av Av Birger Andresen,
Trondheim Astronomiske Forening
Du bør i god tid bestemme hvilken eksponeringstid som fungerer best for
den kombinasjonen av linse, solfilter og film som du skal bruke. Prøv deg fram litt,
og se hva som fungerer best.
Noen
kameraer har lysmåler som kan måle på et sentralt punkt i bildet. I såfall
kan du bare sette på solfilteret, måle på et punkt på solskiven og så
bruke den eksponeringstiden som kameraet foreslår for den aktuelle
filmhastigheten (ISO-tallet).
Alternativet til dette er å ta en rekke
bilder med ulike eksponeringstider og fremkalle disse i god tid før
solformørkelsen. Forsøk å ta bildene med Solen omtrent like høyt over
horisonten som når solformørkelsen skal skje. Husk å notere ned hvilke
eksponeringstider du brukte, slik at du er sikker på hvilken
eksponeringstid som hører til hvilket bilde på filmen. Hvis du bruker
kameralinse, så husk å sette blenderen på full åpning (f.eks. f/5,6 - og
ikke f/22 - for en 200mm f/5,6 telelinse) siden dette gir kortere
eksponeringstid og siden dybdeskarphet ikke betyr noe her. Tabell 1 gir et
grovt estimat for sånn omtrent hva du kan forvente fungerer bra med ulike
filmer og blendertall (blendertall = brennvidde/lysåpning).
| Tabell 1: Forslag til
eksponeringstider for en uformørket sol, samt den partielle fasen av
solformørkelser, fotografert
med et heldekkende solfilter med en typisk mørkhet (tetthet),
gode observasjonsforhold
og Solen relativt høyt på himmelen. |
| f/ |
Filmhastighet
(ISO-verdi) |
| |
32 |
64 |
100 |
200 |
400 |
| 2.8 |
1/1000 |
1/2000 |
1/4000 |
- |
- |
| 4.0 |
1/500 |
1/1000 |
1/2000 |
1/4000 |
- |
| 5.6 |
1/250 |
1/500 |
1/1000 |
1/2000 |
1/4000 |
| 8 |
1/125 |
1/250 |
1/500 |
1/1000 |
1/2000 |
| 11 |
1/60 |
1/125 |
1/250 |
1/500 |
1/1000 |
| 16 |
1/30 |
1/60 |
1/125 |
1/250 |
1/500 |
| 22 |
1/15 |
1/30 |
1/60 |
1/125 |
1/250 |
| 32 |
1/8 |
1/15 |
1/30 |
1/60 |
1/125 | |
Tabellen er veiledende, og gjelder for fotografisk film. Verdiene vil
være enda mer veiledende for digitalkameraer.
På solformørkelsesdagen tar du bilder med den beste eksponeringstiden
fra forhåndstesten, hvis forholdene er noenlunde de samme som under testen. Ta også
bilder med ett og to trinns over- og undereksponering. Da er du rimelig
sikker på å få noen bilder som er bra. I perioder når mer enn ca. 90% av
solskiven er dekket av Månen, og spesielt om du bruker lysbildefilm, kan
du vurdere å eksponere et trinn lengre enn den tiden du tror er mest
ideell. Årsaken er at solranden er noe mørkere enn resten av Solen, fordi
vi der ser på skrå ned mot Solen gjennom et noe tykkere lag med atmosfære
enn mot sentrum av Solen. Vi kaller denne effekten randfordunkling.
 |
Et bilde tatt
gjennom teleskopet uten filter. Skyene sørget for så tett dekke at
Sola kunne eksponeres med 1/2000 sek gjennom et teleskop med
åpningsforhold f:8,5. Også kortere og lengre teleobjektiver fungerer
utmerket når skydekket er slik.
Foto: Magnar Fjørtoft
|
Eksponeringstiden må også økes hvis det er mer disig under
solformørkelsen, enn da testen ble gjort. Ved lett dis kan
eksponeringstiden økes med et trinn eller to, mens tykkere skyer eller
kraftig dis hvis Solen er nær horisonten fort kreve minst tre-fire
trinn mer enn når det er helt klar himmel.
Det er ingen vits i å spare på bildene under en solformørkelse. De
skjer så sjelden at man godt kan koste på seg å sløse litt med filmen
akkurat den dagen. Sørg også for at du har ferske batterier, og gjerne et
eller to ekstra sett med batterier.
FOKUSERING
Husk å bruke eventuelle briller eller kontaktlinser når du fokuserer
gjennom et teleskop. Også telelinser må normalt fokuseres, fordi du ikke kan
stole på at linsen virkelig er fokusert på uendelig når du har stilt
den inn etter uendelig-merket. Og for all del - koble ut all automatikk på
kameraet. Det er du som skal bestemme eksponeringstiden. Blenderåpningen
skal stå på maksimal åpning.
 |
Dette bildet ble
tatt av Gitte Rydberg under formørkelsen i Australia 4. desember
2002. En delvis formørket sol lavt over horisonten er et meget
imponerende skue!
Foto: Gitte Rydberg |
