astronomi.no

MÅNEFORMØRKELSE 28. OKTOBER 2004

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

28. oktober 2004 inntreffer en total måneformørkelse som i sin helhet er synlig fra hele Norge, også Svalbard. Formørkelsen er den mest langvarige siden 1996 og den siste totale måneformørkelsen i Norge på nesten tre år. Følg med her for oppdatert informasjon og live webcast av begivenheten!

Montasjen av fire bilder viser hvordan Månen beveget seg igjennom jordskyggen og stjernefeltet under formørkelsen 9. november 2003!
Foto: Arne Danielsen

Den totale måneformørkelsen 9. november 2003 var både lys og kortvarig, men likevel vakker og imponerende. Bildet er satt sammen av 2 eksponeringer (1 sek. og 8 sek.) for å få en korrekt eksponert Måne samtidig som man får med endel av de svakere stjernene.
Foto: Arne Danielsen

Slik oppstår hel- og halvskyggen bak Jorden. Husk at alle punkter på Solen sender lys i alle retninger ut i rommet. Hvis du kunne observere Solen innenfra halvskyggen, ville Solen være delvis formørket av Jorden. Hvis du kunne observere Solen innenfra helskyggen, ville Solen være helt formørket av Jorden. Figuren er ikke i riktig skala. Eps-versjon for trykking (Skalérbar Illustrator-figur i CMYK, 222 KB)
Illustrasjon: Trond Erik Hillestad

SYNLIGHET

Formørkelsen er i sin helhet synlig fra hele landet. Totaliteten begynner kl. 04.23.28 norsk sommertid, når sitt maksimum (er mørkest) kl. 05.04.06 og slutter kl. 05.44.43. Dette er derfor en ganske langvarig formørkelse. Formørkelsens aller siste fase slutter kl. 08.02.44.

Dette blir den mest langvarige totale måneformørkelsen i Norge på flere år. Den neste totale måneformørkelsen i Norge kommer først i mars 2007.

HVA VI KAN SE

Måneformørkelser går gjennom flere stadier siden jordskyggen består både av en halv- og en helskygge. Formørkelsen starter kl. 02.05.35 norsk tid i det Månen tangerer halvskyggen fra Jorden. Sett fra det punktet på Månens overflate som ligger først i banebevegelsen, tangerer da solranden jordranden. Halvskygge-fasen klarer vi ikke å se med øynene før omtrent halve Månen er inne i skyggen. Det skjer rundt kl. 02.35. Vi kan da ane at den ene halvdelen av Månen har fått en annen glød.

Etterhvert sklir Månen mer og mer inn i halvskyggen fra Jorden. Kl. 03.14.25 begynner Månen å bevege seg inn i helskyggen fra Jorden. Om vi hadde stått på det stedet på Månen "som leder an", forsvinner da siste rest av solskiven bak Jorden. Sett fra Jorden glir nå en meget tydelig skygge innover Månen. Det ser ut som om Månen får "faser" og i løpet av en drøy time krymper den nesten fullt belyste delen av Månen til ingenting.

Kl. 04.23.28 er hele Månen inne i helskyggen fra Jorden og formørkelsen er total. Antagelig vil vi fortsatt se Månen! Dette skyldes sollys som spres i jordatmosfæren. Sett fra Månens overflate lyser en glødende ring rundt jordkloden. Gløden skyldes sollys som går gjennom atmofæren der hvor det er soloppgang eller solnedgang på Jorden. Her på Jorden blir himmelen gjerne rød og flott når Solen går ned eller står opp. Det er denne gløden som spres mot Månen og gir den farge under formørkelsen. Vi kan godt si at Månens farge gjenspeiler alle verdens soloppganger og solnedganger!

Kl. 05.44.43 slutter den totale delen av formørkelsen i det Månen begynner å bevege seg ut av helskyggen fra Jorden. En drøy time senere - kl. 06.53.44 er Månen helt ute av Jordens helskygge og den delvise fasen av formørkelsen slutter. Dermed er også de flotte delene av formørkelsen over for denne gang. Først kl. 08.02.44 er formørkelsen helt over. Den siste drøye timen er Månen inne i halvskyggen fra Jorden. Denne fasen er ikke særlig iøynefallende.

De ulike fasene av formørkelsen skyldes at Månen beveger seg gjennom både halv- og helskyggen fra Jorden. Her er tidene anmerket. Klikk på illustrasjonen for større versjon.
Illustrasjon: astronomi.no

Solen på vei inn bak Jorden sett fra Månens overflate. Månen er nå delvis formørket.
Illustrasjon: astronomi.no

SE JORDENS TILSTAND

Forholdene i Jordens atmosfære avgjør hvor mye lys som treffer Månen og hvilken farge den formørkede måneskiven får. Dersom det er mye skyer i de områdene på Jorden der det er soloppgang eller solnedgang, stoppes det meste av lyset og Månen blir mørk og grå. Er det mye fint vær i de samme områdene, blir Månen lysere og rødlig.

Etter store vulkanutbrudd er det såpass mye rusk i atmosfæren at Månen blir svært mørk og i sjeldne tilfeller usynlig for øyet. Det skal bli spennende å se om de ventede vulkanutbruddene i USA vil ha noen innvirkning! Selv omfattende menneskelig forurensning kan ha innvirkning. Ved å følge måneformørkelser, får vi derfor en indikasjon på atmosfærens tilstand.

Jordens skygge består av en helskygge og en halvskygge. Figuren viser Månens passasje gjennom jordskyggen ved en total og en halvskyggeformørkelse. Den siste type formørkelse er knapt merkbar for øyet. I de tilfeller hvor Månen passerer mellom de to skyggesonene er formørkelsen partiell (delvis). Ute ved Månen er jordskyggen omtrent tre ganger større i diameter enn Månen.
Illustrasjon: Trond Erik Hillestad

ANIMASJONER:

Versjoner med TV-kvalitet finnes lenger nede.

Måneformørkelsen 28. oktober 2004 sett fra Månens overflate Quicktime-animasjon som viser måneformørkelsen 28. oktober 2004 sett fra Månens overflate (ekvator). Vi ser hvordan Solen forsvinner bak Jorden. Rundt Jorden lyser en rød ring - dette er atmosfæren som lyses opp bakfra. Dens røde farge gir Månen farge under formørkelsen. Varighet 2 min 35 sekunder, 1 MB, 320 x 200 pixler. Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO. Klikk med høyre mustast på pilen for å hente ned og se animasjonen.
Måneformørkelsen 28. oktober 2004 sett fra Oslo Quicktime-animasjon som viser måneformørkelsen 28. oktober 2004 sett fra Oslo. Vi ser alle fasene. Varighet 70 sekunder, 43 MB, 320 x 200 pixler. Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO. Klikk med høyre mustast på pilen for å hente ned og se animasjonen.

Animasjoner med TV-kvalitet. Disse er meget store og krever raskt nett for å kunne lastes ned på rimelig tid. Først er det animasjoner som viser formørkelsen sett fra Oslo, deretter sett fra Månens oevrflate!

Måneformørkelsen 28. oktober 2004 sett fra Oslo Quicktime-animasjon som viser måneformørkelsen 28. oktober 2004 sett fra Oslo. Alle fasene vises. Varighet 71 sekunder, 201 MB, 640 x 400 pixler. Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO. Klikk med høyre mustast på pilen for å hente ned og se animasjonen.
Måneformørkelsen 28. oktober 2004 sett fra Oslo Quicktime-animasjon som viser måneformørkelsen 28. oktober 2004 sett fra Oslo. Uten tekst på Månen. Varighet 70 sekunder, 153 MB, 640 x 400 pixler. Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO. Klikk med høyre mustast på pilen for å hente ned og se animasjonen.
Måneformørkelsen 28. oktober 2004 sett fra Oslo Quicktime-animasjon som viser måneformørkelsen 28. oktober 2004 sett fra Oslo. Uten tekst på Månen. Meget høy kvalitet: Varighet 70 sekunder, 800 MB, 1280 x 800 pixler. Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO. Klikk med høyre mustast på pilen for å hente ned og se animasjonen.
Måneformørkelsen 28. oktober 2004 sett fra Månens overflate Quicktime-animasjon som viser måneformørkelsen 28. oktober 2004 sett fra Månens overflate (ekvator). Vi ser hvordan Solen forsvinner bak Jorden. Rundt Jorden lyser en rød ring - dette er atmosfæren som lyses opp bakfra. Dens røde farge gir Månen farge under formørkelsen. Varighet 59 sekunder, 45 MB, 1280 x 800 pixler. Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO. Klikk med høyre mustast på pilen for å hente ned og se animasjonen.

MER INFORMASJON

OPPLEV MÅNEFORMØRKELSEN MED KIKKERTER
Grytidlig om morgenen torsdag 28. oktober har du muligheten til å følge formørkelsen i teleskop ved Blindern, Oslo. Les mer.

DET ASTRONOMISKE URET PÅ RÅDHUSET (29.04.04)
(Tidspunktene som oppgis gjelder formørkelsen i januar 2001.) Les mer.

HVORDAN OBSERVERE MÅNEFORMØRKELSEN? (29.04.04)
(Illustrasjonen og de oppgitte tidspunkt gjelder formørkelsen i januar 2001.) Les mer.

PÅ TERSKELEN TIL EN NY ASTRONOMISK GULLALDER
Den store måneformørkelsen 28. oktober avslutter to historiske, astronomiske jubelår. Aldri tidligere har vi opplevd en lignende opphopning av sjeldne og spektakulære himmelfenomener på så kort tid! Nå er vi imidlertid på full fart inn i en ny astronomisk gullalder. En eventyrlig utforskning vil gi svaret på om det er liv i rommet, hvordan Universet oppstod og vil ende og menneskene vil bosette seg på Månen og reise til Mars. Les mer.

LINKER:

Måneformørkelsen 28. oktober 2004 NASA-sak om måneformørkelsen 28. oktober 2004
Måneformørkelsen 28. oktober 2004 NASA om måneformørkelsen 28. oktober 2004
Hvordan observere måneformørkelser Hvordan observere måneformørkelser (tidspunktene gjelder formørkelsen 9. januar 2001)
>Måneformørkelser - litt statistikk Måneformørkelser - litt statistikk (tidspunktene gjelder formørkelsen 9. januar 2001)
>Formørkelser Formørkelser
>Formørkelser Værutsiktene for formørkelsen

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Astrofysisk institutt
Pb. 1029 Blindern
0315 Oslo

Telefon: 22 85 75 22 (Astrofysisk institutt, UiO)
992 77 172 (mobil)
613 11 359 (privat, helg)

Epost: knutjo@astro.uio.no


Opprettet 01.01.03, oppdatert 13.10.04 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: webmaster@astro.uio.no