av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Norges suverent største forening for astronomi-interesserte fyller i dag 70 år.
Norsk Astronomisk Selskap (NAS) ble stiftet 25. februar 1938 etter initiativ
fra Svein Rosseland, den dyktige og internasjonalt anerkjente professoren som
også grunnla Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) ved Universitetet i
Oslo. Opp gjennom årene har foreningen spredd kunnskap om verdensrommet og
medlemmene har gjort en lang rekke spennende oppdagelser.
Veldig mye spennende har hendt på disse 70 årene og både astronomien og NAS
har forandret seg kraftig. Lørdag 1. mars og søndag 2. mars skal foreningen
feire sine første 70 år med et stort arrangement i Universitetets
nye storstue, Universitetsbiblioteket på Blindern. Bli med og få
glimt inn i den moderne astronomiens fascinerende verden!
Vi lever i astronomiens virkelige gullalder og får stadig store oppdagelser
og vakre bilder fra rommet. En del av disse oppdagelsene vil bli presentert
samtidig som vi ser på hva som vil skje de neste årene.
PROGRAM FOR JUBILEET
70 SPENNENDE ÅR
Interessen for verdensrommet har gått i rykk og napp. I de første årene etter
stiftelsen var den en rivende teknologisk utvikling, og spørsmålet
om liv i rommet, hva som befinner seg i Universet, en asteroide som
for forbi på kloss hold og mange andre fenomener sørget for en
generelt enorm interesse for astronomi. Medlemsmøtene ble høytidelig
avviklet i Universitetets aula.
Etter krigen var interessen til å begynne med langt lavere, men
kappløpet mot Månen og de første skrittene til et menneske på et
annet himmellegeme sørget for et enormt løft for astronomi,
teknologi og realfag generelt. På 1960-tallet ble det også gjort en
rekke fascinerende oppdagelser: Kvasarer, radiogalakser, kosmisk
bakgrunnsstråling fra Big Bang, pulsarer osv. I årene som fulgte
sank aktiviteten i rommet og den generelle interessen for realfag
avtok. Men medlemstallet i NAS holdt seg forholdsvis bra siden mange
amatørastronomer begynte å bli aktive.
På 1990-tallet kom vi inn i astronomiens nye gullalder. En rekke
nye teleskoper, med romteleskopet Hubble i teten, begynte å ta
svært spektakulære bilder og en nesten endeløs rekke med
oppsiktsvekkende oppdagelser ble gjort.
På 2000-tallet tok dette enda mer av samtidig som vi i årene
2003 og 2004 hadde ekstremt mange store himmelfenomener på kort
tid. Medlemstallet i Norsk Astronomisk Selskap passerte
1000 i 1997, 2000 i 2003 og 3000 i 2004. For tiden er medlemstallet
rundt 3200 og foreningen er dermed den suverent største
astronomiforeningen
i Skandinavia.
I 2003 og 2004 var NAS sammen med Astrofysisk institutt ansvarlige
for to meget store arrangementer i Frognerparken i forbindelse med den store
solformørkelsen 31. mai 2003 og Venus-passasjen 8. juni 2004. Dette er blant de
største astronomiske arrangementene som noen gang har vært holdt i vår
verdensdel. Samtidig ble utstyr for å observere fenomenene og kunnskap om
deres betydning spredd til svært mange mennesker. Webcastene som NAS leverte
bilder til er blant de største i sitt slag i verden noen gang.
Norsk Astronomisk Selskap driver
sammen med Astrofysisk institutt, UiO
nettstedet astronomi.no som er Norges
største om astronomi.
|
En av vår tids flotteste kometer, komet McNaught, fotografert
8. januar 2007 fra Oslo
(Klikk på bildet for versjon med full oppløsning).
Foto: Håkon Dahle
|
|
Også de neste årene vil vi få oppleve meget spennende fenomener på himmelen,
men utforskningen av rommet har kommet inn i en fantastisk spennende fase.
Vi lever for alvor i astronomiens nye gullalder og interessen for verdensrommet
vil bare vokse i årene som kommer.
HVA ER EN AMATØRASTRONOM?
Alle som er interesserte i verdensrommet kan være medlem av NAS. Noen er
kun interesert i å følge med på det som skjer av oppdagelser i rommet og
leser dette gjennom medlemsbladet Astronomi. Noen få er profesjonelle
astronomer, men mange har en liten kikkert som de bruker fra tid til annen til
å se på spennende fenomener eller rett og slett ta en kikk på planeter etc.
Men en stjernekikkert åpner bokstavelig talt en ny verden og en del
fortsetter å bruke teleskopet stadig grundigere.
Da har de blitt en amatørastronom. Amatørastronomer følger fenomener eller
objekter over lengre tid. Underveis kan de slumpe til å oppdage kometer
(slik et par nordmenn har gjort),
novaer eller
supernovaer
|
Ettergløden etter monstergammaglimtet 29. mars 2003 fotografert
av Odd Trondal i Groruddalen utenfor Oslo. Pilen peker på
ettergløden. Objektet hjalp forskerne å løse ett av astronomiens
største mysterier og amatørbidragene var viktige. Objektet ligger
ca. 2 milliarder lysår fra Jorden!
Foto: Odd Trondal
|
|
HVA KAN AMATØRASTRONOMER BIDRA MED?
Opp gjennom årene har amatørastronomer gitt fantastiske bidrag til forskningen
og vår forståelse av verdensrommet. Blant annet kan det nevnes:
- Måling av lysstyrken til variable stjerner. Dette er et arbeid
som er gjerne er for tidkrevende for profesjonelle astronomer, men
målingene er nyttige for bedre å forstå stjerners utvikling,
avsløre dobbeltstjerner, kartlegge stjerneflekker og mye annet.
- Søking etter supernovaer i andre galakser, samt oppfølgende
lysstyrkemålinger
- Måling av asteroiders lysstyrke. Dette brukes til å kartlegge deres
rotasjon og avsløre eventuelle måner.
- Måling av posisjonen til trans-neptunske objekter, blant annet for å
bestemme banene mer nøyaktig.
- Søk etter nærjordsasteroider. Disse kan en gang bli en trussel mot
vår sivilisasjon
- Søk etter planeter rundt andre stjerner
- Søk etter meteorittnedslag på Månen
- Kartlegge intensiteten til kraftige meteorsvermer
- Oppdage og identifisere svake meteorsvermer
- Fotografering av ildkuler (kartlegging av bane, meteorittgjenfinning)
- Fotografering og lysmåling av ettergløden etter gammaglimt, Universets
voldsomste eksplosjoner
- Søk i profesjonelle stjernedatabaser (via internett) for å avsløre hittil
ukjente åpne stjernehoper med stor utstrekning.
- Søk i profesjonelle stjernedatabaser (via internett) for å avsløre
storskalafordeling av galakser i Universet.
- Utvikle og forbedre programvare for supernovasøk
- Utvikle og forbedre programvare for bildebehandling
|
Denne ekstremt kraftige Leonide-meteoren ble fotografert
av Arne Danielsen i 1999. Lysstyrken var tilstrekkelig til at
skygger kunne sees på mørke steder.
Foto: Arne Danielsen
|
|
På utstyrssiden har det de siste årene skjedd en revolusjon og amatørastronomer
gjør i dag observasjoner som tidlgiere krevde mye større og dyrere utstyr.
Dette gjør det mulig å følge etterglødene etter supersmellene mange milliarder
lysår unna som danner sorte hull og ikke minst lete etter planeter rundt andre
stjerner. Disse er viktige for å søke etter liv i verdensrommet.
Historisk øyeblikk:Venus glir inn foran solskiven. Bildene
er tatt i Trondheim i tidsrommet mellom 1. (07:19:06) og 2. kontakt (07:38:49). Ingen dalevende mennesker på hele Jorden hadde opplevd noe tilsvarende!
Foto: Brynjar Berg
Venus på vei ut av solskiven. Bildene er tatt i Trondheim
Foto: Brynjar Berg
PROGRAM FOR JUBILEET
70 SPENNENDE ÅR
PRESSEKONTAKT:
Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom
Leder Norsk Astronomisk Selskap
Pb. 1029 Blindern
0315 Oslo
Telefon: 22 85 75 22 (Astrofysisk institutt, UiO)
992 77 172 (mobil)
Epost: knutjo@astro.uio.no
