Eldre nyhetssaker

Nyhetsarkiv fra Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA)
ITA-nytt: Sein fødsel for de første stjernene (12.9.2016)
De første stjernene ble i følge nye strålingskart dannet i universets ungdomsår, mye seinere enn tidligere antatt.
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Direkte fra Kavliprisutdelingen (02.06.2016)
Vinneren av Kavliprisene 2016 kunngjøres 2. juni klokka 15:00, og annonseringen vil vises direkte på storskjerm Realfagsbilbioteket (UiO).
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Om soltornadoer og koronaproblemet i ny bok (13.5.2016)
I boka Norske forskingsbragder av Unni Eikeseth finner du et kapittel om magnetiske soltornadoer og koronaproblemet med Sven Wedemeyer fra Institutt for teoretisk astrofysikk.
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Rosseland-forelesningen 2016 i opptak (13.5.2016)
21. april holdt Bart De Pontieu årets Rosseland-forelesning "Living with our nearest star". Se foredraget i opptak.
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Fem SFF-finalister fra UiO:Realfag og teknologi (21.3.2016)
Til sammen 34 prosjekter har blitt plukket ut til andre søknadsrunde om å bli nytt SFF. Et av prosjektene er Rosseland Centre for Solar Physics (RoCS), ledet av Mats Carlsson ved ITA.
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Strålende utsikter for solforskningen (19.2.2016)
Solforsker Sven Wedemeyer har fått ett stipend på nesten 20 millioner kroner fra det europeiske forskningsrådet for å studere solen med det gigantiske radioteleskopet ALMA. Dette baner vei for mange spennende oppdagelser om atmosfæren til vår egen sol og andre stjerner.
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Supernovaen som ble forutsagt (17.12.2015)
Astronomene visste den skulle komme fordi de hadde sett den før.
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Usynlig univers (11.12.2015)
Det meste av universet er usynlig.
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Motviert av ny kunnskap (10.12.2015)
Eirik Gjerløw har bakgrunn fra astrofysikk, programmering og statistikk. Han får brukt alle disse evnene i konsulentjobben hos Expert Analytics.
Hele saken på ITA-sidene
VLT avdekket hemmeligheten bak aldrende kjempestjernes vekttap (25.11.15)
Et astronomteam har ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) tatt de mest detaljerte bilder noensinne av hyperkjempen VY Canis Majoris. Rundt kjempestjernen er det nå observert uventede store støvpartikler, noe som omsider kan forklare hvordan stjerner som dette er i stand til å kvitte seg med enorme mengder materiale mot slutten av sine liv. Slankeprosessen er en forutsetning for at kjempestjerner skal kunne ende opp som supernovaer.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ITA-nytt: På sporet av kvasarens hemmeligheter (20.11.2015)
Repriser av kosmisk hendelse kan brukes til å veie sort hull i sentrum av fjern galakse.
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Skanner flere milliarder galakser (17.8.2015)
Skanning av mange milliarder galakser kan forhåpentligvis løse den store gåten om mørk materie og mørk energi.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-nytt: Reiser til Mars med Observatoriet (11.8.2015)
Hundrevis av barn i Osloskolen har brukt deler av ferien sin på å programmere roboter og lære om stjerner og planeter på Observatoriet.
Hele saken på Om instituttet-sidene
Astronytt: ALMA ser mot Solen (10.6.2015)
Radioteleskopet ALMA er mest kjent for å se på det kalde universet, men kan også rettes mot den brennende Solen.
Hele saken på Astronytt-sidene
Astronytt: Lyset og verdensbildet (4.6.2015)
2015 er FNs internasjonale år for lys og lysteknolog. Tyskeren Christoph Scheiner spilte en betydelig rolle i debatten om de konkurrerende verdensbildene rundt år 1600.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-nytt: Observatoriet - vårt institutts bakgrunnshistorie (20.4.2015)
Det ærverdige Observatoriet ligger like ved Solli Plass i Oslo. Litt bortgjemt i dag, men på 1800-tallet var dette et av landets viktigste hus. Her ble Norge satt på kartet, med nøyaktig beregnet lengde- og breddegrad. Her fikk også landet riktig tid. Nå har huset fått en egen bok beregnet for barn, unge og interesserte voksne.
Hele saken på Om instituttet-sidene
Astronytt: Polarisert Planck (26.2.2015)
Nye Planck-resultater forandrer tidspunktet for tenning av universets første stjerner og gir ingen bevis for gravitasjonsbølger.
Hele saken på Astronytt-sidene
Astronytt: Mørk materie i vår egen galakse (17.2.2015)
Ny studie forteller om mørk materie i det indre av Melkeveien. Håkon Dahle kommenterer.
Hele saken på Astronytt-sidene
Astronytt: Jakten på kvasarbildene (21.1.2015)
Astronomer må som regel bruke lang tid på å studere innsamlede observasjoner før de spennende resultatene dukker opp. En sjelden gang skjer det oppdagelser mens kamera går.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-nytt: Første linsete supernova heter SN Refsdal (24.11.2014)
Hvordan går astrofysikere frem for å finne ut av noe som skjedde for 14 milliarder år siden? Svaret ligger i statistikken.
Hele saken på Om instituttet-sidene
Astronytt: Regner på det tidlige univers (10.11.2014)
Hvordan går astrofysikere frem for å finne ut av noe som skjedde for 14 milliarder år siden? Svaret ligger i statistikken.
Hele saken på Astronytt-sidene
Astronytt: Solens mystiske grensesjikt (17.10.2014)
Mennesker har vært nysgjerrig på Solen siden tidenes morgen. Forskere ved UiO finner nye spor i jakten på en fullstendig forståelse av energikretsløpet i Solens ytre atmosfære. I en spesialutgave av tidsskriftet Science trykkes fem artikler som hver for seg presenterer viktige fremskritt mot en fullstendig forståelse av hvor den ytre solatmosfæren får energien sin fra. Forskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA), UiO, er medforfattere på alle artiklene.
Hele saken på Astronytt-sidene
Astronytt: Stjerner på en snor fra Hubble (10.07.2014)
Hubble-teleskopet har avslørt to sjeldne fenomener i ett og samme bilde. Forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA), Håkon Dahle, har vært med å undersøke det uvanlige motivet.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Ut på en ny kosmisk reise (22.7.2014)
Til høsten kommer boken Astronomi – en kosmisk reise skrevet av professor Øystein Elgarøy ved Institutt for teoretisk astrofysikk. Den skal brukes som ny pensumbok i emnet med samme navn, AST1010 – Astronomi – en kosmisk reise.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Elever oppdaget pulserende stjerne (16.6.2014)
En gruppe elever ved forskerlinja på Horten videregående skole har funnet en pulserende subdvergstjerne med Nordisk Optisk Teleskop (NOT) på La Palma.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Vinnerne av Kavliprisen 2014 (31.5.2014)
Kavliprisen i astrofysikk for 2014 gikk til tre pionérer for teorien om inflasjon i universets aller tidligste fase.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Rosselandforelesningen 2014: Elementærpartiklene og universet (29.4.2014)
Til minne om Norges fremste astrofysiker og grunnlegger av Institutt for teoretisk astrofysikk, professor Svein Rosseland (1894-1985), arrangerer Institutt for teoretisk astrofysikk hvert år en Rosselandforelesning. Rosselandforeleserne er internasjonalt kjente, fremragende astrofysikere. Forelesningen er åpen for alle og holder et halvpopulært nivå.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Freelancer om verdensrommet (16.12.2013)
Jan-Erik Ovaldsen skrev hovedfagsoppgave ved Institutt for teoretisk astrofysikk om en gravitasjonslinset kvasar. Nå driver han det populære astronomi-nettstedet himmelkalenderen.com og står bak flere bokutgivelser om verdensrommet.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt:Planck: Død, men allikevel levende (23.10.2013)
Planck har brent opp alt drivstoffet sitt, og onsdag 23. oktober ble satellitten slått av for godt.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Astronom og romforsker (22.10.2013)
Pål er en astronom med formidlingsglede. Spesielt gløder han for Solen og for nordlyset.
Hele saken på Aktuelt om instituttet-sidene
ITA-Nytt: Fra design til stjernestudier (7.10.2013)
Maria Hammerstrøm er grafisk designer, astronomistudent og engasjert realfagsformidler.
Hele saken på Aktuelt om instituttet-sidene
ITA-Nytt: IRIS opp i rommet (28.06.2013)
Natt til fredag 28. juni ble romfartøyet IRIS sendt opp i verdensrommet. Forskerne forteller at observasjonene fra IRIS vil fylle et tomrom i vår kunnskap om solatmosfæren.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Nye øyne med IRIS (18.06.2013)
Mellom soloverflaten og den ytre, varme solatmosfæren ligger kromosfæren og transisjonslaget - et manglende mellomledd i forståelsen av atmosfæren til vår egen stjerne. Med den nye satellitten IRIS håper forskerne å få en ny forståelse av hvordan de ytre lagene av Solen mates med masse og energi. Solforskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er viktige bidragsytere til prosjektet.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Solens fingre av gass (06.06.2013)
I en ny doktorgrad studeres de lange gasstrålene som skytes opp i de øvre lagene av Solens atmosfære.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Einstein på prøve (03.05.2013)
Forskere slutter aldri å stille spørsmål. Selv ikke Einstein slipper unna.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Forsker på Solsystemets minste (17.04.2013)
Jane Luu holder Rosselandforelesningen 2013.
Hele saken på om-instiuttet-sidene
ITA-Nytt: Universet sett med Planck (21.03.2013)
Nye observasjoner av bakgrunnsstrålingen setter spørsmåltegn ved kosmologenes standardmodell.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Planck-vorspiel 2: Hva Planck kan gi oss (20.03.2013)
Hva kan vi forvente å lære av Planck-resultatene som vi ikke visste fra før?
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Planck-vorspiel (19.03.2013)
Torsdag 21 mars vil observasjoner fra Planck-satellitten offentliggjøres. Her kan du lese om bakgrunnshistorien og lære mer om hvorfor astronomer verden over venter i spenning på Planck.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Ny oppdagelse: grønn bønne-galakser (19.12.2012)
En ny og sjelden type galakse er oppdaget. Tidligere masterstudent ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) Karianne Holhjem er en av medarbeiderne på studien.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: En bro av gass mellom galaksehopene (20.11.2012)
Astronomer har oppdaget en bro av varm gass som binder sammen to galaksehoper. Dermed har de muligens kommet nærmere løsningen på mysteriet med de forsvunne baryonene.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Jakten på gravitasjonsbølger (11.09.2012)
Sigurd Kirkevold Næss har tatt phd.-graden om statistiske metoder og søken etter gravitasjonsbølger i det tidlige univers.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Kavlipris-uken 2012 (10.09.2012)
Den første uken i september har vært hektisk for mange astronomer og andre vitenskapsinteresserte i Oslo.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt:Mats Calsson tar imot UiOs forskningspris (3.09.2012)
På UiOs årsfest 31. august ble årets priser for forskning, læringsmiljø, formidling og innovasjon delt ut i en seremoni i Universitetets aula.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Første fase av QUIET en suksess (25.07.2012)
Nye resultater fra QUIET setter en ny standard for instrumentell nøyaktighet innen søk etter gravitasjonsbølger fra Big Bang.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Norsk astronom skal se med Hubble (09.07.2012)
Forsker Håkon Dahle ved Institutt for teoretisk astrofysikk skal bruke romteleskopet Hubble til å studere fjerne galaksehoper.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Magnetiske tornadoer på Solen (27.06.2012)
Magnetiske tornadoer kan være den manglende biten til et av astrofysikkens lenge uløste problemer: oppvarmingen av den ytre atmosfæren til Solen og andre stjerner. Tre forskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk er denne uken på forsiden av Nature for oppdagelsen.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Se inn i mørket: et steg videre for Euclid (20.06.2012)
Satellittprosjektet Euclid formelt tatt inn i varmen av ESA.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: UiOs forskningspris til solfysiker Mats Carlsson (19.06.2012)
Universitetsstyret for Universitetet i Oslo har tildelt professor Mats Carlsson ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) forskningsprisen for 2012.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Vinnerne av Kavli-prisen 2012 annonsert (07.06.2012)∑
Kavli-prisen for astrofysikk 2012 ble tildelt tre forskere som har gitt nye fundamentale bidrag til vår forståelse av det ytre solsystemet.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Regn på Solen? (24.04.2012)
Når luften kjennes varm og tett, forventer vi ofte at det skal begynne å regne. Denne sammenhengen kan også gjelde på Solen.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Liv på Gliese 667Cc? (17.02.2012)
Planeten Gliese 667Cc har blitt kjent som den hittil mest jordliknende planeten utenfor vårt solsystem. Den går i bane rundt en type stjerne som studeres ved Institutt for teoretisk astrofysikk.
Hele saken på de engelske Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Planck avslører Melkeveiens mørke sider (15.02.2012)
Norsk astrofysiker med viktig bidrag til de nye Planck-resultatene.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Hvor langt unna er den fjerneste galaksen? (09.02.12)
Trenger lyset å bryte fartsgrensen for å komme frem til oss i løpet av universets levetid? Her kan du lære hvordan man regner ut avstanden til den fjerneste galaksen i universet.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Kosmos setter fartsgrense for nøytrinoer (20.01.12)
Nøytrinoer kan kanskje gå fortere enn lyset. Men nye beregninger viser at de ikke kan være så raske som OPERA-eksperimentet påstår.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Tidlig julegave fra Kepler (09.12.11)
Planet på størrelse med Jorden funnet i beboelig sone rundt en annen stjerne.
Hele saken på de engelske Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Euclid skal avsløre den mørke energien (9.12.11)
Satellitten Euclid skal sendes opp i 2019. Vil den gjøre noe som det er verdt å vente så lenge på?
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Prestisjetung tildeling til professor ved Institutt for teoretisk astrofysikk (20.10.11)
Professor i solfysikk Mats Carlsson får ERC-stipend fra europeisk forskningsråd.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Hvordan finner man mørk energi? (11.10.11)
Nobelprisen i fysikk for 2011 deles mellom astrofysikerne Saul Perlmutter, Brian Schmidt og Adam Riess. Men hva vil det si at universet utvider seg, hvordan kan vi måle det, og hvorfor er det rart at utvidelsen akselererer?
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Ja takk bege deler: Norge med på begge de nye ESA-satellittene (04.10.2011)
Den 4. oktober 2011 vedtok den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA hvilke to satellitter som skal sendes opp i årene 2017-2019 som del av deres forskningsprogram Cosmic Vision. Resultatet ble satellittene Solar Orbiter og Euclid. Forskere ansatt ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo deltar i begge disse prosjektene.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Ny supernovaeksplosjon i vårt kosmiske nabolag: Et nøkkelobjekt for astrofysikere? (29.08.2011)
Pågående studier av den nyoppdagede supernovaen SN 2011fe i galaksen M101 kan gi bedre forståelse av supernovaeksplosjoner og mørk energi.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-Nytt: Avslører mekanisme for å varme koronaen (16.08.11)
Hvor kommer energien som varmer opp Solas ytre atmosfære fra? Forskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo, er medforfattere på en artikkel i Nature der observasjoner fra NASAs solsattelitt Solar Dynamics Observatory (SDO) blir brukt til å for første gang detektere en spesiell type magnetiske bølger i slike mengder at de inneholder nok energi til å gjøre jobben.
Hele saken på Astronytt-sidene
Nyhetsarkiv fra norsk ESO
ALMA avdekker hvor planeter dannes (16.12.15)
Ved hjelp av Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) har astronomer funnet de tydeligste tegn hittil på at planeter med flere ganger større masse enn Jupiter nylig er dannet i gass- og støvskivene rundt fire unge stjerner. Observasjoner av gassen rundt stjernene gir oss dessuten hint om egenskapene til disse planetene.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Storstilt jakt på galaksehoper og universets mørke side (15.12.15)
ESO-teleskoper har bokstavelig talt tilført en ekstra dimensjon i et svært omfattende søk etter de største strukturer som holdes sammen av gravitasjonen, nemlig galaksehoper. Teleskopene VLT og NTT samt andre observatorier over hele verden og i rommet deltar i XXL-prosjektet, som er en av de største kartlegginger av galaksehoper som noensinne er foretatt.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Gjensyn med merkelig kosmisk kollisjon (09.12.15)
De spektakulære etterdønningene etter en 360 millioner år gammel kosmisk kollisjon er avbildet i all sin prakt på nye observasjoner fra ESOs Very Large Telescope. Blant de spredte restene er en mystisk ung dverggalakse. Objektet gir forskere en unik mulighet til å lære mer om denne typen galakser, som forventes å være tallrike i det tidlige univers, men som vanligvis er for lyssvake og fjerne til å kunne observeres med dagens teleskoper.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
VISTA oppdaget universets tidligste monstergalakser (18.11.15)
ESOs kartlegginsteleskop VISTA har funnet en horde av tidligere ukjente massive galakser som eksisterte da universet var i sin spede barndom. Den store fangsten har for første gang gitt astronomer klarhet i eksakt når slike monstergalakser først dukket opp.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Lysende ring rundt zombiestjerne (11.11.15)
Restene etter en skjebnesvanger vekselvirkning mellom en død stjerne og en omkretsende asteroide har nå for første gang blitt grundig undersøkt av et internasjonalt astronomteam. Observasjonene, utført med Very Large Telescope ved ESOs Paranal-observatorium i Chile, gir oss dessuten et innblikk i skjebnen til vårt eget solsystem.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
En kosmisk kullsekk i Sørkorset (14.10.15)
Mørke flekker skygger for et stjernebestrødd himmelområde på dette nye bildet fra ESOs La Silla-observatorium i Chile. De sorte regionene tilhører en enorm mørk tåke kalt Kullsekken, som enkelt kan sees med det blotte øye fra den sørlige himmelhalvkule. Om millioner av år vil deler av denne himmelske kullsekken antennes og gi oppgav til mengder av nyfødte stjerner.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Mystiske krusninger suser gjennom støvskive rundt stjerne (07.10.15)
Ved hjelp av bilder fra ESOs Very Large Telescope og Romteleskopet Hubble har astronomer oppdaget merkelige strukturer i støvskiven som omgir den nærliggende stjernen AU Microscopii. Det bølgelignende mønsteret i skiven beveger seg meget raskt og ligner ingenting man noensinne har observert eller forutsett tidligere. Fenomenets opprinnelse og sanne natur er foreløpig en gåte for forskerne.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Astronomer studerer universets langsomme død (10.08.15)
Ved å undersøke mer enn 200 000 galakser har astronomer målt energien som genereres i et stort område av verdensrommet. Det omfattende kartleggingsprosjektet bekrefter at energien som frigjøres i dag, bare er omtrent halvparten av hva den var for to milliarder år siden. Den avtagende trenden i energiutsendelsen skjer dessuten på alle bølgelengder fra ultrafiolett til infrarødt. Universet dør – sakte, men sikkert.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Gjenferdet av en døende stjerne (05.08.15)
Denne lysende boblen midt i verdensrommets mørke vakuum kan virke mystisk, men er i virkeligheten et vakkert eksempel på et velkjent astronomisk fenomen – en planetarisk tåke, altså restene etter en døende stjerne. Bildet er det beste som så langt er tatt av den lite kjente stjernetåken ESO 378-1. Observasjonene er gjort med ESOs Very Large Telescope i det nordlige Chile.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Litium identifisert i eksploderende stjerne for første gang (29.07.15)
For første gang er grunnstoffet litium funnet i materialet som en nova har slynget ut. Observasjoner av Nova Centauri 2013 kan hjelpe forskere å oppklare et stort mysterium, nemlig hvorfor så mange unge stjerner inneholder mer enn forventet av dette grunnstoffet. Det nye funnet bidrar med en viktig brikke i forståelsen av vår galakses kjemiske utvikling, og er et stort skritt framover for astronomer som forsker på mengdeforholdet mellom de ulike grunnstoffer i Melkeveiens stjerner.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ALMA med unik observasjon av galaksedannelse i det tidlige univers (22.07.15)
Astronomer har brukt ALMA-teleskopet for å identifisere de mest fjerntliggende skyer av stjernedannende gass som noensinne er funnet i vanlige galakser i det tidlige univers. Takket være de nye observasjonene kan forskere nå få innblikk i hvordan de første galaksene ble til og hvordan de blåste vekk den kosmiske «disen» i den såkalte reionisasjonsepoken. Dette er første gang slike galakser sees som mer enn bare lyssvake flekker.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Jupitertvilling oppdaget rundt soltvilling (15.07.15)
Astronomer har ved hjelp av ESOs 3,6-metersteleskop identifisert en planet som både ligner på Jupiter og kretser i samme avstand fra moderstjernen sin, den sollignende stjernen HIP 11915. Ifølge gjeldende teorier spiller dannelsen av massive planeter en viktig rolle for planetsystemenes utvikling og endelige utforming. Eksistensen av en klode med omtrent samme masse og omløpsbane som Jupiter rundt en sollignende stjerne åpner muligheten for at dette fjerne solsystemet kan ligne vårt eget.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Ny, stor himmelkartlegging skal kaste lys over mørk materie (09.07.15)
Forskere har sluppet de første resultater fra en ny og omfattende kartlegging av mørk materie med ESOs VLT Survey Telescope (VST) ved Paranal-observatoriet i Chile. Med KiDS-kartleggingen vil astronomer kunne gjøre nøyaktige målinger av mørk materie og mørk energi og studere strukturen til galaksehaloer og utviklingen til galakser og galaksehoper. De første resultatene fra KiDS viser hvordan egenskapene til de observerte galaksene påvirkes av de enorme, men usynlige klumper av mørk materie som omgir dem.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Universets kraftigste eksplosjoner drives av universets sterkeste magneter (08.07.15)
Observasjoner gjort ved ESOs observatorier på La Silla og Paranal har for første gang demonstrert en sammenheng mellom et svært langvarig utbrudd av gammastråling og en usedvanlig lyssterk supernovaeksplosjon. I strid med hva astronomene forventet, viser dataene at supernovaen ikke fikk sin energi fra radioaktivt henfall, men i stedet var drevet av supersterke magnetfelter omkring et eksotisk objekt kalt en magnetar.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
I hjertet av en gammel kjempe (01.07.15)
Denne fargesprakende ansamlingen av stjerner og lysende gass er fotografert med 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Atacamaørkenen i Chile. Bildet viser den unge åpne stjernehopen NGC 2367, som ligger i sentrum av en enorm, gammel struktur i Melkeveiens ytterkanter.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Rekordskarpt bilde av Einstein-ring i det fjerne univers (08.06.15)
ALMA-observatoriet har produsert et fantastisk detaljert bilde av en svært fjern gravitasjonslinset galakse. Gravitasjonslinseeffekten gjør at vi observerer et forstørret bilde av galaksens stjernedannelsesområder, og aldri før har man sett detaljer på dette nivået i et så fjernt objekt. De nye observasjonene, som er betydelig mer detaljerte enn det Romteleskopet Hubble kan oppnå, avslører regioner med stjernedannelse som kan minne om forvokste versjoner av Oriontåken i vår egen galakse.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Kosmisk feiring med bobler (27.05.15)
I den mest lyssterke regionen i den glødende tåken RCW 34 varmes hydrogengass kraftig opp av unge stjerner og brer seg ut gjennom den kaldere, omliggende gassen. Når den oppvarmede gassen når skyens ytterkant, spruter den ut i det tomme rom som vin fra en nysprettet champagneflaske. Astronomer kaller faktisk prosessen for champagnestrøm. Denne unge tåken har mer enn et par bobler å by på, for forskere ser tegn på at det har vært flere runder med stjernedannelse her.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Medusas grufulle skjønnhet (20.05.15)
Astronomer har brukt ESOs Very Large Telescope i Chile for å ta dette rekordskarpe portrettet av Medusa-tåken. Da stjernen i hjertet av tåken gikk over i pensjonisttilværelsen, kastet den av seg sine ytre gasslag og dannet denne fargerike kosmiske skyen. Bildet gir et innblikk i skjebnen til vår egen sol, som også kommer til å ende opp på denne måten.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Stjernehopenes mørke side (13.05.15)
Observasjoner med ESOs Very Large Telescope i Chile har avslørt en ny type "mørke" kulehoper omkring kjempegalaksen Centaurus A. Disse mystiske objektene ser ut som vanlige kuleformede stjerneansamlinger, men inneholder mye mer masse. Massen kan utgjøres av uventede store mengder mørk materie eller massive sorte hull, skjønt ingen av delene er forventet eller forstått.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Kjempegalakser dør innenfra og ut (16.04.15)
Astronomer har for første gang gjort rede for hvordan stjernedannelsen sluknet i "døde" galakser for flere milliarder år siden. Tre milliarder år etter Big Bang produserte disse galaksene fortsatt stjerner i ytterkantene, men ikke lenger i sitt indre, ifølge nye data fra ESOs Very Large Telescope og Hubble-teleskopet. Stansen i stjernedannelsen ser ut til å ha begynt i kjernen til galaksene og så spredt seg til de ytre delene.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ALMA avslører ekstremt kraftig magnetfelt nær supermassivt sort hull (16.04.14)
ALMA har avdekket et rekordkraftig magnetfelt svært nær hendelseshorisonten til et supermassivt sort hull. Dette nye funnet hjelper astronomer med å forstå oppbygningen til og dannelsen av disse massive monstrene som holder til i hjertet av de fleste galakser. Det gir også innsikt i plasmajetene som ofte skytes ut i voldsomme hastigheter fra polområdene.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Kanskje er mørk materie ikke helt mørk likevel (15.04.15)
For første gang kan mørk materie være observert å vekselvirke med annen mørk materie på andre måter enn via gravitasjonskraften. Observasjoner av kolliderende galakser, utført med ESOs Very Large Telescope og NASA/ESAs Hubble-teleskop, har gitt astronomer de første hint om hva denne mystiske ingrediensen i universet kan være.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Komplekse organiske molekyler oppdaget i ungt stjernesystem (08.04.15)
For første gang har astronomer identifisert komplekse organiske molekyler, livets kjemiske byggesteiner, i en protoplanetarisk skive rundt en ung stjerne. Oppdagelsen er gjort med Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) og bekrefter at forholdene som lå til grunn for Jordas og Solas skapelse, ikke er unike i universet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Nye bevis for stort urhav på Mars (05.03.15)
Ifølge ny forskning hadde Mars opprinnelig et hav som inneholdt mer vann enn Nordishavet på Jorda og som dekket en større del planetens overflate enn Atlanterhavet gjør på vår klode. Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope og andre teleskoper har et internasjonalt forskerteam gjennom en seksårsperiode overvåket atmosfæren til Mars og kartlagt egenskapene til vannet i ulike deler av planetatmosfæren.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
En bråmoden galakse i et ungt univers (02.03.15)
Astronomer har for første gang identifisert støv i en svært fjern stjernedannende galakse. Det kan tyde på at galakser utviklet seg overraskende raskt i tiden etter Big Bang. Forskerteamet brukte ALMA for å registrere den svake gløden fra kaldt støv i A1689-zD1, en av de fjerneste galakser som noen gang er observert, mens avstandsbestemmelsen ble utført med ESOs Very Large Telescope.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Et tredimensjonalt dypdykk i universet (26.02.15)
Takket være MUSE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope har astronomer konstruert det hittil beste tredimensjonale kart over det fjerne univers. Etter å ha stirret på en ørliten himmelregion kalt Hubble Deep Field South i bare 27 timer, kunne forskerne bestemme avstandene, bevegelsene og andre fysiske egenskaper til langt flere galakser enn man har klart i tidligere studier. De nye observasjonene avslørte dessuten objekter som Hubble-teleskopet ikke var i stand til å se.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Mysteriet med den forsvunne dvergen (18.02.15)
Astronomer har brukt det nye SPHERE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope for å lete etter en brun dverg man mente kretset rundt den uvanlige dobbeltstjernen V471 Tauri. Men forskerne fant ingenting, til tross for at SPHERE-bildene er de beste som noensinne er tatt av omgivelsene til dette interessante objektet. Forklaringen på dobbeltstjernens snodige oppførsel var eksistensen av en omkretsende brun dverg, men når sistnevnte viser seg ikke å eksistere, betyr det at gåten fortsatt er uløst.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Stjernepar dømt til undergang (09.02.15)
Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope og teleskoper på Kanariøyene har astronomer identifisert to overraskende massive stjerner i hjertet av den planetariske tåken Henize 2-428. Stjernene kretser rundt hverandre i stadig tettere baner, og når de omsider smelter sammen om ca. 700 millioner år, vil totalmassen være stor nok til å skape en enorm supernovaeksplosjon.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
VISTA-teleskopet ser tvers gjennom Melkeveien (04.02.15)
På dette nye bildet fra ESOs VISTA-teleskop ser vi den berømte Trifidetåken i et nytt og uvanlig lys. Ved å observere i infrarødt lys kan astronomer se gjennom de støvfylte sentrale delene av Melkeveien og avdekke objekter som tidligere har vært skjult. Bare i dette ørlille utsnittet har forskere oppdaget to ukjente og svært fjerne cepheide-stjerner, som ligger bak Trifidetåken. Dette er de første variable stjerner av denne typen som er funnet den på andre siden av galaksens kjerneområde.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Monsterets skumle gap (28.01.15)
Kometglobulen med navnet CG4 framstår på dette portrettet fra ESOs Very Large Telescope som en åpen kjeft på et fryktinngytende, himmelsk monster. Selv om objektet stråler i all sin prakt på dette nye bildet, er det egentlig en meget lyssvak tåke som er vanskelig å observere. CG4s sanne natur er fortsatt et mysterium for astronomene.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Ny planetjeger på plass på Paranal (14.01.15)
Next-Generation Transit Survey (NGTS) har gjort sine første observasjoner ved ESOs Paranal-observatorium i Chile. Prosjektet skal lete etter planeter ved hjelp av passasjemetoden, altså tilfeller der kloder passerer foran moderstjernen sin og således svekker stjernelyset nok til at følsomme instrumenter kan registrere det. Søket vil i hovedsak bli rettet mot planeter på størrelse med Neptun eller mindre, med diametre mellom to og åtte ganger Jordas.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Hvor ble det av alle stjernene? (07.01.15)
Det kan se ut som om det mangler en hel del stjerner på dette nye bildet fra ESOs La Silla-observatorium i Chile. Det mørke hullet i det ellers så rikholdige stjernefeltet er ikke en åpning, men derimot en himmelregion fylt av gass og støv. Denne mørke skyen kalles LDN 483, en forkortelse for Lynds Dark Nebula 483. Det er i områder som dette framtidens stjerner fødes.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Kvasarer peker i samme retning selv om de er adskilt av milliarder av lysår (19.11.14)
Nye observasjoner med ESOs Very Large Telescope har avslørt snodige opplinjeringer i det kosmiske spindelvevet som utgjør universets storskalastruktur. Et forskerteam har i et utvalgt av kvasarer oppdaget at rotasjonsaksene til de sentrale supermassive sorte hullene peker i samme retning selv om kvasarene ligger flere milliarder lysår fra hverandre. Teamet fant dessuten ut at rotasjonsaksene synes å innrette seg langs de gigantiske kosmiske trådene som kvasarene befinner seg i.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Multikunstneren MUSE studerer galaktisk kollisjon (10.11.14)
Det nye MUSE-instrumentet på ESOs Very Large Telescope har gitt forskere et unikt innblikk i et spektakulært kosmisk sammenstøt. De nye observasjonene viser for første gang bevegelsen til gass som presses ut av galaksen ESO 137-001 idet den i høy hastighet farer inn i en enorm galaksehop. Resultatene er nøkkelen til å løse det langvarige mysteriet om hvorfor galakser i galaksehoper plutselig slutter å danne nye stjerner.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Revolusjonerende ALMA-bilde viser hvordan planeter blir til (05.11.14)
Dette nye bildet fra ALMA avdekker utrolige detaljer som aldri tidligere er sett i en planetdannende skive omkring en ung stjerne. Observasjonene er de første som er gjort med ALMA i sin nesten endelige konfigurasjon, og bildet er det skarpeste som noensinne er tatt på submillimeter-bølgelengder. De nye resultatene er et enormt skritt framover i studiet av hvordan protoplanetariske skiver utvikler seg og hvordan planeter blir til.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Eksozodiakallys – ny utfordring når jordtvillinger skal avbildes (03.11.14)
Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope Interferometer har et internasjonalt astronomteam oppdaget såkalt eksozodiakallys nær den beboelige sonen rundt ni nære stjerner. Eksozodiakallys er stjernelys reflektert fra støv dannet ved asteroidekollisjoner og fordamping av kometer. Tilstedeværelsen av store menger støv i de indre regionene rundt enkelte stjerner kan komplisere direkte avbildning av jordlignende planeter i framtiden.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Planetdannende livline oppdaget i dobbeltstjernesystem (29.10.14)
Takket være ALMA har forskere for første gang observert gass som strømmer fra en massiv ytre skive og innover mot de indre delene av et dobbeltstjernesystem. Gasstrømmen er trolig ansvarlig for å opprettholde en annen og mindre skive med planetdannende materiale, som ellers ville ha forsvunnet for lenge siden. Ettersom halvparten av alle sollignende stjerner er født i dobbeltstjernesystemer, vil dette nye funnet ha store konsekvenser for den videre jakten på eksoplaneter.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Polen blir medlem av European Southern Observatory (28.10.14)
I dag undertegnet Polens vitenskaps- og utdanningsminister, professor Lena Kolarska-Bobińska, en avtale som skal gjøre landet til medlem av European Southern Observatory (ESO) – verdens mest produktive bakkebaserte observatorium. ESO ser fram til å få Polen som nytt medlem, noe som vil skje så snart tiltredelsesavtalen er ratifisert.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
To kometfamilier funnet rundt nær stjerne (22.10.14)
Astronomer har brukt HARPS-instrumentet ved ESOs La Silla-observatorium for å gjennomføre den hittil mest komplette studie av eksokometer, altså kometer rundt en annen stjerne. Teamet har undersøkt nesten 500 slike objekter i bane rundt stjernen Beta Pictoris og oppdaget at de tilhører to helt ulike familier: gamle eksokometer, som har gjort flere passasjer nær moderstjernen, og yngre og mer aktive eksokometer, som trolig stammer fra et større objekt som nylig har gått i oppløsning.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Snodig stjernedannelse i galaktisk metropol (15.10.14)
Astronomer har brukt APEX-teleskopet for å undersøke en enorm galaksehop som er i ferd med å dannes i det tidlige univers. De har oppdaget at mye av stjernedannelsen er skjult av støv og dessuten foregår på helt uventede steder. Dette er første gang forskere har lykkes i å få fullstendig overblikk over stjernedannelsen i et slikt objekt.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Villender tar til vingene i åpen stjernehop (01.10.14)
En vakker ansamling blå stjerner i stjernebildet Skjoldet er her avbildet med 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Dette er en av de mest rikholdige åpne stjernehoper astronomene kjenner til. Objektet heter Messier 11, men er også kjent som NGC 6705 og Villandhopen.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Skivegalaksers voldsomme opphav undersøkt av ALMA (17.09.14)
I tiår har astronomer trodd at galaksekollisjoner vanligvis ender opp med dannelsen av elliptiske galakser. Ved hjelp av ALMA og en rekke andre radioteleskoper har forskere nå for første gang funnet direkte bevis for at sammenstøt mellom galakser i stedet kan gi opphav til skivegalakser, og at dette utfallet faktisk er ganske vanlig. Denne overraskende oppdagelsen kan forklare hvorfor det finnes så mange spiralgalakser som Melkeveien i universet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Kulehopen Messier 54 og litiummysteriet (10.09.14)
På dette 280-megapikselbildet fra ESOs Paranal-observatorium sees en enorm ansamling av stjerner kalt Messier 54. Denne kulehopen ligner de mange andre slike objekter vi ser på himmelen, men den byr på en overraskelse. Messier 54 hører nemlig ikke til Melkeveien, men er del av en liten satellittgalakse ved navn Sagittarius-dverggalaksen. Dette faktum har gitt astronomer muligheten til å teste hvorvidt også stjerner utenfor Melkeveien inneholder merkelig lave nivåer av grunnstoffet litium.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Kosmisk værmelding: Mørke skyer vil avløses av solskinn (03.09.14)
Lupus 4, en edderkoppformet flekk av gass og støv, skygger for bakgrunnsstjerner som en mørk sky på en stjerneklar nattehimmel. Lokale fortetninger i materialet inni skyer som Lupus 4 vil imidlertid med tiden gi opphav til nye stjerner og bringe lys der det før hersket mørke. Dette nye bildet på hele 250 megapiksler er tatt ved ESOs La Silla-observatorium i Atacamaørkenen i Chile.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Er mysteriet rundt dannelsen av magnetarer løst? (14.05.14)
Magnetarer er underlige, supertette og supermagnetiske rester etter supernovaeksplosjoner. Ved hjelp av observasjoner med ESOs Very Large Telescope (VLT) har et europeisk astronomteam trolig funnet stjernekompanjongen til en magnetar for første gang. Oppdagelsen hjelper forskerne å forklare hvordan magnetarer dannes – noe som har vært en gåte i over 35 år – og hvorfor forløperen til magnetaren det er snakk om her, ikke kollapset til et sort hull slik teoriene forutsier.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Eksoplanets døgnlengde målt for første gang (30.04.14)
Takket være ESOs Very Large Telescope (VLT) har astronomer for første gang klart å bestemme hvor raskt en eksoplanet roterer. Rotasjonshastigheten til Beta Pictoris b er mye større enn hos planetene i vårt solsystem. Planetens ekvator snurrer rundt i nesten 100 000 km/t, noe som gir en døgnlengde på kun åtte timer. Resultatene viser at sammenhengen vi ser i vårt solsystem mellom masse og rotasjon, også gjelder for planeter rundt andre stjerner.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
En studie i rødt (16.04.14)
En hydrogensky kalt Gum 41 er hovedmotivet i dette nye bildet fra ESOs La Silla-observatorium i Chile. Varme, unge og lyssterke stjerner i midten av denne lite kjente tåken sender ut energirik stråling som får den omliggende hydrogengassen til å gløde med en karakteristisk rødfarge.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Tilfeldig møte skaper himmelsk diamantring (09.04.14)
Astronomer har ved hjelp av ESOs Very Large Telescope i Chile knipset dette iøynefallende bildet av den planetariske stjernetåken PN A66 33, bedre kjent som Abell 33. Tåken ble til da en aldrende stjerne blåste vekk sine ytre gasslag og dannet en vakker blå boble. Tilfeldigvis ligger en forgrunnsstjerne langs samme synslinje og skaper et motiv som er slående likt en diamantring. Dette kosmiske smykket er uvanlig symmetrisk og framstår som en nesten perfekt sirkel på himmelen.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Galaktisk seriemorder (02.04.14)
Dette nye, detaljerte bildet fra ESOs La Silla-observatorium i Chile viser galaksen NGC 1316 og dens mindre nabo NGC 1317. Selv om objektene ligger forholdsvis nære hverandre i rommet, har de svært ulike forhistorier. Den lille spiralgalaksen NGC 1317 virker å ha levd et rolig liv, mens NGC 1316 har slukt flere andre galakser og har arr som bevis på de voldsomme slagene den har utkjempet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Første ringsystem rundt asteroide (26.03.14)
Observasjoner fra flere steder i Sør-Amerika, inkludert ESOs La Silla-observatorium, har til alles overraskelse avdekket at den fjerne asteroiden Chariklo omgis av to smale ringer. Fra før av kjenner man til bare fire andre solsystemobjekter med ringer – gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Chariklo er det femte og desidert minste objektet som har denne egenskapen. Ringenes opprinnelse er et mysterium, men de kan stamme fra en kollisjon som senere gav opphav til en skive med restmateriale rundt asteroiden.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
VLT observerer rekordstor gul hyperkjempe (12.03.14)
ESOs Very Large Telescope Interferometer har avdekket en enorm gul stjerne som plasserer seg på topp 10-listen over de største stjerner som noensinne er oppdaget. Denne hypergiganten har en diameter drøyt 1300 ganger større Solas og tilhører et tett dobbeltstjernesystem hvor de to komponentene faktisk berører hverandre. Observasjoner som strekker seg over seksti år, enkelte utført av amatørastronomer, tyder dessuten på at dette sjeldne og forbløffende objektet inne i en meget kortvarig livsfase preget av raske endringer.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Kometkrasj forklarer mystisk gassklump rundt ung stjerne (06.03.14)
Takket være det nye ALMA-teleskopet i Chile kan astronomer i dag offentliggjøre oppdagelsen av en uventet gassklump av karbonmonoksid i den støvete skiven som omgir stjernen Beta Pictoris. Funnet er overraskende ettersom slik gass raskt brytes ned av stjernelys. Et eller annet – sannsynligvis hyppige kollisjoner mellom små, isete objekter som kometer – må sørge for at gassen kontinuerlig etterfylles.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
MUSE åpner øynene (05.02.14)
Et nytt, innovativt instrument kalt MUSE (Multi Unit Spectroscopic Explorer) er installert på ESOs Very Large Telescope (VLT) ved Paranal-observatoriet i Chile. MUSE har observert fjerne galakser, lyssterke stjerner og andre testobjekter i løpet av sin første og meget vellykkede observasjonsperiode.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Diamanter i Skorpionens hale (19.02.14)
Dette nye, høyoppløste portrettet av den lyssterke stjernehopen Messier 7 er tatt ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Messier 7 er en av de mest iøynefallende åpne stjernehoper og kan enkelt sees med det blotte øye nær halen av Skorpionen. Objektet er av stor interesse for forskere som studerer stjerners utvikling.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
En asteroides anatomi (05.02.14)
Ved hjelp av ESOs New Technology Telescope (NTT) har astronomer for første gang funnet bevis for at asteroider kan ha en meget variert indre struktur. Svært presise målinger har avslørt at ulike deler av asteroiden Itokawa har forskjellig tetthet, noe som kan gi svar på hvordan den ble dannet. Å finne ut hva som ligger under overflaten av asteroider kan også kaste lys over hva som skjer når legemer i solsystemet kolliderer, og gi hint om hvordan planeter blir til.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Første kart over været på brun dverg (29.01.14)
Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har astronomer konstruert det første kart noensinne over været på overflaten av den nærmeste brune dverg man kjenner til. Et internasjonalt team har kartlagt de mørke og lyse flekkene på WISE J104915.57-531906.1B, bedre kjent under det uformelle navnet Luhman 16B. Dette er en av to nylig oppdagede brune dverger som danner et par kun seks lysår unna oss.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Smakebit fra kosmisk skattekiste (22.01.14)
Kartleggingsteleskopet VST (VLT Survey Telescope) ved ESOs Paranal-observatorium har tatt dette nye og svært detaljerte portrettet av Lagunetåken. Denne enorme skyen av gass og støv produserer lyssterke stjerner i et forrykende tempo og er hjem til flere unge stjernehoper. Bildet er på hele 184 megapiksler og utgjør en liten del av kun én av de elleve offentlige himmelkartlegginger som nå utføres med ESOs teleskoper. Prosjektene vil etterlate en stor arv av fritt tilgjengelige data som det astronomiske fellesskap vil ha nytte av i mange tiår framover.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Første planet funnet rundt soltvilling i stjernehop (15.01.14)
Astronomer har ved hjelp av ESOs planetjeger HARPS og andre teleskoper oppdaget tre planeter som kretser rundt stjerner i hopen Messier 67. Selv om astronomer per i dag kjenner til over tusen bekreftede planeter utenfor vårt eget solsystem, har kun en håndfull blitt funnet i stjernehoper. En av disse nye eksoplanetene går i bane rundt en sjelden soltvilling – en stjerne som er nesten identisk med Sola.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ALMA fant støvfabrikk i supernovarest (06.01.14)
Nye observasjoner med Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) har for første gang avdekket enorme mengder nydannet støv i restene etter en nylig supernova. Hvis en betydelig andel av dette støvet overlever den farlige reisen ut i det interstellare rom, kan det forklare hvorfor mange galakser har et støvete, mørkt utseende.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Planetarium og besøkssenter donert til ESO (03.12.13)
Et planetarium og besøkssenter er donert til ESO av Klaus Tschira-stiftelsen, som vil finansiere hele byggeprosessen. Senteret vil by besøkende på storslåtte astronomiske opplevelser, og skal oppføres i nærheten av ESOs hovedkvarter i Garching utenfor München i Tyskland.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Liv og død i Store magellanske sky (27.11.13)
Store magellanske sky er en av våre nærmeste nabogalakser. Astronomer har nå tatt i bruk ESOs Very Large Telescope for å utforske en av dens mindre kjente regioner. Dette nye bildet viser intrikate skyer av gass og støv formet av intense stjernevinder fra nyfødte stjerner. Vi finner også bevis for tidligere stjernedød i form av trådlignende strukturer skapt i en voldsom supernovaeksplosjon.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Unge stjerner maler spektakulært himmellandskap (13.11.13)
Astronomer ved ESO har tatt det hittil beste bildet av de merkelige skyene som omgir stjernehopen NGC 3572. Bildet viser hvordan stjernevindene fra varme, unge stjerner har formet omliggende gass- og støvskyer til bobler, buer og underlige strukturer kalt elefantsnabler. De mest lyssterke medlemmene av stjernehopen er mye tyngre enn Sola og vil ende sine korte, intense liv i voldsomme supernovaeksplosjoner.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO feirer 50 års samarbeid med Chile (06.11.13)
På denne dag for 50 år siden startet et svært fruktbart samarbeid mellom ESO og Chile. Gjennom partnerskapet har europeisk og chilensk astronomi flyttet grensene for vitenskap, teknologi og kultur framover og inn i framtiden. ALMA, det største astronomiprosjekt i verden til dags dato, er nettopp ferdigstilt, og nå står neste store ESO-plan for tur, nemlig kjempeteleskopet European Extremely Large Telescope (E-ELT).
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Chile overfører land til ESO for bygging av monsterteleskopet E-ELT (28.10.13)
Under en seremoni i går ved ESOs Paranal-observatorium i den chilenske Atacamaørkenen overleverte Chiles president, Sebastián Piñera, nylig signerte juridiske dokumenter som sier at den chilenske regjering vil overføre landområder rundt Cerro Armazones til ESO. Cerro Armazones, et 3060 meter høyt fjell 20 kilometer fra ESOs Very Large Telescope, vil bli tilholdssted for det kommende European Extremely Large Telescope (E-ELT).
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ALMA studerer jeter fra enorme sorte hull (16.10.13)
To internasjonale astronomteam har ved hjelp av det kraftige ALMA-observatoriet (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) sett nærmere på jeter fra enorme sorte hull i sentrum av galakser og observert hvordan de påvirker sine omgivelser. Det ene teamet har tatt det beste bildet hittil av molekylær gass omkring et nærliggende og rolig sort hull, mens det andre har fått et uventet glimt av foten på en kraftig jet knyttet til et fjerntliggende sort hull.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
En nærmere titt på Toby jug-tåken (09.10.13)
ESOs Very Large Telescope (VLT) har tatt et vakkert og detaljert portrett av Toby jug-tåken, en sky av gass og støv som omgir en rød kjempestjerne. Stjernetåkens engelske kallenavn henspeiler på objektets karakteristiske form, som kan minne om en liten kanne med hank.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Siste antenne overrakt ALMA-observatoriet (01.10.13)
Den 66. og dermed siste antennen til ALMA-prosjektet (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) har nettopp blitt levert til ALMA-observatoriet. Den 12 meter store parabolantennen er bygget av det europeiske AEM-konsortiet, som nå har avlevert totalt 25 europeiske antenner – for øvrig den største ESO-kontrakt til dags dato.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Stjernedannelsens kalde glød (25.09.13)
Et nytt instrument kalt ArTeMiS er blitt installert på APEX (Atacama Pathfinder Experiment), et 12-meters teleskop som holder til 5100 moh. i Atacamaørkenen i Chile. APEX er et nyttig verktøy for astronomer siden det opererer på millimeter- og submillimeterbølgelengder, det vil si området i det elektromagnetiske spektrum mellom infrarødt lys og radiobølgelengder. Det nye kameraet har bestått alle innledende tester og har allerede levert et spektakulært bilde av Kattepotetåken.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Unge stjerner koker i Reketåken (18.09.13)
De vakre gasskyene på dette nye bildet er en gigantisk stjernefødestue som har fått kallenavnet Reketåken. Bildet på hele 465 megapiksler kommer fra kartleggingsteleskopet VST ved ESOs Paranal-observatorium i Chile og er trolig det skarpeste som noensinne er tatt av dette objektet. Blant stjernetåkens lysende gasskyer sees en rekke klynger med varme og nyfødte stjerner.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Peanøtten i hjertet av galaksen vår (12.09.13)
To astronomteam har brukt data fra ESOs teleskoper til å lage det hittil beste tredimensjonale kart over Melkeveiens sentrale utbulning. De har funnet ut at den indre regionen fra visse vinkler kan minne om en peanøtt eller bokstaven X. Den snodige formen ble kartlagt ved hjelp av data fra ESOs kartleggingsteleskop VISTA og målinger av bevegelsene til flere hundre svært lyssvake stjerner i den sentrale utbulningen.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Planetariske tåker med snodig orientering på himmelen (04.09.13)
Astronomer har brukt ESOs New Technology Telescope og NASA/ESAs Hubble-teleskop for å studere mer enn hundre planetariske stjernetåker i Melkeveiens sentralområde. Mange av tåkene ligner sommerfugler, og forskerne har funnet ut at disse ser ut til å ha en foretrukket retning i rommet. Det er et mystisk og overraskende resultat gitt objektenes ulike forhistorie og egenskaper.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Solas eldste tvilling er funnet (28.08.13)
Et team astronomer har brukt ESOs Very Large Telescope for å identifisere og studere den eldste soltvilling man så langt kjenner til. Stjernen HIP 102152 ligger 250 lysår fra Jorda og ligner mer på Sola enn noen annen soltvilling, bortsett fra at den er nesten fire milliarder år eldre. Takket være de nye observasjonene har man for første gang kunnet påvise en klar sammenheng mellom alderen og litiuminnholdet til en stjerne. I tillegg antyder dataene at HIP 102152 kan ha steinplaneter i bane rundt seg.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ALMA studerer dramatisk stjernefødsel (20.08.13)
Ved hjelp av ALMA (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) har astronomer tatt et dramatisk nærbilde av materiale som strømmer vekk fra en nyfødt stjerne. Ved å undersøke lyset som sendes ut av karbonmonoksidmolekyler i et objekt kalt Herbig-Haro 46/47, har forskere oppdaget at disse hurtige gassutstrømningene, eller jetene, er enda mer energetiske enn tidligere antatt. De svært detaljerte bildene har dessuten avdekket en tidligere ukjent jet, som peker i en helt annen retning enn de andre.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Et umake par (07.08.13)
ESOs Very Large Telescope har avbildet et interessant stjernedannelsesområde i Store magellanske sky, en av Melkeveiens satellittgalakser. Bildet viser to snodige skyer av glødende gass: rødlige NGC 2014 og dens blå nabo NGC 2020. Selv om de er svært forskjellige, er begge formet av kraftige partikkelvinder fra ekstremt varme nyfødte stjerner. Stjernene sender dessuten ut intens stråling som får gassen til å lyse kraftig.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Voldsom stjernedannelse truer framtidige stjernegenerasjoner (24.07.13)
Nye observasjoner med ALMA-teleskopet i Chile har avslørt hvordan intens stjernedannelse kan blåse gass ut av en galakse og frarøve framtidige stjerner brenselet de trenger for å fødes og vokse. De dramatiske bildene viser enorme mengder molekylær gass som kastes vekk fra stjernedannende områder i den nærliggende Sculptorgalaksen. Studien bidrar til å forklare hvorfor det finnes så få svært massive galakser i universet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Snø i et ungt planetsystem (18.07.13)
For første gang har astronomer observert en snøgrense i et fjerntliggende planetsystem på babystadiet. Snøgrensen som er funnet i skiven omkring den sollignende stjernen TW Hydrae, vil lære oss mer om hvordan planeter og kometer dannes og hvilke faktorer som er avgjørende for sammensetningen deres. Funnet gir dessuten forskerne innsikt i vårt eget solsystems historie.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Gassky sønderslitt av sort hull (17.07.13)
ESOs Very Large Telescope har for første gang noensinne observert en gassky som rives i stykker av det supermassive sorte hullet i sentrum av galaksen vår. Skyen er nå strukket ut så mye at fronten har passert banepunktet nærmest det sorte hullet og er på vei vekk fra det i mer enn 10 millioner km/t, mens halen på skyen fortsatt faller innover mot det usynlige monsteret.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Fosterundersøkelse med ALMA avdekker gryende monsterstjerne (10.07.13)
Nye observasjoner med Atacama Large Millimeter/submillimeter array (ALMA) har avdekt en monsterstjerner som er i ferd med å dannes inni en mørk sky. Det er funnet en stjernelivmor med over 500 ganger Solas masse – den største man har sett i Melkeveien noensinne – og den vokser faktisk fortsatt. Observasjonene viser også at stjernefosteret inni skyen forsyner seg grådig av materiale som faller innover. Skyen ventes å produsere en svært lyssterk stjerne opptil 100 ganger mer massiv enn Sola.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Kosmisk lyskaster tar fråtsende galakse på fersken (04.07.13)
Astronomer har ved hjelp av ESOs Very Large Telescope oppdaget en fjern galakse som mesker seg med nærliggende gass. Gassen faller inn mot galaksen i enorme strømmer, og disse bidrar til både stjernedannelse og galaksens rotasjon. Funnet er det beste direkte observasjonelle bevis så langt til støtte for teorien om at galakser tiltrekker seg og sluker omliggende materiale for å vokse og danne stjerner.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Tre planeter i den beboelige sonen rundt nærliggende stjerne (26.06.13)
Nye observasjoner av stjernen Gliese 667C, kombinert med eksisterende data fra HARPS-instrumentet på ESOs 3,6-metersteleskop i Chile, har avdekket et solsystem med minst seks planeter. Hele tre av disse er såkalte superjorder som ligger i et område rundt moderstjernen der flytende vann kan eksistere, hvilket betyr at det kan finnes liv der. Dette er første gang astronomer har funnet et solsystem med en fullpakket beboelig sone.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Støvete overraskelse omkring gigantisk sort hull (20.06.13)
ESOs VLTI-interferometer har gjort de mest detaljerte observasjoner noensinne av støv rundt et enormt sort hull i midten av en aktiv galakse. Man ventet at alt støvet ville ligge i et smultringformet område rundt det sorte hullet, men astronomene oppdaget at det også finnes store mengder støv over og under denne regionen. Observasjonene viser at støv farer vekk fra det sorte hullet i form av en kald vind. Det er et overraskende funn, som utfordrer dagens teorier og lærer oss mer om hvordan supermassive sorte hull utvikler seg og vekselvirker med sine omgivelser.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Ny type variable stjerner oppdaget (12.06.13)
Astronomer har funnet en ny type variable stjerner ved hjelp av det sveitsiske Euler-teleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Forskerteamet gjorde oppdagelsen da de registrerte svært små lysstyrkevariasjoner hos enkelte medlemmer i en stjernehop. Observasjonene avslørte at stjernene hadde hittil ukjente egenskaper, som strider mot gjeldende teorier og reiser spørsmål om årsaken til variasjonene.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Kometfabrikk oppdaget med ALMA (06.06.13)
Astronomer har ved hjelp av ALMA-teleskopet (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) avbildet et område rundt en ung stjerne der støvpartikler kan vokse ved å klumpe seg sammen. Dette er første gang en slik støvfelle er tydelig observert og modellert. Studien løser et langvarig mysterium om hvordan støvpartiklene i skiver rundt stjerner vokser seg store nok til at de etter hvert kan danne kometer, planeter og andre steinlegemer.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Den letteste eksoplanet som hittil er avbildet? (03.06.13)
Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har et astronomteam fotografert et svakt objekt som beveger seg nær en lyssterk stjerne. Massen er beregnet til mellom fire og fem ganger Jupiters, noe som kan gjøre objektet til den minst massive planet som er direkte avbildet utenfor vårt eget solsystem. Oppdagelsen vil øke vår kunnskap om hvordan planetsystemer dannes og utvikler seg.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Diett med lite natrium gir stjerner interessant alderdom (29.05.13)
Ut fra gjeldende teorier vil en stjerne som Sola kaste vekk mye av atmosfæren sin når den nærmer seg slutten av livet. Men nye observasjoner av en enorm stjernehop, gjort med ESOs Very Large Telescope, viser at et flertall av de studerte stjernene faktisk aldri kom til dette livsstadiet. Forskerteamet fant også ut at mengden natrium i stjernene er en perfekt indikator på hvordan de ender sine liv.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: ESOs Very Large Telescope feirer 15-årsjubileum (23.05.13)
Med dette nye blinkskuddet av en spektakulær stjernefødestue feirer ESO at Very Large Telescope, verdens mest avanserte optiske instrument, har vært i drift i 15 år. Bildet avdekker tykke støvskyer som sees i silhuett mot en rosalysende gasståke kalt IC 2944. De mørke flekkene kan minne om dråper av blekk i en frisk jordbærcocktail, og er formet av intens stråling fra lyssterke, unge stjerner i nabolaget.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Orions skjulte flammer (15.05.13)
Et nytt, dramatisk bilde av kosmiske skyer i stjernebildet Orion avdekker noe som kan se ut som et brennende bånd på himmelen. Den oransje gløden representerer svak stråling fra kalde, interstellare støvkorn. Det menneskelige øye kan ikke se slik langbølget lys, men det kan det ESO-drevne APEX-teleskopet (Atacama Pathfinder Experiment) i Chile.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Et anarkistisk stjernedannelsesområde (02.05.13)
Det danske 1,5-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile har tatt et slående bilde av NGC 6559, et objekt som tydelig viser kaoset som hersker når stjerner fødes i interstellare skyer. Himmelområdet kan by på en rødlysende emisjonståke, en blå refleksjonståke og flere mørke absorbsjonståker.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Rekordtung pulsar gir Einstein rett – enn så lenge (25.04.13)
Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope og radioteleskoper verden over har astronomer oppdaget og studert et meget underlig stjernepar. Det består av den mest massive nøytronstjerne man kjenner til, og en omkretsende hvit dverg. Denne spesielle dobbeltstjernen gjør det mulig å teste Einsteins gravitasjonsteori – den generelle relativitetsteorien – på måter vi ikke har kunnet tidligere. De nye observasjonene passer så langt perfekt med forutsigelsene fra den generelle relativitetsteorien og stemmer ikke overens med enkelte alternative teorier.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: ALMA lokaliserer tidlige galakser i rekordfart (17.04.13)
Et astronomteam har brukt det nye ALMA-teleskopet (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) til å lokalisere over hundre av de mest aktive stjernedannende galakser i det tidlige univers. ALMA er så kraftig at i løpet av bare noen få timer ble det gjort like mange observasjoner av disse galaksene som samtlige lignende teleskoper verden over har utført i løpet av mer enn et tiår.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: En spøkelsesaktig grønn boble (10.04.13)
Et nytt fascinerende bilde fra ESOs Very Large Telescope (VLT) viser den grønne planetariske tåken IC 1295, som omgir en lyssvak og døende stjerne rundt 3300 lysår unna i stjernebildet Skjoldet. Bildet er det mest detaljerte som noensinne er tatt av denne stjernetåken.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Unge, hete og blå (27.03.13)
Denne glitrende ansamlingen av klare, blå lyskilder er stjernehopen NGC 2547, en gruppe nydannede stjerner i stjernebildet Seilet på den sørlige himmelhalvkule. Bildet er tatt med vidvinkelkameraet på 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Vakker spiralgalakse med svinnende supernova (21.03.13)
Rundt 35 millioner lysår fra Jorda, i stjernebildet Elven, ligger spiralgalaksen NGC 1637. I 1999 ble galaksens fredfulle utseende forstyrret av en meget lyssterk supernova. Astronomer som har studert etterdønningene etter kjempeeksplosjonen med ESOs Very Large Telescope ved Paranal-observatoriet i Chile, har gitt oss et flott portrett av denne relativt nærliggende galaksen.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: ALMA omskriver historien om universets mest intense stjernedannelsesperiode (13.03.13)
Observasjoner av ekstremt fjerne galakser med Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) viser at den heftigste perioden med stjernefødsler i universet fant sted mye tidligere enn antatt. I tillegg er det funnet vannmolekyler rekordlangt ut i kosmos. Resultatene er de seneste i en rekke oppdagelser fra det nye internasjonale ALMA-observatoriet, som ble innviet i dag.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Innvielsen av ALMA innvarsler ny æra av oppdagelser (13.03.13)
I en avsidesliggende del av de chilenske Andesfjellene ble Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) i dag offisielt innviet. Begivenheten markerer at alle de viktigste systemene til gigantteleskopet er ferdigstilt og at ALMA nå formelt er et fullverdig observatorium og ikke lenger et byggeprosjekt. ALMA er et samarbeid mellom Europa, Nord-Amerika og Øst-Asia i samarbeid med Chile.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Oppmåling av universet med rekordstor nøyaktighet (06.03.12)
Etter nesten et tiår med grundige observasjoner har astronomer ved hjelp av teleskoper ved ESOs La Silla-observatorium klart å bestemme avstanden til nabogalaksen Store magellanske sky mer nøyaktig enn noen gang før. Den nye målingen gir oss også mer kunnskap om universets utvidelseshastighet (Hubble-konstanten) og er et avgjørende skritt mot å forstå naturen til den mystiske mørke energien, som gjør at universets ekspansjon akselererer.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Kjempeplanet i ferd med å fødes? (28.02.13)
Astronomer har ved hjelp av ESOs Very Large Telescope gjort det som sannsynligvis er den første direkte observasjon av en ikke ferdig utviklet planet, som fortsatt er innhyllet i den tykke gass- og støvskiven den ble dannet fra. Hvis oppdagelsen senere blir bekreftet, vil den øke vår forståelse av hvordan planeter dannes og gjøre det mulig for astronomer å teste gjeldende teorier mot et observerbart objekt.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: VISTA tørker støv av en kosmisk hummer (20.02.13)
ESOs VISTA-teleskop har avbildet et vakkert himmellandskap av glødende gasskyer, tentakler av mørkt støv og varme, unge stjerner. De infrarøde observasjonene viser stjernefødestuen NGC 6357 i et helt nytt lys. Bildet på hele 256 megapiksler er tatt i forbindelse med et omfattende observasjonsprosjekt, som for tiden gjennomsøker Melkeveien for å kartlegge vår galakses struktur og opprinnelse.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: "En dråpe blekk på den lysende himmel" (13.02.13)
Et nytt bilde fra ESOs La Silla-observatorium i Chile viser den lyssterke stjernehopen NGC 6520 og dens nabo, den underlige, gekkoformede mørke skyen Barnard 86. Dette kosmiske paret sees mot en bakgrunn av millioner av stjerner i den mest lyssterke delen av Melkeveien – en region så proppet med stjerner at det knapt finnes et mørkt himmelområde noe sted på bildet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Ledetråder til den kosmiske strålingens mystiske opphav (14.02.13)
Svært detaljerte observasjoner med ESOs Very Large Telescope (VLT) av restene etter en tusen år gammel supernova har gitt astronomene nye ledetråder i jakten på opprinnelsen til kosmisk stråling. For første gang tyder observasjonene på at det i supernovaresten finnes hurtige partikler som kan fungere som forløpere til kosmisk stråling. Studien publiseres i journalen Science 14. februar 2013.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Måketåkens vinger (06.02.12)
Et nytt bilde fra ESO viser et utsnitt av en sky av støv og lysende gass kalt Måketåken. Disse tynne, rødlysende skyene danner "vingene" til den kosmiske fuglen og bukter seg gjennom himmellandskapet sammen med mørke skyer og glitrende stjerner. Observasjonene er gjort under den klare og mørke ørkenhimmelen ved ESOs La Silla-observatorium i Chile.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Mørket settes i brann (23.01.13)
Et nytt bilde fra APEX-teleskopet (Atacama Pathfinder Experiment) i Chile viser vakre skyer av kosmisk støv i stjernebildet Orion. Selv om disse tette interstellare skyene framstår mørke og ugjennomtrengelige på bilder tatt i synlig lys, kan LABOCA-kameraet på APEX registrere varmegløden fra støvet og avdekke stjernenes skjulte fødesteder. Men en av de mørke skyene er ikke hva den ser ut som.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Lys fra mørket (16.01.13)
Et spennende nytt bilde fra ESO viser en mørk sky hvor nye stjerner dannes, samt en hop med lyssterke stjerner som allerede har tatt steget ut av sin støvete fødestue. Observasjonene er gjort ved La Silla-observatoriet i Chile, og bildet på hele 76 megapiksler er det beste som noensinne er tatt i synlig lys av dette lite kjente objektet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Et virvar av eksotiske stjerner (10.01.13)
Et nytt infrarødt bilde på hele 68 megapiksler fra ESOs VISTA-teleskop viser kulehopen 47 Tucanae i all sin prakt. Denne hopen inneholder millioner av stjerner, og spesielt interessant er kjerneområdet, som huser en rekke eksotiske stjerner med uvanlige egenskaper. Bildet er meget skarpt og viser mange lyssvake stjerner takket være VISTAs størrelse og følsomme kamera, samt de gode observasjonsforholdene ved ESOs Paranal-observatorium i Chile.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: ALMA kaster lys over planetdannende gasstrømmer (02.01.13)
Ved hjelp av ALMA-teleskopet (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) har astronomer for første gang fått innblikk i en viktig fase i dannelsen av kjempeplaneter. Det er funnet enorme gasstrømmer som strekker seg over en åpning i gass- og støvskiven omkring en ung stjerne. Ikke før nå har man klart å gjøre direkte observasjoner av slike strømmer, som man antar skyldes voksende kjempeplaneter som suger til seg gass.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Verdens høyestliggende superdatamaskin klar til bruk (20.12.12)
En av verdens kraftigste superdatamaskiner er nå ferdig installert ved Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) i 5000 meters høyde i de chilenske Andesfjellene. Dette er en av de siste milepæler før det mest kompliserte bakkebaserte teleskop noensinne står ferdig. Den spesialbygde datamaskinen, kalt ALMA-korrelatoren, har mer enn 134 millioner prosessorer og kan utføre opptil 17 billiarder regneoperasjoner i sekundet, sammenlignbart med den raskeste superdatamaskin som er i drift i dag.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Stjerner avslører hemmeligheten bak ungdommelig utseende (19.12.12)
Noen mennesker er i god form selv i en alder av 90, mens andre er skrøpelige før de fyller 50. Vi vet at hvor raskt folk eldes bare er løst knyttet til hvor gamle de faktisk er og kan ha mer å gjøre med deres livsstil. En ny studie med observasjoner fra ESOs La Silla-observatorium og Romteleskopet Hubble viser at det samme gjelder for stjernehoper.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: 24-armet kjempe klar til å studere galaksenes tidlige liv (12.12.12)
Et kraftig, nytt instrument kalt KMOS har nylig gjennomgått vellykkede tester på ESOs Very Large Telescope. KMOS er unikt fordi det kan observere og undersøke strukturen til hele 24 himmelobjekter samtidig i infrarødt lys. Instrumentet vil, mye raskere enn det som hittil har vært mulig, gjøre målinger som er avgjørende for å forstå hvordan galaksene vokste fram og utviklet seg i det tidlige univers.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Bilde av Carinatåken markerer innvielsen av VLT Survey Telescope (06.12.12)
Et spektakulært nytt bilde av den vakre Carinatåken, fotografert med VLT Survey Telescope ved ESOs Paranal-observatorium i Chile, er offentliggjort i anledning teleskopets innvielse i Napoli i dag. Chiles president Sebastián Piñera hjalp til med å ta bildet under sitt besøk ved observatoriet i juni i år. Oppløsningen er hele 324 megapiksler.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Galaktiske ekkoer fra fortiden (05.12.12)
En ny type galakser er påvist ved hjelp av observasjoner fra ESOs Very Large Telescope (VLT), Gemini South-teleskopet og Canada-France-Hawaii-teleskopet (CFHT). Utseendet har gitt dem kallenavnet "grønn bønne-galakser". Galaksene gløder grunnet det intense lyset som sendes ut fra omgivelsene til det enorme sorte hullet i midten av dem. Det viser seg at de er blant de sjeldneste objektene i universet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Selv brune dverger kan fostre steinplaneter (30.11.12)
Ved hjelp av Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) har astronomer for første gang oppdaget at de ytre delene av en støvete skive omkring en brun dverg inneholder millimeterstore støvkorn av den typen man finner i tettere skiver rundt nyfødte stjerner. Det overraskende funnet utfordrer teorier om hvordan steinplaneter på størrelse med Jorda dannes. Det kan hende steinplaneter er enda mer vanlige i universet enn forventet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Sort hull spyr ut rekordstor materiestrøm (28.11.12)
Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har astronomer oppdaget en kvasar med minst fem ganger kraftigere utstrømninger enn det man noensinne har registrert hos objekter av denne typen. Kvasarer er ekstremt lyssterke galaksesentra som henter energien fra supermassive sorte hull. Mange av dem blåser enorme mengder materiale ut i vertsgalaksene sine, og disse utstrømningene spiller en avgjørende rolle i galaksenes utvikling.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Ingen atmosfære på dvergplaneten Makemake (21.11.12)
Astronomer har brukt tre teleskoper ved ESOs observatorier i Chile til å observere dvergplaneten Makemake mens den passerte foran en fjern stjerne og blokkerte lyset. Man forventet at den hadde en atmosfære som Pluto, men de nye observasjonene viser at det ikke er tilfelle. Astronomene klarte også for første gang å beregne dvergplanetens tetthet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Utstøtt planet oppdaget? (14.11.12)
Ved hjelp av Very Large Telescope har astronomer identifisert en klode som mest sannsynlig er en planet som vandrer alene rundt i verdensrommet uten noen moderstjerne. Dette er den mest spennende og aller nærmeste frittflyvende planetkandidaten man så langt vet om. Fordi avstanden er forholdsvis liten – omtrent 100 lysår fra Sola – og kloden ikke har noen lyssterk stjerne like ved, har astronomene kunnet undersøke atmosfæren i detalj.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Forklaring på kosmiske sprinkleranlegg (08.11.12)
Ved hjelp av Very Large Telescope har et astronomteam oppdaget to stjerner som kretser rundt hverandre i hjertet av en av de mest bemerkelsesverdige planetariske tåker man kjenner til. Det nye funnet bekrefter en mye debattert teori for hva som er årsaken til det spektakulære og symmetriske utseendet til stjernematerialet som kastes ut i rommet og danner disse tåkene.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Gamle og nye stjerner? (31.10.12)
Dette fargerike bildet av kulehopen NGC 6362 er tatt med 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Kulehoper består typisk av titusener av svært gamle stjerner, men de inneholder også stjerner som framstår mistenkelig unge. NGC 6362 huser f.eks. mange såkalte blå etternølere ("blue stragglers") – gamle stjerner som på grunn av fargen og lysstyrken fort kan bli tatt for å være stjerner i sin beste ungdom.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: 84 millioner stjerner – og det telles fortsatt (24.10.12)
Astronomer har utarbeidet en katalog over drøyt 84 millioner stjerner i de sentrale delene av Melkeveien ved hjelp av et kjempebilde på hele 9 gigapiksler tatt med det infrarøde kartleggingsteleskopet VISTA ved ESOs Paranal-observatorium. Det gigantiske datasettet inneholder mer enn ti ganger flere stjerner enn tidligere studier, og er et stort skritt framover for forståelsen av vår hjemgalakse og andre spiralgalakser.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Årets astronyhet? Planet funnet i stjernesystemet nærmest Jorda (17.10.12)
Europeiske astronomer har oppdaget en planet rundt en stjerne i Alfa Centauri-systemet, som ligger nærmere Jorda enn noen andre stjerner. Kloden har omtrent samme masse som Jorda, og er dermed også den letteste eksoplaneten som noensinne er oppdaget omkring en sollignende stjerne. Planeten ble funnet med HARPS-instrumentet på 3,6-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: ALMA oppdaget overraskende spiral rundt døende stjerne (10.10.12)
Astronomer har ved hjelp av Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) oppdaget en spiralstruktur i materialet rundt den gamle stjernen R Sculptoris. Dette er første gang en slik struktur, sammen med et ytre kuleformet skall, er funnet omkring en rød kjempestjerne. Den merkelige spiralen, som nå er kartlagt i 3D, er trolig skapt av en skjult stjernekompanjong som kretser rundt den røde kjempen.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: ESO feirer sitt 50-årsjubileum (05.10.12)
I dag, 5. oktober 2012, feirer European Southern Observatory (ESO) at det er 50 år siden organisasjonen ble grunnlagt. Gjennom disse årene har ESO utviklet seg til verdens mest produktive bakkebaserte astronomiske observatorium. For å markere jubileet organiserer ESO en rekke aktiviteter i de femten medlemslandene, og ved Paranal-observatoriet i Chile fikk vinneren av en jubileumskonkurranse selv rette Very Large Telescope mot den spektakulære stjernetåken Tors hjelm.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: En kosmisk måke i sterke farger (26.09.12)
Et nytt høyoppløst bilde fra ESOs La Silla-observatorium viser deler av en stjernefødestue med kallenavnet Måketåken. Denne gasskyen heter offisielt Sharpless 2-292 og utgjør måkens hode. Den gløder med en kraftig rødfarge på grunn av den intense strålingen fra en svært varm og ung stjerne i dens indre.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Blyanttåken og en himmelsk sopelime (12.09.12)
Blyanttåken står i sentrum på et nytt bilde fra ESOs La Silla-observatorium i Chile. Denne merkverdige skyen av glødende gass er del av en gigantisk ring med vrakrester etter en supernovaeksplosjon som fant sted for omkring 11 000 år siden. Bildet er på hele 70 megapiksler og viser stjernetåken i all sin prakt.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: En hop med en hemmelighet (05.09.12)
Et nytt bilde på hele 62 megapiksler fra ESOs La Silla-observatorium i Chile viser den spektakulære kulehopen Messier 4. Den inneholder titusenvis av eldgamle stjerner og er en av de nærmeste og mest studerte kulehoper. Ny forskning har avdekket at en av dens stjerner har merkelige og uventede egenskaper – og tilsynelatende også kjenner hemmeligheten bak evig ungdom.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Søt nyhet fra ALMA-teleskopet (29.08.12)
Et astronomteam har ved hjelp av Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) oppdaget sukkermolekyler i gassen som omgir en ung sollignende stjerne. Dette er første gang sukker er funnet omkring en slik stjerne. Oppdagelsen viser at livets byggesteiner er på rett sted til rett tid for å kunne inngå i planeter som dannes rundt stjernen.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Mørke skyer på stjernehimmelen (15.08.12)
Akkurat som René Magritte skrev "Dette er ikke en pipe" ("Ceci n'est pas une pipe") på sitt berømte maleri, er heller ikke dette en pipe. Det er imidlertid et bilde av en del av en enorm mørk støvsky kalt Pipetåken. Dette nye og svært detaljerte bildet (235 megapiksler) av tåken som også går under navnet Barnard 59, stammer fra ESOs La Silla-observatorium i Chile. Tilfeldigvis offentliggjøres bildet på 45-årsdagen for kunstnerens død.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Konkurranser: Bestem hva VLT skal observere & Tvitre deg til VLT! (08.08.12)
ESO feirer 50-årsjubileum i år og utlyser i den forbindelse to store konkurranser med unike premier. Nå kan du for første gang bestemme hva ESOs Very Large Telescope (VLT) skal observere, og du kan til og med vinne en fantastisk tur til den storslåtte Atamacaørkenen i Chile og selv være med på observasjonene! Det er veldig enkelt å delta i konkurransene.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: En blå malstrøm i Elven (01.08.12)
ESOs Very Large Telescope har tatt et nytt bilde av NGC 1187, en imponerende spiralgalakse rundt 60 millioner lysår unna i stjernebildet Elven. To supernovaeksplosjoner har funnet sted i NGC 1187 de siste tretti årene, den seneste i 2007. Bildet er det mest detaljerte som noen gang er tatt av denne storslåtte galaksen.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: De mest lyssterke stjernene lever ikke alene (26.07.12)
En ny studie gjort med ESOs Very Large Telescope (VLT) slår fast at de fleste stjerner som er svært lyssterke og har høy masse, ikke lever alene. Det viser seg at hele 3/4 av disse stjernene, som for øvrig har stor innvirkning på galaksenes utvikling, har en nær stjernekompanjong. Overraskende er det også at størsteparten av stjernene som danner par, påvirker hverandre på svært dramatiske måter.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: APEX-teleskopet deltok i den skarpeste observasjon noensinne (18.07.12)
Astronomer har observert hjertet til en fjern kvasar med rekordhøy oppløsning, to millioner ganger skarpere enn hva det menneskelige øye er i stand til. Observasjonene ble utført ved å koble APEX-teleskopet sammen med to andre teleskoper som befinner seg andre steder på kloden. Bragden markerer et avgjørende steg mot det spektakulære målet til prosjektet "Event Horizon Telescope": å avbilde det supermassive sorte hullet som finnes i sentrum av Melkeveien og andre galakser.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Mørke galakser i det tidlige univers sett for første gang (11.07.12)
For første gang har astronomer observert mørke galakser. Dette er gassrike galakser praktisk talt uten stjerner. De er i en tidlig fase i galakseutviklingen og er forutsagt av teorier, men ikke observert før nå. Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har et astronomteam oppdaget disse hemmelighetsfulle objektene ved å observere den svake gløden de sender ut som følge av at de bestråles av en lyssterk kvasar.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Ny metode for å studere atmosfæren til eksoplaneter (27.06.12)
Med en smart ny metode har astronomer for første gang studert atmosfæren til en eksoplanet i detalj, selv om planeten ikke passerer direkte foran moderstjernen sin. Forskerteamet har anvendt ESOs Very Large Telescope for å direkte fange det svake lyset fra planeten Tau Boötis b, undersøke dens atmosfære og nøyaktig beregne omløpsbanen og massen, noe ingen har klart før.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: VLT ser nærmere på stjernetåken NGC 6357 (20.06.12)
ESOs Very Large Telescope (VLT) har tatt det hittil mest detaljerte bilde av en spektakulær del av stjernefødestuen NGC 6357, også kalt "Krig og fred"-tåken. Bildet viser en rekke unge, varme stjerner, glødende gasståker og mørke støvskyer som har antatt merkelige former under påvirkning av den sterke ultrafiolette strålingen og stjernevindene i området.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: ESO skal bygge verdens største optiske teleskop (11.06.12)
ESO skal bygge det største optiske/infrarøde teleskop i verden. På et møte i dag godkjente ESO-rådet E-ELT-prosjektet, forutsatt at fire såkalte ad referendum-stemmer bekreftes. European Extremely Large Telescope, eller E-ELT, vil være i drift i begynnelsen av neste tiår. Kjempeteleskopet vil ha et 39,3-meters hovedspeil og skal bygges på Cerro Armazones, ikke langt unna ESOs Paranal-observatorium i det nordlige Chile.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: ALMA retter blikket mot Centaurus A (30.05.12)
Et nytt og unikt bilde av senteret til den karakteristiske galaksen Centaurus A, tatt med Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), viser hvordan det nye observatoriet lar astronomene se gjennom de tette støvbåndene som tilslører galaksens hjerte. ALMA er inne i sin første observasjonsperiode og fortsatt under bygging, men teleskopet er allerede det kraftigste i verden i sitt slag.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Langtidseksponering av den merkelige galaksen Centaurus A (16.05.12)
Den underlige galaksen Centaurus A er nylig blitt avbildet med 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Med en samlet eksponeringstid på over 50 timer er dette sannsynligvis det dypeste bildet som noensinne er tatt av dette rare og spektakulære objektet. Oppløsningen på 8500 x 8400 piksler er det heller ikke noe i veien med.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: VISTA observerer en gigantisk ball av stjerner (09.05.12)
Et nytt bilde av Messier 55 fra det infrarøde kartleggingsteleskopet VISTA viser titusenvis av stjerner klumpet sammen som en sverm av bier. I tillegg til å være samlet innenfor et forholdsvis lite område, er disse stjernene også blant universets eldste. Astronomer studerer gamle kulehoper som Messier 55 for å lære mer om hvordan galakser utvikler seg og stjerner eldes.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: En titt på støv nær Orions belte (02.05.12)
Et nytt bilde av området rundt refleksjonståken Messier 78, like nord for Orions belte, viser kosmiske støvskyer som slanger seg gjennom det vakre tåkelandskapet. Observasjonene gjort med APEX-teleskopet (Atacama Pathfinder Experiment) avdekker varmegløden fra interstellare støvkorn og forteller astronomene hvor nye stjerner dannes.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: En hop i en hop (25.04.12)
Stjernehopen NGC 6604 stråler på dette nye bildet tatt med 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Den blir ofte oversett til fordel for sin mer fremtredende nabo, den berømte Ørnetåken. Men dette himmelutsnittet, hvor stjernehopen omgis av et kosmisk landskap av gass- og støvskyer, viser at også NGC 6604 er et vakkert skue.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Teorier for mørk materie i alvorlige vansker? (18.04.12)
Den hittil mest nøyaktige studie av stjernenes bevegelser i galaksen vår har ikke funnet noe bevis for mørk materie i et stort volum omkring Sola. Ifølge aksepterte teorier burde Solas nabolag være fylt med mørk materie, et mystisk usynlig stoff som bare kan oppdages indirekte via gravitasjonskraften det utøver på omgivelsene. Men et astronomteam har nå funnet ut at disse teoriene rett og slett ikke passer overens med de observasjonelle fakta.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt:ALMA kaster lys over nærliggende planetsystem (12.04.12)
Et nytt observatorium som fortsatt er under bygging, har ledet til et stort gjennombrudd i forståelsen av et nærliggende planetsystem og gitt verdifulle ledetråder til hvordan slike systemer dannes og utvikler seg. Ved hjelp av ALMA-teleskopet oppdaget astronomene at planetene som kretser rundt stjernen Fomalhaut må være mye mindre enn først antatt. Det mest interessante i observasjonene er en enorm, veldefinert støvskive rundt stjernen.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Tenåringsgalaksenes matvaner (14.03.12)
Nye observasjoner med ESOs Very Large Telescope har økt vår forståelse av hvordan galakser i tenårene vokser. I den største kartlegging i sitt slag har forskere funnet ut at galaksene endret sine matvaner i løpet av ungdomsårene, dvs. perioden fra rundt tre til fem milliarder år etter Big Bang. I starten av denne fasen sugde galaksene til seg en jevn strøm av gass, mens de senere vokste først og fremst ved å fortære andre, mindre galakser.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt:Milliardvis av steinplaneter i den beboelige sonen rundt røde dverger i Melkeveien (28.03.12)
Nye resultater fra ESOs planetjeger HARPS viser at steinplaneter ikke mye større enn Jorda er veldig vanlige i de beboelige sonene rundt lyssvake røde dvergstjerner. Astronomene anslår at det finnes flere titalls milliarder slike planeter bare i Melkeveien, og sannsynligvis omkring hundre i Solas umiddelbare nabolag.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: VISTA ser dypt inn i kosmos (21.03.12)
ESOs VISTA-teleskop har levert det dypeste vidvinkelbilde som noensinne er tatt av himmelen i infrarødt lys. Dette nye bildet (17 121 x 10 824 piksler) av en lite iøynefallende himmelflekk kommer fra UltraVISTA-kartleggingen og avdekker mer enn 200 000 galakser. Det inngår i en enorm samling ferdig-prosesserte bilder fra alle VISTA-kartleggingene, som ESO nå gjør tilgjengelig for astronomer verden over.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Galakser i heftig gravitasjonskamp (07.03.2012)
VLT Survey Telescope (VST) ved ESOs Paranal-observatorium har avbildet en fascinerende samling vekselvirkende galakser i Herkuleshopen. Bildets skarphet og de hundrevis av galakser som er fanget i stor detalj på denne tretimerseksponeringen, viser tydelig hvilket kraftig verktøy VST og dets enorme OmegaCAM-kamera er til utforsking av det nære univers.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: VLT gjenoppdager liv på Jorda (29.02.12)
Ved å observere Månen med ESOs Very Large Telescope (VLT) har astronomer funnet bevis for liv i universet – på Jorda. Å finne liv på hjemplaneten vår kan virke som en triviell observasjon, men den fiffige metoden som en internasjonal forskergruppe står bak, kan føre til framtidige oppdagelser av liv andre steder i universet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: APEX studerer mørke skyer i Tyren (15.02.12)
Et nytt bilde fra APEX-teleskopet viser en mer enn ti lysår lang buktende struktur av kosmisk støv. Inni ligger nyfødte stjerner skjult, og tette gasskyer er akkurat i ferd med å trekke seg sammen for å danne enda flere stjerner. De kosmiske støvkornene er så kalde at observasjonene må gjøres på millimeterbølgelengder for å kunne fange opp den svake gløden fra dem.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Infrarød monstermosaikk av den spektakulære Carinatåken (08.02.12)
ESOs Very Large Telescope (VLT) har levert det mest detaljerte infrarøde bilde som noensinne er tatt av Carinatåken. Mange hittil skjulte strukturer, spredt utover et spektakulært himmellandskap av gass, støv og unge stjerner, er bragt fram i lyset i et av VLTs aller mest dramatiske bilder. Originalen er på hele 117 megapiksler.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: En lomme av stjernedannelse (01.02.12)
Stjernefødestuen NGC 3324 har nylig blitt avbildet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Den intense ultrafiolette strålingen fra flere av NGC 3324s varme, unge stjerner har fått gasskyen til å gløde og dessuten gravd ut et stort hulrom i det omliggende gass- og støvmaterialet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Den ville ungdomstiden til dagens mest massive galakser (25.01.12)
Ved hjelp av ESOs APEX-teleskop har et astronomteam funnet den hittil mest overbevisende sammenheng mellom de kraftigste utbrudd av stjernedannelse i det tidlige univers og de mest massive galaksene i dagens univers. Galaksene som struttet av intens stjernedannelse i det tidlige univers, opplevde at stjernefødselen brått stoppet opp, og forskerne har kommet fram til en sannsynlig årsak: framveksten av supermassive sorte hull.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Helixtåken i nye farger (19.01.12)
ESOs VISTA-teleskop ved Paranal-observatoriet i Chile har tatt et slående nytt bilde av Helixtåken. Det infrarøde bildet avslører tråder av kald gass som ikke kan sees på bilder tatt i synlig lys, og bringer dessuten en rik bakgrunn av stjerner og galakser fram i lyset.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Planeter rundt stjerner er regelen snarere enn unntaket (11.01.12)
Et internasjonalt team, inkludert tre astronomer fra ESO, har utnyttet et fenomen kalt mikrolinsing for å beregne hvor vanlig planeter er i Melkeveien. Etter et seks år langt søk der millioner av stjerner ble kartlagt, har forskerne konkludert med at planeter rundt stjerner er regelen snarere enn unntaket. Statistisk sett skal det altså være flere planeter enn stjerner i galaksen vår.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: El Gordo – en "fet", fjern galaksehop (10.01.12)
En ekstremt varm, massiv og ung galaksehop – den største man noen gang har sett i det fjerne univers – har blitt undersøkt av et internasjonalt team ved hjelp av bl.a. ESOs Very Large Telescope. Egentlig består den av to separate hoper som støter sammen i flere millioner kilometer i timen. Objektet kan lære astronomene mer om den mystiske mørke materien og mørke energien.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: ESO feirer 50-årsjubileum i år (05.01.12)
European Southern Observatory (ESO), verdens fremste mellomstatlige astronomiorganisasjon, har 50-årsjubileum i 2012. Jubileet er en god anledning til å se tilbake på organisasjonens historie, feire dens vitenskapelige og teknologiske bedrifter, og se framover mot de neste ambisiøse prosjektene. ESO planlegger en rekke spennende aktiviteter i løpet av jubileumsåret.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Omegatåkens røykfylte, lyserøde kjerne (04.01.12 )
Et nytt bilde av Omegatåken, tatt med ESOs Very Large Telescope (VLT), er et av de skarpeste som noensinne er tatt fra bakken. Det viser de støvete, rosafargede sentrale delene til denne berømte stjernefødestuen og avdekker utrolige detaljer i dette kosmiske landskapet av gasskyer, støv og nyfødte stjerner.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Julekometen Lovejoy stråler over Paranal-observatoriet (24.12.11)
Ansatte ved ESOs Paranal-observatorium i Chile har tatt spektakulære bilder og laget "time-lapse"-video av den nylig oppdagede kometen Lovejoy. Kometen pryder nå den sørlige himmelhalvkule etter at den uventet overlevde det nære møtet med Sola for halvannen uke siden.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Nye stjerner blomstrer i nær spiralgalakse (15.12.11)
Den vakre og nærliggende spiralgalaksen NGC 253 er nylig blitt avbildet av VLT Survey Telescope (VST). Dette nye portrettet er sannsynligvis det mest detaljerte vidvinkelbilde som noensinne er tatt av denne galaksen og dens omgivelser. Det demonstrerer at VST, det nyeste tilskuddet til ESOs Paranal-observatorium, kan tilby astronomene både store himmelutsnitt og imponerende bildeskarphet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Sort hull gjør seg klar til middag (14.12.11)
Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har astronomer oppdaget en gassky som trekkes stadig raskere mot det store sorte hullet i sentrum av Melkeveien. Dette er første gang man har observert en slik fortapt gassky nærme seg et supermassivt sort hull. Hastigheten er nå over 8 millioner km/t, og i 2013 vil objektet bli mat for det sorte monsteret i hjertet av galaksen vår.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: E-ELT et steg nærmere å bli virkelighet (09.12.11)
European Southern Observatory sitt styrende organ, ESO-rådet, har godkjent ESOs budsjett for 2012, som inkluderer forberedende arbeid på kjempeteleskopet European Extremely Large Telescope (E-ELT). Flere av ESOs medlemsland har allerede forpliktet seg til å bidra med sin del av tilleggsfinansieringen, og den endelige godkjenningen av det enorme prosjektet ventes i midten av 2012.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Vampyrstjerne avslører sine hemmeligheter (07.11.11)
Astronomer har nylig tatt de beste bildene noensinne av en stjerne som har mistet mesteparten av massen sin til en vampyraktig kompanjong. Ved å kombinere det innfangede lyset fra fire teleskoper ved ESOs Paranal-observatorium kunne de lage et virtuelt teleskop med en diameter på 130 meter og 50 ganger skarpere syn enn Romteleskopet Hubble. Overraskende nok viser studien at overførselen av materiale fra den ene til den andre stjernen foregår roligere enn antatt.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: VLT fant stjerne med rekordrask rotasjon (05.12.11)
ESOs Very Large Telescope (VLT) har oppdaget den raskest roterende stjerne man kjenner til. Rotasjonshastigheten er over to millioner km/t! Denne massive, unge, lyssterke stjernen holder til i en av våre nabogalakser, Store magellanske sky, rundt 160 000 lysår fra Jorda. Astronomene tror den kan ha hatt en voldsom fortid og blitt kastet ut av et dobbeltstjernesystem idet kompanjongen eksploderte.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Carinatåkens kalde skyer (16.11.11)
Observasjoner gjort med APEX-teleskopet på submillimeterbølgelengder avslører de kalde, støvete skyene som stjerner dannes fra i Carinatåken. Området preges av voldsom stjernedannelse, og noen av vår galakses mest massive stjerner holder til nettopp her. Carinatåken er et perfekt mål for å studere vekselvirkningene mellom slike unge stjerner og molekylskyene de stammer fra.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Lutetia: en sjelden rest fra Jordas fødsel (11.11.11)
Nye observasjoner tyder på at asteroiden Lutetia er en rest fra det samme opprinnelige materialet som Jorda, Venus og Merkur ble dannet fra. Astronomer har oppdaget at asteroidens egenskaper ligner mye på de man ser hos en sjelden type meteoritter som finnes her på Jorda og som antas å ha blitt til i de indre delene av solsystemet. Lutetia må derfor et tidspunkt ha vandret ut til sin nåværende bane i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Gammaglimt avdekker overraskende ingredienser i tidlige galakser (02.11.11)
Astronomer har nylig utnyttet det korte, men intense lyset fra et fjernt gammaglimt for å studere sammensetningen til svært fjerne galakser. Observasjonene utført med ESOs Very Large Telescope avslørte to galakser i det unge univers med større andel tyngre grunnstoffer enn Sola. De to galaksene kan være i ferd med å smelte sammen. Slike hendelser vil sette i gang intens stjernedannelse og kan dessuten være det som utløser gammaglimt.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Fjerne Eris er Plutos tvilling (26.10.11)
Astronomer har for første gang nøyaktig målt diameteren til den fjerne dvergplaneten Eris ved å observere den idet den passerte foran en lyssvak stjerne. Dataene viser at Eris er så å si like stor som Pluto. Dvergplaneten synes ellers å ha en svært reflekterende overflate, noe som tyder på at den er dekt av et tynt lag is, mest sannsynlig en frossen atmosfære. Maksimumstemperaturen er dessuten beregnet til –238 grader.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: VISTA fant nye kulehoper i Melkeveien (19.10.11)
To nyoppdagede kuleformede stjernehoper, oppdaget med ESOs infrarøde VISTA-teleskop, er nå lagt til listen over Melkeveiens 158 tidligere kjente kulehoper. VISTAs himmelkartlegginger har også frambrakt den første stjernehop som ligger bortenfor Melkeveiens sentrum. Lyset fra denne har måttet gå rett gjennom støvet og gassen i hjertet av galaksen vår for å nå fram til oss.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: ESO og Chile underskriver avtale om E-ELT (13.10.11)
Under en seremoni i Santiago i dag undertegnet Chiles utenriksminister og ESOs administrerende direktør en avtale vedrørende European Extremely Large Telescope (E-ELT). I avtalen mellom ESO og den chilenske regjering inngår donasjon av land til prosjektet, en langsiktig konsesjon for etablering av et vernet område rundt teleskopet, samt støtte fra Chiles regjering til etableringen av kjempeteleskopet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Fjerne galakser avslører hvordan den kosmiske disen lettet (13.10.11)
Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) har forskere undersøkt tidsperioden i det tidlige univers da det gradvis ble gjennomsiktig for ultrafiolett lys. Denne korte, men dramatiske fasen er kjent som reionisasjonsæraen og inntraff for rundt 13 milliarder år siden. Ved å nøye studere noen av de fjerneste galakser man kjenner til, har astronomer for første gang klart å sette opp en tidslinje over reionisasjonen.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: ALMA åpner øynene (03.10.11)
Menneskehetens mest kompliserte bakkebaserte observatorium, Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), er nå offisielt åpnet for astronomer. Det første publiserte bildet fra teleskopet, som fortsatt er under bygging, avslører en side av universet som er usynlig for optiske teleskoper. Astronomer fra hele verden vil nå gå i gang med å utforske noen av universets mørkeste, kaldeste, fjerneste og best skjulte hemmeligheter med dette nye astronomiske verktøyet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Den delikate Speileggtåken (28.09.11)
Astronomer har brukt ESOs Very Large Telescope for å studere en monsterstjerne som tilhører en av universets sjeldneste stjernetyper, nemlig de gule hyperkjempene. Det nye bildet er det beste som noensinne er tatt av en stjerne av denne typen og viser for første gang et gigantisk, støvete dobbeltskall som omgir hyperkjempen. Stjernen og skallet minner om en eggeplomme med eggehvite rundt, derav kallenavnet Speileggtåken.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Sint fugl på himmelen (21.09.11)
Et nytt vidvinkelbilde fra ESOs La Silla-observatorium viser Lambda Centauri-tåken, en sky av lysende hydrogen og nyfødte stjerner i stjernebildet Kentauren. Tåken, med betegnelsen IC 2944, kalles av og til for Den løpende kylling, siden enkelte mener å se en fuglelignende skikkelse i tåkens mest lyssterke område.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Over 50 nye planeter oppdaget rundt andre stjerner (12.09.11)
I dag offentliggjøres over 50 nye eksoplaneter oppdaget av HARPS, ESOs verdensledende eksoplanetjeger. Blant rekordfangsten er 16 superjorder, hvorav en kretser i utkanten av den beboelige sonen rundt moderstjernen sin. Astronomene har også kommet fram til at rundt 40 % av sollignende stjerner omgis av minst én planet med mindre masse en Saturn.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Unge stjerner i rampelyset (07.09.11)
ESOs New Technology Telescope har tatt et storslått bilde av den åpne hopen NGC 2100. Denne vakre stjernehopen er omkring 15 millioner år gammel og ligger i Store magellanske sky, en satellittgalakse til Melkeveien. Hopen omgis av rød- og blålysende gass fra den nærliggende Tarantelltåken.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Stjernen som ikke burde eksistere (31.08.11)
Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) har astronomer oppdaget en stjerne som mange trodde umulig kunne finnes. Stjernen er oppbygd nesten utelukkende av hydrogen og helium, og inneholder forbløffende små mengder av andre grunnstoffer. Den pussige sammensetningen er en umulighet ifølge en allment akseptert teori for stjernedannelse.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: VLT ser dypt inn i Jomfruens øyne (24.08.11)
ESOs Very Large Telescope har tatt et spektakulært bilde av et vakkert men merkelig par galakser med kallenavnet Øynene. Den største av de to var en gang en spiralgalakse, men er nå kraftig deformert etter kollisjoner med andre galakser over de siste hundretalls millioner år. Dette er det første bildet fra ESOs Cosmic Gems-program, et initiativ der ESO har øremerket observasjonstid til formidlingsformål.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: VLT fant ursky av hydrogen med innebygd energikilde (17.08.11)
Observasjoner med ESOs Very Large Telescope har gitt ny kunnskap om energikilden til en sjelden, vidstrakt sky av glødende hydrogengass i det tidlige univers. Dataene er de første til å vise at denne gigantiske "Lyman-alfa-skyen" – et av de største enkeltobjekter man kjenner til – får sin energi fra galakser som befinner seg inni den.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: En spiralgalakse i Løven (10.08.11)
Dette nye bildet fra ESOs Very Large Telescope viser NGC 3521, en spiralgalakse 35 millioner lysår unna i stjernebildet Løven. Denne storslåtte galaksen, med en diameter på omkring 50 000 lysår, har en klar og kompakt kjerne omgitt av vakre spiralarmer som framviser mange detaljer.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: VISTA fant 96 stjernehoper gjemt bak kosmisk støv (03.08.11)
Ved hjelp av ESOs infrarøde VISTA-teleskop har astronomer oppdaget 96 nye åpne stjernehoper skjult bak støv i Melkeveien. Disse små og lyssvake objektene var usynlige for tidligere himmelkartlegginger, men kunne ikke gjemme seg for de følsomme infrarøde detektorene til verdens største kartleggingsteleskop, som kan se gjennom støvet. Dette er første gang man har funnet så mange lyssvake og små stjernehoper på en gang.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: ALMA snart klar for sine første vitenskapelige observasjoner (28.07.11)
Den første europeiske antennen til ALMA-observatoriet (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) har nådd nye høyder, bokstavelig talt. 27. juli ble den 12 meter store antennen fraktet opp til observasjonsanlegget på Chajnantor-platået, 5000 meter over havet, hvor den tar plass sammen med et stadig økende antall antenner i kjempeprosjektet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: En titt på Leo-trioen – og enda lenger ut (27.07.11)
Et gigantisk bilde fra det nye VLT Survey Telescope (VST) ved ESOs Paranal-observatorium presenterer en trio av lyssterke galakser i stjernebildet Løven (Leo på latin). Spør man en astronom kan det dog være de svake objektene i bakgrunnen, og ikke forgrunnsgalaksene, som faktisk vekker størst interesse.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: En kosmisk superboble (20.07.11)
ESOs Very Large Telescope har tatt dette praktfulle bildet av stjernetåken rundt stjernehopen NGC 1929, som ligger i Store magellanske sky, en av Melkeveiens satellittgalakser. Denne stjernefødestuen domineres av kolossal såkalt superboble. Boblen er skapt av vindene fra lyssterke unge stjerner og sjokkbølgene fra supernovaeksplosjoner.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Hva setter i gang et supermassivt sort hull? (13.07.11)
En ny studie som kombinerer data fra ESOs Very Large Telescope og ESAs røntgenteleskop XMM-Newton, har gitt et meget overraskende resultat. I de seneste 11 milliarder år er de enorme sorte hullene som finnes i sentrum av de fleste galakser, ikke blitt aktivert av galaksekollisjoner. Det er i strid med hva man har trodd fram til nå.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Hydrogenperoksid funnet i verdensrommet (06.07.11)
Molekyler av hydrogenperoksid har for første gang blitt funnet i det interstellare rom. Oppdagelsen gir ny viten om den kjemiske sammenhengen mellom to livsviktige molekyler, nemlig vann og oksygen. På Jorda spiller hydrogenperoksid en avgjørende rolle i samspillet mellom vann og ozon i planetatmosfæren, selv om det blant folk flest er bedre kjent som desinfeksjons- og hårblekingsmiddel.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Ekstremt lyssterk galakse med avstandsrekord (29.06.11)
Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope og andre observatorier har europeiske astronomer oppdaget og studert den hittil fjerneste kvasar man kjenner til. Dette strålende fyrtårnet får sin energi fra et sort hull to milliarder ganger mer massivt enn Sola, og er det desidert mest lyssterke objekt som noensinne er funnet i det tidlige univers.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Betelgeuses flammer (23.06.11)
Ved hjelp av det infrarøde VISIR-instrumentet på ESOs Very Large Telescope har astronomer klart å ta det hittil mest detaljerte bilde av en kompleks og lyssterk tåke rundt superkjempen Betelgeuse. Strukturen kan minne om flammer som stråler ut fra stjernen, og skyldes alt materialet dette stjernemonsteret slynger ut i rommet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Astronomer etterforsker galaktisk massekollisjon (22.06.11)
En forskergruppe har studert galaksehopen Abell 2744, også kalt Pandoras hop, og rekonstruert dens komplekse og voldsomme historie ved hjelp av teleskoper både på bakken (inkl. VLT) og i rommet. Minst fire separate galaksehoper ser ut til å ha krasjet sammen og dermed dannet Abell 2744, og denne innfløkte kollisjonen har frambragt merkelige effekter som aldri før er sett sammen.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Kjempebilder fra ESOs nye teleskop (08.06.11)
ESO publiserer i dag de første bildene tatt med deres nyeste teleskop, VLT Survey Telescope (VST). VST er et avansert kartleggingsteleskop, utstyrt med et 2,6 meters hovedspeil og et 268 megapiksels kjempekamera. De ekstremt høyoppløste vidvinkelbildene av Omegatåken og stjernehopen Omega Centauri demonstrerer tydelig teleskopets kvaliteter.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Postkort fra det ytre rom? (01.06.11)
Astronomer ved ESO har avbildet et objekt kalt NGC 6744, en imponerende spiralgalakse som ligger rundt 30 millioner lysår unna i stjernebildet Påfuglen. Dette kunne nesten like gjerne vært et bilde av vår egen Melkeveigalakse, tatt og sendt til oss av en ekstragalaktisk venn. Galaksen har nemlig en slående likhet med vår egen.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Very Large Telescope oppdaget lyssterk, men enslig superstjerne (25.05.11)
En isolert og særdeles lyssterk stjerne, tilsvarende tre millioner soler, er oppdaget i en nærliggende galakse. Alle tidligere slike "superstjerner" er funnet i stjernehoper, men dette kosmiske fyrtårnet skinner i ensom prakt. Opprinnelsen til stjernen er mystisk: Ble den dannet i isolasjon eller kastet ut av en stjernehop?
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Et blikk inn i hjertet av en kjempestorm på Saturn (19.05.11)
ESOs Very Large Telescope har slått seg sammen med NASAs romfartøy Cassini for å undersøke en stor og sjelden storm i Saturns atmosfære. En internasjonal forskergruppe står bak den detaljerte studien, som publiseres denne uken i journalen Science.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Den skjeve Kjøttkrokgalaksen (04.05.11)
NGC 2442, populært kalt Kjøttkrokgalaksen, har et forvridd utseende. Den ene spiralarmen er trykt sammen og brettet innover og inneholder en nylig supernova, mens den andre strekker seg langt vekk fra kjernen og framviser intens stjernedannelse. ESOs 2,2-metersteleskop og Romteleskopet Hubble har tatt to kontrasterende bilder av denne asymmetriske spiralgalaksen.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: En forstyrret galaktisk duo (20.04.11)
Ved La Silla-observatoriet i Chile har astronomer avbildet et kosmisk galaksepar med noen interessante egenskaper. Den gravitasjonelle dragkampen mellom NGC 3169 og NGC 3166 har forvrengt spiralformen til førstnevnte og forstyrret de mørke støvbåndene i den andre. Nedenfor og til høyre overværer en tredje og mindre galakse dramaet som utspiller seg mellom dens større naboer.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Himmelsk fyrverkeri fra døende stjerner (13.04.11)
Dette bildet av stjernetåken NGC 3582, tatt med 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, viser gigantiske gassløkker som i utseende minner om protuberanser på Sola. Selv om løkkene antas å ha blitt kastet ut av døende stjerner, er nye stjerner i ferd med å dannes inni denne stjernefødestuen. Disse energiske ynglingene sender ut intens ultrafiolett stråling som får gassen i tåken til å lyse.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Stjernedannelsens rosenrøde glød (30.03.11)
Den røde gasskyen på dette nye bildet fra ESOs Very Large Telescope er et område med glødende hydrogen som omgir stjernehopen NGC 371. Denne stjernefødestuen befinner seg i vår nabogalakse Lille magellanske sky.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-Nytt: Et par meget kalde brune dverger (23.03.11)
Observasjoner gjort med ESOs Very Large Telescope og to andre teleskoper har frambrakt en ny kandidat til tittelen kaldeste kjente stjerne: En brun dverg i et dobbeltstjernesystem med samme temperatur som en nytrukket kopp te – varmt å regne for oss mennesker, men uvanlig kaldt for overflaten av en stjerne. Dette objektet er så kaldt at det er i ferd med å krysse den flytende grensen mellom små, kalde stjerner og store, varme planeter.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Stjernefødsel med dramatikk (16.03.11)
Et nytt bilde fra ESOs Very Large Telescope gir et nærbilde av de dramatiske effektene nyfødte stjerner har på gassen og støvet de ble dannet fra. Stjernene selv er ikke synlige, men alt materialet de har slynget ut opp gjennom årene, har kollidert med de omliggende gass- og støvskyene og skapt et surrealistisk landskap av glødende buer, bobler og stråler.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Den fjerneste modne galaksehop (09.03.11)
Astronomer har brukt en armada av teleskoper i rommet og på bakken, inkludert Very Large Telescope ved ESOs Paranal-observatorium i Chile, for å finne og måle avstanden til den fjerneste modne galaksehop man kjenner til. Selv om vi ser hopen slik den var da universet var mindre enn en fjerdedel av dagens alder, framstår den overraskende lik galaksehoper i dagens univers.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
NGC 247 og dens støvete skive (02.03.11)
Dette bildet fra ESOs La Silla-observatorium i Chile viser et vell av detaljer både i og bak den majestetiske spiralgalaksen NGC 247. Observert fra Jorda sees denne galaksen veldig på skrå, og forskere mener dette er årsaken til at avstanden har vært overestimert fram til nå.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-nytt: Planetdannelse i aksjon? (24.02.11)
Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har astronomer klart å undersøke den kortlivede støvskiven rundt en ung stjerne som er i ferd med å danne et planetsystem. For første gang er en kompanjong registrert, som kan være årsaken til en stor åpning i skiven. Framtidige observasjoner vil avgjøre om denne ledsageren er en planet eller en brun dverg.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-nytt: Praktfull refleksjon (16.02.11)
Stjernetåken Messier 78 er hovedfokus i dette bildet fra 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Det sterke lyset fra stjerner i nabolaget reflekteres av støvpartikler i tåken og bader området i et vakkert, blått lys. Igor Chekalin vant hovedpremien i ESOs astrofotokonkurranse "Hidden Treasures" i 2010 med sin versjon av dette praktfulle objektet.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-nytt: Pannekakegalaksen NGC 3621 (02.02.11)
Den lyssterke galaksen NGC 3621, her avbildet med 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, ser ved første øyekast ut som et typisk eksempel på en klassisk spiralgalakse. Men den er faktisk ganske uvanlig: Den har ingen utbulning i sentrum og beskrives derfor som en skivegalakse.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ESO-nytt: Oriontåken overrasker stadig (19.01.11)
Den berømte Oriontåken har mer å by på enn bare sin skjønnhet. Den gjør det mulig for astronomene å studere et massivt stjernedannelsesområdene på nært hold og lære mer om stjernenes fødsel og utvikling. Dataene som ble brukt til dette nye, høyoppløste bildet, ble utvalgt av Igor Chekalin fra Russland, en av deltagerne i ESOs astrofotokonkurranse "Hidden Treasures" i 2010.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene

For enda eldre saker i nyhetsarkivet, se Astronomiåret.