Eldre nyhetssaker

Nyhetsarkiv fra Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA)
	ITA-Nytt: Hvordan finner man mørk energi? (11.10.11) Nobelprisen i fysikk for 2011 deles mellom astrofysikerne Saul Perlmutter, Brian Schmidt og Adam Riess. Men hva vil det si at universet utvider seg, hvordan kan vi måle det, og hvorfor er det rart at utvidelsen akselererer? Hele saken på Astronytt-sidene
	ITA-Nytt: Ja takk bege deler: Norge med på begge de nye ESA-satellittene (04.10.2011) Den 4. oktober 2011 vedtok den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA hvilke to satellitter som skal sendes opp i årene 2017-2019 som del av deres forskningsprogram Cosmic Vision. Resultatet ble satellittene Solar Orbiter og Euclid. Forskere ansatt ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo deltar i begge disse prosjektene. Hele saken på Astronytt-sidene
	ITA-Nytt: Ny supernovaeksplosjon i vårt kosmiske nabolag: Et nøkkelobjekt for astrofysikere? (29.08.2011) Pågående studier av den nyoppdagede supernovaen SN 2011fe i galaksen M101 kan gi bedre forståelse av supernovaeksplosjoner og mørk energi. Hele saken på Astronytt-sidene
	ITA-Nytt: Avslører mekanisme for å varme koronaen (16.08.11) Hvor kommer energien som varmer opp Solas ytre atmosfære fra? Forskere fra Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo, er medforfattere på en artikkel i Nature der observasjoner fra NASAs solsattelitt Solar Dynamics Observatory (SDO) blir brukt til å for første gang detektere en spesiell type magnetiske bølger i slike mengder at de inneholder nok energi til å gjøre jobben. Hele saken på Astronytt-sidene
Nyhetsarkiv fra norsk ESO
	ESO-Nytt: Omegatåkens røykfylte, lyserøde kjerne (04.01.12 ) Et nytt bilde av Omegatåken, tatt med ESOs Very Large Telescope (VLT), er et av de skarpeste som noensinne er tatt fra bakken. Det viser de støvete, rosafargede sentrale delene til denne berømte stjernefødestuen og avdekker utrolige detaljer i dette kosmiske landskapet av gasskyer, støv og nyfødte stjerner. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Julekometen Lovejoy stråler over Paranal-observatoriet (24.12.11) Ansatte ved ESOs Paranal-observatorium i Chile har tatt spektakulære bilder og laget "time-lapse"-video av den nylig oppdagede kometen Lovejoy. Kometen pryder nå den sørlige himmelhalvkule etter at den uventet overlevde det nære møtet med Sola for halvannen uke siden. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Nye stjerner blomstrer i nær spiralgalakse (15.12.11) Den vakre og nærliggende spiralgalaksen NGC 253 er nylig blitt avbildet av VLT Survey Telescope (VST). Dette nye portrettet er sannsynligvis det mest detaljerte vidvinkelbilde som noensinne er tatt av denne galaksen og dens omgivelser. Det demonstrerer at VST, det nyeste tilskuddet til ESOs Paranal-observatorium, kan tilby astronomene både store himmelutsnitt og imponerende bildeskarphet. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Sort hull gjør seg klar til middag (14.12.11) Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har astronomer oppdaget en gassky som trekkes stadig raskere mot det store sorte hullet i sentrum av Melkeveien. Dette er første gang man har observert en slik fortapt gassky nærme seg et supermassivt sort hull. Hastigheten er nå over 8 millioner km/t, og i 2013 vil objektet bli mat for det sorte monsteret i hjertet av galaksen vår. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: E-ELT et steg nærmere å bli virkelighet (09.12.11) European Southern Observatory sitt styrende organ, ESO-rådet, har godkjent ESOs budsjett for 2012, som inkluderer forberedende arbeid på kjempeteleskopet European Extremely Large Telescope (E-ELT). Flere av ESOs medlemsland har allerede forpliktet seg til å bidra med sin del av tilleggsfinansieringen, og den endelige godkjenningen av det enorme prosjektet ventes i midten av 2012. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Vampyrstjerne avslører sine hemmeligheter (07.11.11) Astronomer har nylig tatt de beste bildene noensinne av en stjerne som har mistet mesteparten av massen sin til en vampyraktig kompanjong. Ved å kombinere det innfangede lyset fra fire teleskoper ved ESOs Paranal-observatorium kunne de lage et virtuelt teleskop med en diameter på 130 meter og 50 ganger skarpere syn enn Romteleskopet Hubble. Overraskende nok viser studien at overførselen av materiale fra den ene til den andre stjernen foregår roligere enn antatt. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: VLT fant stjerne med rekordrask rotasjon (05.12.11) ESOs Very Large Telescope (VLT) har oppdaget den raskest roterende stjerne man kjenner til. Rotasjonshastigheten er over to millioner km/t! Denne massive, unge, lyssterke stjernen holder til i en av våre nabogalakser, Store magellanske sky, rundt 160 000 lysår fra Jorda. Astronomene tror den kan ha hatt en voldsom fortid og blitt kastet ut av et dobbeltstjernesystem idet kompanjongen eksploderte. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Carinatåkens kalde skyer (16.11.11) Observasjoner gjort med APEX-teleskopet på submillimeterbølgelengder avslører de kalde, støvete skyene som stjerner dannes fra i Carinatåken. Området preges av voldsom stjernedannelse, og noen av vår galakses mest massive stjerner holder til nettopp her. Carinatåken er et perfekt mål for å studere vekselvirkningene mellom slike unge stjerner og molekylskyene de stammer fra. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Lutetia: en sjelden rest fra Jordas fødsel (11.11.11) Nye observasjoner tyder på at asteroiden Lutetia er en rest fra det samme opprinnelige materialet som Jorda, Venus og Merkur ble dannet fra. Astronomer har oppdaget at asteroidens egenskaper ligner mye på de man ser hos en sjelden type meteoritter som finnes her på Jorda og som antas å ha blitt til i de indre delene av solsystemet. Lutetia må derfor et tidspunkt ha vandret ut til sin nåværende bane i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Gammaglimt avdekker overraskende ingredienser i tidlige galakser (02.11.11) Astronomer har nylig utnyttet det korte, men intense lyset fra et fjernt gammaglimt for å studere sammensetningen til svært fjerne galakser. Observasjonene utført med ESOs Very Large Telescope avslørte to galakser i det unge univers med større andel tyngre grunnstoffer enn Sola. De to galaksene kan være i ferd med å smelte sammen. Slike hendelser vil sette i gang intens stjernedannelse og kan dessuten være det som utløser gammaglimt. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Fjerne Eris er Plutos tvilling (26.10.11) Astronomer har for første gang nøyaktig målt diameteren til den fjerne dvergplaneten Eris ved å observere den idet den passerte foran en lyssvak stjerne. Dataene viser at Eris er så å si like stor som Pluto. Dvergplaneten synes ellers å ha en svært reflekterende overflate, noe som tyder på at den er dekt av et tynt lag is, mest sannsynlig en frossen atmosfære. Maksimumstemperaturen er dessuten beregnet til –238 grader. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: VISTA fant nye kulehoper i Melkeveien (19.10.11) To nyoppdagede kuleformede stjernehoper, oppdaget med ESOs infrarøde VISTA-teleskop, er nå lagt til listen over Melkeveiens 158 tidligere kjente kulehoper. VISTAs himmelkartlegginger har også frambrakt den første stjernehop som ligger bortenfor Melkeveiens sentrum. Lyset fra denne har måttet gå rett gjennom støvet og gassen i hjertet av galaksen vår for å nå fram til oss. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: ESO og Chile underskriver avtale om E-ELT (13.10.11) Under en seremoni i Santiago i dag undertegnet Chiles utenriksminister og ESOs administrerende direktør en avtale vedrørende European Extremely Large Telescope (E-ELT). I avtalen mellom ESO og den chilenske regjering inngår donasjon av land til prosjektet, en langsiktig konsesjon for etablering av et vernet område rundt teleskopet, samt støtte fra Chiles regjering til etableringen av kjempeteleskopet. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Fjerne galakser avslører hvordan den kosmiske disen lettet (13.10.11) Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) har forskere undersøkt tidsperioden i det tidlige univers da det gradvis ble gjennomsiktig for ultrafiolett lys. Denne korte, men dramatiske fasen er kjent som reionisasjonsæraen og inntraff for rundt 13 milliarder år siden. Ved å nøye studere noen av de fjerneste galakser man kjenner til, har astronomer for første gang klart å sette opp en tidslinje over reionisasjonen. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: ALMA åpner øynene (03.10.11) Menneskehetens mest kompliserte bakkebaserte observatorium, Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), er nå offisielt åpnet for astronomer. Det første publiserte bildet fra teleskopet, som fortsatt er under bygging, avslører en side av universet som er usynlig for optiske teleskoper. Astronomer fra hele verden vil nå gå i gang med å utforske noen av universets mørkeste, kaldeste, fjerneste og best skjulte hemmeligheter med dette nye astronomiske verktøyet. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Den delikate Speileggtåken (28.09.11) Astronomer har brukt ESOs Very Large Telescope for å studere en monsterstjerne som tilhører en av universets sjeldneste stjernetyper, nemlig de gule hyperkjempene. Det nye bildet er det beste som noensinne er tatt av en stjerne av denne typen og viser for første gang et gigantisk, støvete dobbeltskall som omgir hyperkjempen. Stjernen og skallet minner om en eggeplomme med eggehvite rundt, derav kallenavnet Speileggtåken. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Sint fugl på himmelen (21.09.11) Et nytt vidvinkelbilde fra ESOs La Silla-observatorium viser Lambda Centauri-tåken, en sky av lysende hydrogen og nyfødte stjerner i stjernebildet Kentauren. Tåken, med betegnelsen IC 2944, kalles av og til for Den løpende kylling, siden enkelte mener å se en fuglelignende skikkelse i tåkens mest lyssterke område. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Over 50 nye planeter oppdaget rundt andre stjerner (12.09.11) I dag offentliggjøres over 50 nye eksoplaneter oppdaget av HARPS, ESOs verdensledende eksoplanetjeger. Blant rekordfangsten er 16 superjorder, hvorav en kretser i utkanten av den beboelige sonen rundt moderstjernen sin. Astronomene har også kommet fram til at rundt 40 % av sollignende stjerner omgis av minst én planet med mindre masse en Saturn. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Unge stjerner i rampelyset (07.09.11) ESOs New Technology Telescope har tatt et storslått bilde av den åpne hopen NGC 2100. Denne vakre stjernehopen er omkring 15 millioner år gammel og ligger i Store magellanske sky, en satellittgalakse til Melkeveien. Hopen omgis av rød- og blålysende gass fra den nærliggende Tarantelltåken. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Stjernen som ikke burde eksistere (31.08.11) Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) har astronomer oppdaget en stjerne som mange trodde umulig kunne finnes. Stjernen er oppbygd nesten utelukkende av hydrogen og helium, og inneholder forbløffende små mengder av andre grunnstoffer. Den pussige sammensetningen er en umulighet ifølge en allment akseptert teori for stjernedannelse. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: VLT ser dypt inn i Jomfruens øyne (24.08.11) ESOs Very Large Telescope har tatt et spektakulært bilde av et vakkert men merkelig par galakser med kallenavnet Øynene. Den største av de to var en gang en spiralgalakse, men er nå kraftig deformert etter kollisjoner med andre galakser over de siste hundretalls millioner år. Dette er det første bildet fra ESOs Cosmic Gems-program, et initiativ der ESO har øremerket observasjonstid til formidlingsformål. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: VLT fant ursky av hydrogen med innebygd energikilde (17.08.11) Observasjoner med ESOs Very Large Telescope har gitt ny kunnskap om energikilden til en sjelden, vidstrakt sky av glødende hydrogengass i det tidlige univers. Dataene er de første til å vise at denne gigantiske "Lyman-alfa-skyen" – et av de største enkeltobjekter man kjenner til – får sin energi fra galakser som befinner seg inni den. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: En spiralgalakse i Løven (10.08.11) Dette nye bildet fra ESOs Very Large Telescope viser NGC 3521, en spiralgalakse 35 millioner lysår unna i stjernebildet Løven. Denne storslåtte galaksen, med en diameter på omkring 50 000 lysår, har en klar og kompakt kjerne omgitt av vakre spiralarmer som framviser mange detaljer. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: VISTA fant 96 stjernehoper gjemt bak kosmisk støv (03.08.11) Ved hjelp av ESOs infrarøde VISTA-teleskop har astronomer oppdaget 96 nye åpne stjernehoper skjult bak støv i Melkeveien. Disse små og lyssvake objektene var usynlige for tidligere himmelkartlegginger, men kunne ikke gjemme seg for de følsomme infrarøde detektorene til verdens største kartleggingsteleskop, som kan se gjennom støvet. Dette er første gang man har funnet så mange lyssvake og små stjernehoper på en gang. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: ALMA snart klar for sine første vitenskapelige observasjoner (28.07.11) Den første europeiske antennen til ALMA-observatoriet (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) har nådd nye høyder, bokstavelig talt. 27. juli ble den 12 meter store antennen fraktet opp til observasjonsanlegget på Chajnantor-platået, 5000 meter over havet, hvor den tar plass sammen med et stadig økende antall antenner i kjempeprosjektet. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: En titt på Leo-trioen – og enda lenger ut (27.07.11) Et gigantisk bilde fra det nye VLT Survey Telescope (VST) ved ESOs Paranal-observatorium presenterer en trio av lyssterke galakser i stjernebildet Løven (Leo på latin). Spør man en astronom kan det dog være de svake objektene i bakgrunnen, og ikke forgrunnsgalaksene, som faktisk vekker størst interesse. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: En kosmisk superboble (20.07.11) ESOs Very Large Telescope har tatt dette praktfulle bildet av stjernetåken rundt stjernehopen NGC 1929, som ligger i Store magellanske sky, en av Melkeveiens satellittgalakser. Denne stjernefødestuen domineres av kolossal såkalt superboble. Boblen er skapt av vindene fra lyssterke unge stjerner og sjokkbølgene fra supernovaeksplosjoner. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Hva setter i gang et supermassivt sort hull? (13.07.11) En ny studie som kombinerer data fra ESOs Very Large Telescope og ESAs røntgenteleskop XMM-Newton, har gitt et meget overraskende resultat. I de seneste 11 milliarder år er de enorme sorte hullene som finnes i sentrum av de fleste galakser, ikke blitt aktivert av galaksekollisjoner. Det er i strid med hva man har trodd fram til nå. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Hydrogenperoksid funnet i verdensrommet (06.07.11) Molekyler av hydrogenperoksid har for første gang blitt funnet i det interstellare rom. Oppdagelsen gir ny viten om den kjemiske sammenhengen mellom to livsviktige molekyler, nemlig vann og oksygen. På Jorda spiller hydrogenperoksid en avgjørende rolle i samspillet mellom vann og ozon i planetatmosfæren, selv om det blant folk flest er bedre kjent som desinfeksjons- og hårblekingsmiddel. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Ekstremt lyssterk galakse med avstandsrekord (29.06.11) Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope og andre observatorier har europeiske astronomer oppdaget og studert den hittil fjerneste kvasar man kjenner til. Dette strålende fyrtårnet får sin energi fra et sort hull to milliarder ganger mer massivt enn Sola, og er det desidert mest lyssterke objekt som noensinne er funnet i det tidlige univers. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Betelgeuses flammer (23.06.11) Ved hjelp av det infrarøde VISIR-instrumentet på ESOs Very Large Telescope har astronomer klart å ta det hittil mest detaljerte bilde av en kompleks og lyssterk tåke rundt superkjempen Betelgeuse. Strukturen kan minne om flammer som stråler ut fra stjernen, og skyldes alt materialet dette stjernemonsteret slynger ut i rommet. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Astronomer etterforsker galaktisk massekollisjon (22.06.11) En forskergruppe har studert galaksehopen Abell 2744, også kalt Pandoras hop, og rekonstruert dens komplekse og voldsomme historie ved hjelp av teleskoper både på bakken (inkl. VLT) og i rommet. Minst fire separate galaksehoper ser ut til å ha krasjet sammen og dermed dannet Abell 2744, og denne innfløkte kollisjonen har frambragt merkelige effekter som aldri før er sett sammen. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Kjempebilder fra ESOs nye teleskop (08.06.11) ESO publiserer i dag de første bildene tatt med deres nyeste teleskop, VLT Survey Telescope (VST). VST er et avansert kartleggingsteleskop, utstyrt med et 2,6 meters hovedspeil og et 268 megapiksels kjempekamera. De ekstremt høyoppløste vidvinkelbildene av Omegatåken og stjernehopen Omega Centauri demonstrerer tydelig teleskopets kvaliteter. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Postkort fra det ytre rom? (01.06.11) Astronomer ved ESO har avbildet et objekt kalt NGC 6744, en imponerende spiralgalakse som ligger rundt 30 millioner lysår unna i stjernebildet Påfuglen. Dette kunne nesten like gjerne vært et bilde av vår egen Melkeveigalakse, tatt og sendt til oss av en ekstragalaktisk venn. Galaksen har nemlig en slående likhet med vår egen. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Very Large Telescope oppdaget lyssterk, men enslig superstjerne (25.05.11) En isolert og særdeles lyssterk stjerne, tilsvarende tre millioner soler, er oppdaget i en nærliggende galakse. Alle tidligere slike "superstjerner" er funnet i stjernehoper, men dette kosmiske fyrtårnet skinner i ensom prakt. Opprinnelsen til stjernen er mystisk: Ble den dannet i isolasjon eller kastet ut av en stjernehop? Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Et blikk inn i hjertet av en kjempestorm på Saturn (19.05.11) ESOs Very Large Telescope har slått seg sammen med NASAs romfartøy Cassini for å undersøke en stor og sjelden storm i Saturns atmosfære. En internasjonal forskergruppe står bak den detaljerte studien, som publiseres denne uken i journalen Science. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Den skjeve Kjøttkrokgalaksen (04.05.11) NGC 2442, populært kalt Kjøttkrokgalaksen, har et forvridd utseende. Den ene spiralarmen er trykt sammen og brettet innover og inneholder en nylig supernova, mens den andre strekker seg langt vekk fra kjernen og framviser intens stjernedannelse. ESOs 2,2-metersteleskop og Romteleskopet Hubble har tatt to kontrasterende bilder av denne asymmetriske spiralgalaksen. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: En forstyrret galaktisk duo (20.04.11) Ved La Silla-observatoriet i Chile har astronomer avbildet et kosmisk galaksepar med noen interessante egenskaper. Den gravitasjonelle dragkampen mellom NGC 3169 og NGC 3166 har forvrengt spiralformen til førstnevnte og forstyrret de mørke støvbåndene i den andre. Nedenfor og til høyre overværer en tredje og mindre galakse dramaet som utspiller seg mellom dens større naboer. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Himmelsk fyrverkeri fra døende stjerner (13.04.11) Dette bildet av stjernetåken NGC 3582, tatt med 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, viser gigantiske gassløkker som i utseende minner om protuberanser på Sola. Selv om løkkene antas å ha blitt kastet ut av døende stjerner, er nye stjerner i ferd med å dannes inni denne stjernefødestuen. Disse energiske ynglingene sender ut intens ultrafiolett stråling som får gassen i tåken til å lyse. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Stjernedannelsens rosenrøde glød (30.03.11) Den røde gasskyen på dette nye bildet fra ESOs Very Large Telescope er et område med glødende hydrogen som omgir stjernehopen NGC 371. Denne stjernefødestuen befinner seg i vår nabogalakse Lille magellanske sky. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-Nytt: Et par meget kalde brune dverger (23.03.11) Observasjoner gjort med ESOs Very Large Telescope og to andre teleskoper har frambrakt en ny kandidat til tittelen kaldeste kjente stjerne: En brun dverg i et dobbeltstjernesystem med samme temperatur som en nytrukket kopp te – varmt å regne for oss mennesker, men uvanlig kaldt for overflaten av en stjerne. Dette objektet er så kaldt at det er i ferd med å krysse den flytende grensen mellom små, kalde stjerner og store, varme planeter. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	Stjernefødsel med dramatikk (16.03.11) Et nytt bilde fra ESOs Very Large Telescope gir et nærbilde av de dramatiske effektene nyfødte stjerner har på gassen og støvet de ble dannet fra. Stjernene selv er ikke synlige, men alt materialet de har slynget ut opp gjennom årene, har kollidert med de omliggende gass- og støvskyene og skapt et surrealistisk landskap av glødende buer, bobler og stråler. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	Den fjerneste modne galaksehop (09.03.11) Astronomer har brukt en armada av teleskoper i rommet og på bakken, inkludert Very Large Telescope ved ESOs Paranal-observatorium i Chile, for å finne og måle avstanden til den fjerneste modne galaksehop man kjenner til. Selv om vi ser hopen slik den var da universet var mindre enn en fjerdedel av dagens alder, framstår den overraskende lik galaksehoper i dagens univers. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	NGC 247 og dens støvete skive (02.03.11) Dette bildet fra ESOs La Silla-observatorium i Chile viser et vell av detaljer både i og bak den majestetiske spiralgalaksen NGC 247. Observert fra Jorda sees denne galaksen veldig på skrå, og forskere mener dette er årsaken til at avstanden har vært overestimert fram til nå. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-nytt: Planetdannelse i aksjon? (24.02.11) Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har astronomer klart å undersøke den kortlivede støvskiven rundt en ung stjerne som er i ferd med å danne et planetsystem. For første gang er en kompanjong registrert, som kan være årsaken til en stor åpning i skiven. Framtidige observasjoner vil avgjøre om denne ledsageren er en planet eller en brun dverg. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-nytt: Praktfull refleksjon (16.02.11) Stjernetåken Messier 78 er hovedfokus i dette bildet fra 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Det sterke lyset fra stjerner i nabolaget reflekteres av støvpartikler i tåken og bader området i et vakkert, blått lys. Igor Chekalin vant hovedpremien i ESOs astrofotokonkurranse "Hidden Treasures" i 2010 med sin versjon av dette praktfulle objektet. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-nytt: Pannekakegalaksen NGC 3621 (02.02.11) Den lyssterke galaksen NGC 3621, her avbildet med 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, ser ved første øyekast ut som et typisk eksempel på en klassisk spiralgalakse. Men den er faktisk ganske uvanlig: Den har ingen utbulning i sentrum og beskrives derfor som en skivegalakse. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
	ESO-nytt: Oriontåken overrasker stadig (19.01.11) Den berømte Oriontåken har mer å by på enn bare sin skjønnhet. Den gjør det mulig for astronomene å studere et massivt stjernedannelsesområdene på nært hold og lære mer om stjernenes fødsel og utvikling. Dataene som ble brukt til dette nye, høyoppløste bildet, ble utvalgt av Igor Chekalin fra Russland, en av deltagerne i ESOs astrofotokonkurranse "Hidden Treasures" i 2010. Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene

For enda eldre saker i nyhetsarkivet, se Astronomiåret.