astronomi.no

MÅNEFORMØRKELSE 16. MAI 2003

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Måneformørkelsen tidlig på morgenen 16. mai ville vært synlig nord til Nordland dersom været hadde vært bra. Dessverre var det skyer over store områder, bl.a. over Østlandet. Vest på Sørlandet, i Rogaland og trolig også ellers på Vestlandet var været langt bedre og mange fikk sett dette spesielle naturfenomenet. Dette var også de delene av landet der fenomenet i utgangspunktet skulle være flottest.

Denne bilderserien er tatt i Stavanger der det var perfekte værforhold. Bildene er tatt mellom 04.00 og 04.40.
Foto: Jarle Aasland

Månen gikk ned mens den var nesten helt formørket. Etterhvert som Månen beveget seg inn i helskyggen fra Jorden, ble den meget mørk og knapt synlig selv i kikkert. Den delen av Månen som bare var i halvskyggen fra Jorden var derimot ganske rød og fin.

Himmelen var ganske lys på dette tidspunktet. Det kan delvis forklare at den formørkede Månen var vanskelig å se, men likevel kan det se ut til at denne formørkelsen var spesielt mørk.

Fargen og lysstyrken på Månen under formørkelsen skyldes tilstandene i Jordens atmosfære. Er det mye skyer, slik som det f.eks. var i Norge, kan formørkelsen bli mørk eller grå.

16. mai inntraff en total måneformørkelse som vi kunne se deler av fra Norge. Måneformørkelser kan være vakre, slik som denne 9. januar 2001.
Foto: Arne Danielsen

Slik oppstår hel- og halvskyggen bak Jorden. Husk at alle punkter på Solen sender lys i alle retninger ut i rommet. Hvis du kunne observere Solen innenfra halvskyggen, ville Solen være delvis formørket av Jorden. Hvis du kunne observere Solen innenfra helskyggen, ville Solen være helt formørket av Jorden. Figuren er ikke i riktig skala. Eps-versjon for trykking (Skalérbar Illustrator-figur i CMYK, 222 KB)
Illustrasjon: Trond Erik Hillestad

TIDER OG HVOR MYE VI SER

Formørkelsen er best synlig fra Sør-Norge. Aller lengst sørvest i landet kan et par minutter av totaliteten observeres før Månen går ned. Den delvise fasen er derimot synlig nordover mot Bodø. Den er lettere synlig og flottere jo lenger sørvest i landet man befinner seg. Spesielt fra den sørlige halvkule vil man kunne se hele totaliteten som da slutter kl. 06.07. Måneformørkelsen 16. mai finner sted enten vi ser den eller ikke. Hvor mye vi ser av den kommer an på når Månen går ned der vi befinner oss.

Oddleiv Skilbrei, Norsk Astronomisk Selskap, har beregnet nedgangstidene for Månen om morgenen 16. mai.

I tillegg til klokkeslettene (norsk sommertid) viser tabellen hvor stor del av Månens diameter som er inne i helskyggen når den går ned (den ser da nesten ute som om den har fase). Er tallet større enn 1, er formørkelsen total før Månen forsvinner under horisonten. Negativt tall betyr at Månen befinner seg i halvskyggen eller penumbraen ved nedgang. Da kan formørkelsen kun merkes hvis minst halvparten av Månen er kommet inn i halvskyggen (større enn -0,5).

Bredden av halvskyggen er litt mindre enn Månens diameter ved denne formørkelsen (ved halvskyggeformørkelsens begynnelse er størrelsen -0,95, slik at når den partielle fasen innledes er fremdeles 5% av månediameteren utenfor halvskyggen). Det skyldes at Månen er nær perigee (det jordnære punktet i banen) under formørkelsen. Halvskyggens bredde minker med minkende jordavstand. Månen er i perigee 15. mai kl. 18, og da er Månens avstand 357 449 km. Apogee (det jordfjerne punktet) nås 28. mai kl. 15. Avstanden er da 406 168 km. Solformørkelsen 31. mai blir derfor ringformet siden Månen er langt ute i banen sin.

Sted Nedgangstid Maks. størrelse formørkelse
Oslo 04.50 0,72
Fredrikstad 04.53 0,76
Hønefoss 04.50 0,72
Lillehammer 04.42 0,61
Skien 04.59 0,84
Kristiansand 05.12 0,98
Stavanger 05.16 1,02
Bergen 05.08 0,94
Førde 04.58 0,82
Florø 05.01 0,86
Kristiansund 04.38 0,55
Trondheim 04.25 0,35
Namsos 04.10 0,11
Bodø 03.25 -0,63
Formørkelsen er i praksis ikke synlig herfra og lenger nordfra.
Tromsø 2 27 - Månen går ned før halvskyggeformørkelsen begynner kl. 3 07.
Jan Mayen 03.30 -0,55

Utifra tabellen kan man f.eks. lese at i Oslo er 72% av Månen er inne i helskyggen når Månen går ned.

Jordens skygge består av en helskygge og en halvskygge. Figuren viser Månens passasje gjennom jordskyggen ved en total og en halvskygget formørkelse. Den siste type formørkelse er knapt merkbar for øyet. I de tilfeller hvor Månen passerer mellom de to skyggesonene kalles den partiell. Ute ved Månen er jordskyggen omtrent tre ganger større i diameter enn Månen.
Illustrasjon: Trond Erik Hillestad

Mer detaljer (av Oddleiv Skilbrei, Norsk Astronomisk Selskap):

Fra Stavanger vil Månen stå like over eller i horisonten når den totale fasen innledes, og den går ned få minutter senere. På grunn av lyssvekkelse i atmosfæren vil den formørkede Månen da være meget vanskelig å se. I Oslo går Månen ned kl. 04.50, og da er 72% av månediamereren kommet inn i helskyggen. Et interessant aspekt ved denne formørkelsen er at det kan være mulig å se både den formørkede Månen og Solen samtidig på himmelen. Det krever imidlertid at man har fri sikt i begge himmelretninger (sørvest og nordøst) hvor de to himmellegemene befinner seg.

Almanakken angir at Solen står opp kl. 04.39 i Oslo, mens Månen går ned kl. 04.50. Teoretisk kan da begge himmellegemene sees samtidig i 11 minutter. Siden Månen er det klart svakeste objektet vil det være lettest å se begge samtidig like etter soloppgang, altså rundt kl. 04.40. Det gjelder å komme så høyt i terrenget som mulig slik at horisonten på det stedet der Solen står opp og Månen går ned helst har en lavere høyde enn observasjonsstedet. Grunnen til at både Solen og Månen kan sees på samme tid under en måneformørkelse er at refraksjonen (lysbrytning i atmosfæren) løfter dem inntil en halv grad (omtrent deres diametere) opp over horisonten. Dessuten er avstanden mellom dem litt mindre enn 180 grader under den partielle fasen (jordskyggens diameter er knappe tre månediametere, som tilsvarer i underkant av 1,5 grad).



PRESSEMELDING

MÅNEFORMØRKELSE VED SOLOPPGANG (12.05.03)
Tidlig om morgenen fredag 16. mai kan vi oppleve en måneformørkelse mens Solen står opp. Denne morgenen har vi en kort stund dermed mulighet for å se en formørket måne samtidig med Solen - den ene i øst den andre i vest. Og i mellom ligger vi og skygger! Les mer.


ANIMASJONER:

Måneformørkelsen 16. mai 2003 Quicktime-animasjon som viser måneformørkelsen 16. mai 2003 sett fra Månen. Veldig forklarende! Kort versjon. Varighet 24 sekunder. 4,9 MB. Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO. Klikk med høyre mustast på pilen for å hente ned og se animasjonen.
Måneformørkelsen 16. mai 2003 Quicktime-animasjon som viser måneformørkelsen 16. mai 2003 sett fra Månen. Veldig forklarende! Meget høy kvalitet. Varighet 23 sekunder. 132 MB. Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO. Klikk med høyre mustast på pilen for å hente ned og se animasjonen.

Under er noen animasjoner som viser hvordan måneformørkelsen om morgenen 16. mai 2003 vil ta seg ut fra Oslo. Månen går ned i det den er i ferd med å gå inn i helskyggen fra Jorden.

Måneformørkelsen 16. mai 2003 Quicktime-film, stort bilde, kort versjon, 6,7 MB, varighet 3 sekunder.
Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO
Måneformørkelsen 16. mai 2003 Quicktime-film, stort bilde, lang versjon, 37,9 MB, varighet 16 sekunder.
Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO
Måneformørkelsen 16. mai 2003 Quicktime-film, lite bilde, kort versjon, 5,4 MB, varighet 2 sekunder.
Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO
Måneformørkelsen 16. mai 2003 Quicktime-film, lite bilde, lang versjon, 32 MB, varighet 15 sekunder.
Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO
Måneformørkelsen 16. mai 2003 Quicktime-film, lite bilde, lang versjon, 4,6 MB, varighet 16 sekunder.
Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO
Måneformørkelsen 16. mai 2003 Quicktime-film, liten måne, stort bilde med horisont, lang versjon, 8,8 MB, varighet 15 sekunder. Animasjon: Astrofysisk institutt, UiO

LINKER:

Måneformørkelsen 16. mai 2003 NASA om måne-formørkelsen 16. mai 2003
Hvordan observere måneformørkelser Hvordan observere måneformørkelser (tidspunktene gjelder formørkelsen 9. januar 2001)
>Måneformørkelser - litt statistikk Måneformørkelser - litt statistikk (tidspunktene gjelder formørkelsen 9. januar 2001)
>Formørkelser Formørkelser
>Neste store begivenhet Neste store begivenhet: Solformørkelsen 31. mai

PRESSELINKER


PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Stipendiat

Astrofysisk institutt
Pb. 1029 Blindern
0315 Oslo

Telefon: 22 85 75 22 (Astrofysisk institutt, UiO)
992 77 172 (mobil)
613 11 359 (privat, helg)

Epost: knutjo@astro.uio.no


Opprettet 01.01.03, oppdatert 16.05.03 av Unni Fuskeland
Adresse: webmaster@astro.uio.no