totale solformørkelsen i 1954 sett fra Syvertsvolden i Drammensfjorden. Foto: Kristian Reinsfelt