Kosmiske katastrofer

En asteroide treffer Jorden og utrydder nesten alt liv. Illustrasjon: NASA

Kratre på Månen

Heftet inneholder et bilde av Månen (også gjengitt under). Elevene kan måle størrelsen på 10 forskjellige kratre og slå opp i tabellen nedenfor og derfra finne hvor stor asteroide som må til for å lage kratrene. Elevene kan sammenligne med Yucatan-kratret som oppstod da en asteroide utryddet dinosaurene for 65 millioner år siden. Dette krateret er 250 km i diameter.

Elevene teller deretter antall kratre med tre ulike størrelser og lager en enkel graf over fordelingen av meteoritter. Hva er vanligst - store eller små kratre?

Foto: Trond Erik Hillestad

Meteorsvermer

Så du alle stjerneskuddene som var på himmelen i november 2002 eller har du sett mange stjerneskudd før? En stjerneskuddsverm oppstår når Jorden farer gjennom skyer og bånd av grus, støv eller småsteiner som svever ute i verdensrommet. Hvert bånd treffer vi på bare en gang i året, men det er flere bånd, så i løpet av et år ser vi flere svermer. Meteorene kommer tilsynelatende farende ut av et bestemt punkt på himmelen. Svermen får sitt navn etter hvilket stjernebilde dette punktet ligger i. Under svermen i november 2002 så meteorene ut til komme fra stjernebildet Løven (på latin Leo). Meteorsvermen kalles derfor Leonidene.

Enorme hastigheter
Støvkornene i Leonidene beveger seg med 71 km/s (256 000 km/t) i forhold til Jorden. Dette er ganske fort! (bruk et kart og en globus til å finne ut hvor kort tid den ville brukt fra ditt hjemsted til Oslo, Bergen og New York). Fra Oslo til Roma ville det tatt 28 sekunder! Når et lite støvkorn kommer inn i Jordens atmosfære med en slik vanvittig fart og treffer luften, blir støvkornet voldsomt oppvarmet. Gjenstander som gnir mot hverandre blir varme på grunn av friksjonen, og her "gnis" det FORT!! Støvkornet blir så varmt at det fordamper på noen få sekunder! Samtidig slås elektronene til atomene i atmosfren løs av støvkornets ville ferd. Når de pånytt knyttes til atomene avgis lys, nesten som i et lysstoffrør. Dette gjor at vi ser et stjerneskudd. Stjerneskuddet kan fortsatt være 40 - 100 km over bakken når det slukner. Hadde vi stått rett ved siden av det, ville vi blitt blendet! Større sandkorn gir kraftigere lys, og en veldig sjelden gang hender det at steiner som er store nok til ikke å brenne opp kommer inn i atmosfæren. Disse lyser kraftig - er det helt mørkt lyser de opp landskapet så det blir skygger på bakken. Restene faller ned på bakken som en skalt meteoritt. Hva om steinen hadde vært enda større? Se på Månen i kikkert eller bildet av Månen ved siden av, så ser du resultatet av slike kollisjoner. Kjempesteiner som kalles asteroider har truffet Månen og laget svære kratre.

Bildet over viser (øverst) overflaten til hele Månen tatt med romsonden Clementine. Det store bildet (underst) viser et utsnitt som er 1700 km tvers over (vannrett). Kratrenes størrelse kan måles relativt til bildets størrelse (klikk på bilde for en større utgave - da får du virkelig se at Månen er helt dekket av krater!).
Foto: Naval Research Laboratory.

 

En asteroide av stein som treffer Månen med 70 km/s (omtrent som Leonidene) vil lage krater med en størrelse på:

Diameter steinDiameter på kraterHyppighet

1 cm48 cm22 minutter
10 cm4,7 m3,9 døgn
1 m46 m2,6 år
10 m445 m670 år
100 m4,4 km160 000 år
200 m8,6 km890 000 år
500 m21,4 km8 millioner år
1 km42,5 km42 millioner år
2 km84 km220 millioner år
3 km126 km590 millioner år
4 km167 km1,1 milliarder år
5 km209 km2 milliarder år
6 km250 km3,1 milliarder år
7 km291 km4,5 milliarder år
8 km333 kmBare i Solsystemets barndom
9 km374 kmBare i Solsystemets barndom
10 km415 kmBare i Solsystemets barndom
50 km1260 kmBare i Solsystemets barndom
100 km2180 kmBare i Solsystemets barndom
500 kmMånen ville blitt knust!

De fleste asteroidene kolliderer med mindre fart enn 70 km/s. Disse må da være større for å lage like store kratre som i tabellen (med fart 20 km/s lager en asteroide med diameter 10 km et 181 km stort krater). Det er interessant å tenke på at Jordens overflate er ca. 20 ganger Månens, og at Jordens tyngdekraft trekker sterkere på asteroider og meteorider enn Månens. Jorden vil derfor treffes mye hyppigere av meteorider enn Månen. Under finner du en kalkulator der ulike forhold kan puttes inn. Ut fra de størrelsen på krater og eksplosjon. Du kan også teste med nedslag på Jorden og andre planeter.