av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Siden planetene Merkur og Venus går i baner innenfor Jorden, vil de en gang i
blant passere mellom Solen og Jorden. En meget sjelden gang kan planetene
linjere seg opp slik at Merkur eller Venus sett fra Jorden passerer foran
solskiven. Dette kalles på norsk en passasje (engelsk "transit").
Fenomenet er ganske sjeldent - det er 30 år siden siste Merkur-passasje var
synlig i Norge og 4 år siden siste Merkur-passasje som var synlig andre steder
på kloden. Fenomenet varer i over 5 timer og i løpet av denne tiden passerer
Merkur langsomt over solskiven.
Merkur er så liten og langt unna at den blir knøttliten på den digre solskiven.
Vi trenger derfor hjelpemidler for å observere fenomenet. NB! Se aldri
på Solen med kikkert eller ubeskyttede øyne. Solformørkelsesbriller
kan brukes
for å studere Solen med øynene, men hjelper oss ikke til å se Merkurpassasjen
fordi Merkur er for liten. En fornuftig måte er å bruke projeksjonsmetoden med
kikkert (se under). En kikkert med 50 - 100 gangers forstørrelse anbefales.
|
|
Merkur på vei inn på solskiven 9. mai 1970. Bildene er tatt fra
Solobservatoriet på Harestua kl. 05:12:42, 05:14:40 og 05:15:59 norsk
normaltid. Foto: Truls Lynne Hansen m.fl.
|
HVORDAN SE FENOMENET?
Vi anbefaler projeksjonsmetoden med kikkert:
Monter en astronomisk kikkert på stativ, rett kikkerten inn mot Solen
(uten å
se gjennom den) og la lyset skinne gjennom kikkerten og falle på et papirark,
plassert f.eks. et par meter fra kikkerten. Skarpinnstill kikkerten, og det
vil dannes (projiseres) et bilde av solskiven på papirarket. Prinsippet er det
samme som i et lysbildeapparat. Metoden er helt trygg, men husk imidlertid:
Se aldri gjennom kikkerten når den er rettet mot Solen!
|
Med en refraktor - et linseteleskop - kan man få et flott
bilde av Solen med dens flekker og 7. mai også Merkur.
Kikkerten rettes mot Solen og bak kikkerten holdes et hvitt
ark. Det er veldig viktig aldri å se på Solen
gjennom kikkerten, heller ikke gjennom søkekikkerten. Fordelen
med denne metoden er bl.a. at mange kan se samtidig. Klikk på
bildet for større versjon.
Illustrasjon: Astronomi.no
|
SYNLIGHET
Merkur-passasjen er fint synlig fra hele landet. Merkur kommer inn på solskiven
kl. 07.12.56 norsk sommertid, står lengst inne på solskiven kl. 09.52.23
og forlater solskiven kl. 12.31.46 (tidspunktene varierer med noen få minutter
mellom ulike steder på Jorden).
Begivenheten er synlig i hele Europa, Afrika og i Asia. I Japan, Australia og
New Zealand vil man se starten på passasjen, men Solen vil gå ned før den
slutter. Vestlige deler Afrika, samt østlige deler av USA og Syd-Amerika vil
også få oppleve deler av passasjen.
|
Merkur er den innerste planeten i Solsystemet. På nesten 90
millioner kilometers avstand sees den lille og solstekte
planeten bare som
en prikk mot den store solskiven under Merkur-passasjen 7. mai
2003.
Foto: NASA |
NESTE GANG
Neste gang vi kan se en Merkurpassasje fra Norge blir 9. mai 2016. Merkur
er da lengst inne på solskiven kl. 16 00 og passasjen starter kl. 12.15 og
varer til kl. 19.45.
Neste Merkurpassasje som er synlig andre steder på kloden finner sted
8.-9. november 2006. Fordi den skjer midt på natten, er Solen langt under
horisonten i hele Norge. 11. november 2019 er det en passasje som starter kl.
13.37. I Sør-Norge går Solen ned midt under passasjen.
Deretter finner de neste Merkurpassasjene sted 13. november 2032,
7. november 2039 og 7. mai
2049. Begge disse er synlige fra Norge. Fordi været som regel er mer stabilt
og bedre i mai enn i november, er Merkurpassasjene 7. mai 2003, 9. mai
2016 og 7. mai 2049 spesielt lovende for Sør-Norge.
Forrige Merkurpassasje synlig fra Norge fant sted 10. november 1973. Det
var også en passasje 9. mai 1970.
HVA SKJER?
Tidene for de ulike typene kontakt mellom Merkur og solskiven karakteriserer
hendelsen. 1. kontakt: Planetskiven tangerer solskiven. Straks etter kan
planeten anes som et lite hakk i solskiven. Ved 2. kontakt kommer hele
Merkur-skiven inn på solskiven. De neste timene passerer Merkur over solskiven,
og ved 3. kontakt berører Merkur solkivens ytterkant. Ved 4. kontakt forlater
siste delen av planetskiven solskiven.
Det er ikke mulig å se 1. og 4. kontakt i vanlig, hvitt lys. Et såkalt
hydrogen-alfa-filter kan gjøre planeten synlig mot fakler eller den røde
kromosfæren rundt Solen.
Alle Merkur-passasjer skjer innen noen dager fra 8. mai og 10. november.
Merkurs bane rundt Solen heller 7 grader i forhold til Jordens bane. Hvert
år krysser Merkur Jordens baneplan på nevnte dager. Dersom Merkur samtidig
befinner seg slik i sin bane at den er mellom Solen og Jorden, vil en
passasje oppstå. Merkurs bane er avlang. Under passasjene i november er Merkur
nærmest Solen og blir bare 10 buesekunder stor (buesekunder er et vinkelmål:
himmelkulen deles inn i 360 grader. Hver grad deles igjen inn i 60 bueminutter
som igjen deles inn i 60 buesekunder. 10 buesekunder er derfor en 130.000-del
av hele himmelkulen). Ved passasjer i mai er Merkur langt unna Solen (d.v.s.
nærmere oss) og dermed 20% større. Diameteren er altså 12 buesekunder.
Sannsynligheten for passasjer i mai (slik som i 2003) er imidlertid nesten
halvparten av sannsynligheten for passasjer i november. Årsaken er at Merkur
beveger seg saktere når den er lengst fra Solen.
|
|
7. mai passerer Merkur over solskiven sett fra Jorden. Med
hjelpemidler vil den kunne sees som en liten, sort prikk mot
den intenst lysende solskiven.
Illustrasjon: Astrofysisk institutt
|
PRESSEKONTAKT:
Knut Jørgen Røed Ødegaard
Stipendiat
Astrofysisk institutt
Pb. 1029 Blindern
0315 Oslo
Telefon: 22 85 75 22 (Astrofysisk institutt, UiO)
992 77 172 (mobil)
613 11 359 (privat, helg)
Epost: knutjo@astro.uio.no
