av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Under en solformørkelse kan en rekke merkelige fenomener oppleves. Her får
du vite litt mer om disse og hvordan du kan oppleve fenomenene.
|
Under løvtre-kroner blir det hundrevis eller tusenvis av
delvis formørkede soler under en solformørkelse. Bildet ble
tatt 11. august 1999 i Østerrike da ca. 70% av Solen var bak
Månen.
Foto: Oddleiv Skilbrei |
SOLFLEKKER
Er været ok, kan vi få se solflekker - mørke områder på Solen. Flekkene
ser mørke ut fordi de er kjøligere enn resten av soloverflaten - de holder ca.
4500 grader mot 6000 grader C ellers på overflaten. Flekkene skyldes svært
kraftige magnetfelt - de er mange, mange ganger sterkere enn Jordens
magnetfelt. Selv flekker som ikke virker så store i et teleskop er større enn
Jorden i utstrekning. Solen er gigantisk!
Mengden av solflekker varierer med en periode på ca. 11 år. I det siste har det
vært svært få flekker, men det vil antagelig øke på mot formørkelsen.
Magnetfeltene
som forårsaker flekkene forårsaker også kraftige utbrudd på Solen. Det er slike
utbrudd som forårsaker nordlyset hos oss.
|
Av og til er det mange store og små solflekker på solskiven.
Under formørkelsen kan vi få oppleve disse, se mer om
observasjoner av formørkelsen.
Foto: SOHO/ESA/NASA
|
SOLAVBILDNINGER UNDER TRÆR
Under løvtrær oppstår det merkelige halvmånelignende eller sigdformede
avbildninger av Solen. Dette kan du se dersom du finner et passende sted med
løvtrær som er passe tette. Det er fint om bladene er middels store
og treet bær være såpass tett at lyset slipper delvis igjennom. Bakken må være
slik avbildningene lett sees. Lys asfalt, brolegning, bordflater osv. er
ideelle.
Legg merke til hvordan avbildningene endrer seg når Solen blir mer og mer
formørket og igjen når Månen trekker seg vekk.
SØLVAKTIG LYS
Når formørkelsen har begynt å bli stor (grensen er litt flytende, men si 50%),
blir lyset mer og mer dempet og sølvfarget. Dette skyldes at det direkte og
intense lyset fra selve solskiven blir svakere og dermed gjør lyset fra
den merkelige solkoronaen stadig bedre merkbart.
Sollyset kommer fra Solens synlige overflate som holder knapt 6000 grader.
Dette laget kalles Solens fotosfære. Utenfor fotosfære ligger atmosfærelag
med langt lavere tetthet. Innerst finnes kromosfæren som nederst er kjøligere
enn fotosfæren. I toppen av kromosfæren stiger temperaturen raskt og
i det store laget som omgir kromosfæren, koronaen, er temperaturen over 1
million grader. Man skulle tro at en gass som holder over 1 million grader
stråler kolossalt kraftig. Men det gjør ikke koronaen!
Årsaken er at gassen i koronaen har svært lav tetthet. Sett fra Jorden blir
koronaen kraftig overstrålt av Solens synlige overflate. Det er bare under
totale solformørkelser vi kan se koronaen fra bakken. Men under partielle
formørkelser blir en del av sollyset skygget bort slik at koronaen superhete,
sølvglinsende lys blir merkbart.
Formørkelsen 1. august er så stor at dette ventes å bli temmelig merkbart
lengst nord i landet. Samtidig dempes lyset og det blir litt mørkere.
BILDER TATT UNDER DEN TOTALE SOLFORMØRKELSEN I DET SØRLIGE AFRIKA I 2001
|
Tidlig i den partielle fasen har ikke formørkelsen noen effekter
som er synlige med øyet (unntatt med solformørkelsesbriller på selve solskiven).
Men etterhvert begynner flere interessante og fascinerende fenomener å dukke
opp. Bildet viser hvordan åpningene i løvverket på et tre lager masseis av
bilder av den delvis formørkede Solen. I stedet for de vanlige diffuse
lysflekkene, kommer det nå frem "halvsoler" på bakken. Formørkelsen er her
godt over 50%.
Foto: Herman Ranes |
|
|
Når formørkelsen kommer opp i 90-95% merker man for alvor at
det er mindre lys. Skyggene blir sylskarpe fordi sollyset nå kommer fra et lite
punkt på himmelen. Fotografen har fotografert sin egen skygge.
Foto: Herman Ranes |
|
|
Når formørkelsen er for nedadgående, ligger de tynne solskivene
i motsatt retning av det de gjorde før maksimal fase.
Foto: Herman Ranes |
|
KONTAKTINFORMASJON
