|
||||||||||||||||||||||||||
|
TOTAL MÅNEFORMØRKELSE 21. februar 2008
Natt til 21. februar 2008 inntraff en total måneformørkelse som i sin
helhet var synlig fra hele Norge, også Svalbard. Formørkelsen var den første
totale måneformørkelsen i Norge siden 3. mars 2007. Den neste finner ikke sted
før 21. desember 2010. Under finner du mer
informasjon om dette vakre himmelfenomenet og når og hvordan det bør oppleves.
Oppdatering 21.02.08 kl. 12:10: Det var veldig mye skyer over Norge
og få rapporterer at de har sett hele begivenheten. I Oslo kunne
den delvise fasen sees flott, men under totaliteten var det
overskyet. Øst for og muligens nord for Oslo var det mye bedre
forhold og langt mindre skyer enn varslet. Også spredte steder ellers
i landet har man sett den meget vakre, røde totalfasen.
SYNLIGHET
Formørkelsen er i sin helhet synlig fra hele landet. Totaliteten begynner
kl. 04.01.10, når sitt maksimum (er mørkest) kl. 04.26.05
og slutter kl. 04.50.57. Med en varighet på 50 minutter er dette en middels
langvarig total måneformørkelse. Men som du vil se
nedenfor er det også verdt å få med seg de spektakulære fasene før
og etter totaliteten!
Formørkelsens aller siste fase slutter kl. 07.15.39.
Vi kan forøvrig også vente på andre fantastiske formørkelser:
HVA VI KAN SE
Måneformørkelser går gjennom flere stadier siden jordskyggen består både av
en halv- og en helskygge. Formørkelsen starter kl. 01.36.35 norsk tid i det
Månen tangerer halvskyggen fra Jorden. Sett fra det punktet på Månens overflate
som ligger først i banebevegelsen, tangerer da solranden jordranden.
Halvskygge-fasen klarer vi ikke å se med øynene før omtrent halve Månen er
inne i skyggen. Det skjer rundt kl. 02.05. Vi kan da ane at den ene halvdelen
av Månen har fått en annen glød.
Etterhvert sklir Månen mer og mer inn i halvskyggen fra Jorden. Kl. 02.43.19
begynner Månen å bevege seg inn i helskyggen fra Jorden. Om vi hadde stått på
det stedet på Månen "som leder an", forsvinner da siste rest av solskiven bak
Jorden. Sett fra Jorden glir nå en meget tydelig skygge innover Månen. Det ser
ut som om Månen får "faser" og i løpet av en drøy time krymper den nesten
fullt belyste delen av Månen til ingenting.
Kl. 04.01.10 er hele Månen inne i helskyggen fra Jorden og formørkelsen er
total. Antagelig vil vi fortsatt se Månen! Dette skyldes sollys som spres
i jordatmosfæren. Sett fra Månens overflate lyser en glødende ring rundt
jordkloden. Gløden skyldes sollys som går gjennom atmofæren der hvor det er
soloppgang eller solnedgang på Jorden. Her på Jorden blir himmelen gjerne
rød og flott når Solen går ned eller står opp. Det er denne gløden som
spres mot Månen og gir den farge under formørkelsen. Vi kan godt si at
Månens farge gjenspeiler alle verdens soloppganger og solnedganger!
Kl. 04.50.57 slutter den totale delen av formørkelsen i det Månen begynner å
bevege seg ut av helskyggen fra Jorden. En drøy time senere - kl. 06.08.47
er Månen helt ute av Jordens helskygge og den delvise fasen av formørkelsen
slutter. Dermed er også de flotte delene av formørkelsen over for denne gang.
Først kl. 07.15.39 er formørkelsen helt over. Den siste drøye timen er Månen
inne i halvskyggen fra Jorden. Denne fasen er ikke særlig iøynefallende.
SE JORDENS TILSTAND
Forholdene i Jordens atmosfære avgjør hvor mye lys som treffer Månen og hvilken
farge den formørkede måneskiven får. Dersom det er mye skyer i de områdene
på Jorden der det er soloppgang eller solnedgang, stoppes det meste av lyset
og Månen blir mørk og grå. Er det mye fint vær i de samme områdene, blir Månen
lysere og rødlig.
Etter store vulkanutbrudd er det såpass mye rusk i atmosfæren at Månen blir
svært mørk og i sjeldne tilfeller usynlig for øyet. Selv
omfattende menneskelig forurensning, for eksempel fra omfattende branner, kan
ha innvirkning. Ved å følge måneformørkelser, får vi derfor en indikasjon på
atmosfærens tilstand.
ANIMASJONER AV FORMØRKELSEN
Versjoner med TV-kvalitet finnes lenger nede. Animasjonene er laget til
formørkelsen 28. oktober 2004, men gjelder også årets.
LINKER:
Knut Jørgen Røed Ødegaard
Leder Norsk Astronomisk Selskap
Telefon: 22 85 75 22 (Astrofysisk institutt, UiO)
|