Mer informasjon - hva skjer?

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

27. august 2003 er Mars nærmere enn på 60 000 år! Vi vil da se den klarere og finere enn vi noensinne tidligere har opplevd og noensinne igjen vil få oppleve!

Sent på kvelden 27. august 2003 står Mars på sydhimmelen. Planetens lysstyrke er da større enn vi noensinne har opplevd. Klikk på bildet for full størrelse. Illustrasjon: Astrofysisk institutt, UiO

Banene til Mars og Jorden rundt Solen er avlange. Minsteavstanden mellom planetene varierer derfor. Dersom Mars, som går i bane utenfor Jorden, er så nær Solen som den kan komme og Jorden er så langt fra Solen som vi kan komme, kan planetene passere nærmere hverandre enn vanlig. Avstanden kommer ned i ca. 56 millioner km. Sist gang planetene kom uvanlig nær hverandre var i 1925, men avstanden ble ikke så liten som denne gangen. Faktisk viser nye beregninger utført av NASA at avstanden blir mindre enn den har vært på 59 620 år! Aldri tidligere i historien har vi derfor kunnet oppleve Mars så flott på himmelen som i august 2003. Mars er aller nærmest 27. august kl. 11.51 norsk tid. Avstanden mellom sentrum av Jorden og sentrum av Mars er da 55 758 006 kilometer. Avstanden mellom overflatene er 55 748 231 kilometer.

Selv om vi med øyet ikke kan se særlig forskjell fra passasjen i 1925, er dette derfor en historisk hendelse. Benytt anledningen til å studere Mars med øyet og i kikkert. Ulempen er at Mars står lavt på himmelen. Uroligheter i luften gjør derfor Mars uskarp i kikkerter.

Mars vil være meget lyssterk, og faktisk skinne enda kraftigere enn Jupiter har gjort nå i vinter. Dagen etter, 28. august er Mars på sitt solnæreste punkt i banen.

Mars er spesielt nær Jorden med 15 - 17 års mellomrom. Sist gang var i 1988 og før det i 1971 og 1956. Denne gangen kommer imidlertid Mars enda litt nærmere enn den var de gangene.

HVORFOR SKJER DETTE NÅ?

Alle planetene i Solsystemet går i svakt avlange baner rundt Solen. De fleste banene er ganske sirkulære, men ikke mer enn at avstanden til Solen varierer med flere millioner kilometer. For eksempel varierer Jordens avstand fra Solen mellom 146 og 152 millioner kilometer. Middelavstanden mellom Mars og Solen er 227 940 000 km, men banen til Mars er vesentlig mer avlang enn det jordbanen er. Minste og største avstand er derfor henholdsvis 207 og 248 millioner kilometer.

Utifra dette ser vi at Mars og Jorden kan komme nærmest hverandre dersom Mars er nærmest og Jorden er lengst fra Solen på samme tid. I tillegg endres banene litt hele tiden. Tyngdekreftene fra andre objekter i Solsystemet forandrer banenes form hele tiden. Dette gjør f.eks. at Jordens bane kan bli mer sirkulær enn nå, men også at den kan bli mer avlang.

Banene til Mars og Jorden er for tiden slik at neste nærmøte kommer "allerede" i år 2287.

De avlange banene til Mars og Jorden gjør at planetene passerer hverandre i varierende avstander. I august 2003 passerer ellipsene sammen slik at avstanden blir spesielt liten. Samtidig har formen på banene til Mars og Jorden endret seg litt de siste årtusenene slik at avstanden i våre dager kan bli mindre enn den har kunnet bli på 60 000 år! Målene er i astronomiske enheter som tilsvarer avstanden mellom Jorden og Solen. Illustrasjon: Astrofysisk institutt, UiO

ENESTÅENDE SJANSE TIL Å UTFORSKE DEN RØDE PLANET

Årets nærpassasje gir oss en helt enestående mulighet for å utforske Den røde planet, både fra bakken - med teleskoper - og fra rommet ved hjelp av romsonder. Hele tre ulike sonder er nå på vei mot planeten. Disse er sendt opp slik at de maksimalt utnytter Mars' korte avstand. De kommer frem rundt eller like over nyttår.

Fra bakken vil vi se Mars flottere enn noen gang tidligere i menneskehetens historie. I Norge vil Mars stå såpass lavt på himmelen at den blir vanskeligere å observere enn fra sydligere land. Dersom man vil ta rekordklare bilder med teleskop, kan det derfor lønne seg å reise til sydligere land rundt 27. august.

UTVIKLINGEN TIL MARS GJENNOM AUGUST OG SEPTEMBER 2003

Størrelsen til Mars angir planetens vinkeldiameter på himmelen målt i buesekunder. Et buesekund er en 3600.-dels grad. Det er 180 grader over himmelen fra nord til sør. Månens diameter på himmelen er ca. 30 bueminutter, eller 1800 buesekunder. Forstørrelsen angir det som skal til for at Mars i et teleskop skal virke like stor som fullmånen gjør for det blotte øye. "Lysstyrke" angir astronomisk lysstyrke. Stort negativt tall betyr stor lysstyrke. Avstand er gitt i millioner kilometer.

Dato	Avstand	Vinkeldiameter	Forstørrelse for å bli som fullmånen	Lysstyrke
01.08	62,64	22	82	-2,29
05.08	60,79	23	78	-2,40
10.08	58,85	24	75	-2,52
15.08	57,35	24	75	-2,64
16.08	57,11	25	72	-2,66
17.08	56,89	25	72	-2,68
18.08	56,68	25	72	-2,70
19.08	56,50	25	72	-2,72
20.08	56,33	25	72	-2,74
21.08	56,19	25	72	-2,76
22.08	56,06	25	72	-2,77
23.08	55,96	25	72	-2,79
24.08	55,88	25	70	-2,80
25.08	55,82	25	70	-2,81
26.08	55,78	25	70	-2,82
27.08	55,76	25	70	-2,82
28.08	55,76	25	70	-2,83
29.08	55,78	25	70	-2,83
30.08	55,83	25	70	-2,82
31.08	55,89	25	70	-2,82
01.09	55,98	25	70	-2,81
02.09	56,09	25	70	-2,80
03.09	56,22	25	72	-2,78
04.09	56,37	25	72	-2,77
05.09	56,54	25	72	-2,75
06.09	56,73	25	72	-2,73
07.09	56,94	25	72	-2,71
08.09	57,17	25	72	-2,69
09.09	57,42	24	75	-2,67
10.09	57,74	24	75	-2,65
15.09	59,39	24	75	-2,53
20.09	61,49	23	78	-2,39
25.09	64,03	22	82	-2,25
30.09	67,02	21	86	-2,10

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Stipendiat

Astrofysisk institutt
Pb. 1029 Blindern
0315 Oslo

Telefon: 22 85 75 22 (Astrofysisk institutt, UiO)
992 77 172 (mobil)
613 11 359 (privat, helg)

Epost: knutjo@astro.uio.no