Kosmiske katastrofer
|
| En asteroide treffer Jorden og utrydder nesten alt liv. Illustrasjon: NASA |
Kratre på Månen
Heftet inneholder et bilde av Månen (også gjengitt under). Elevene kan måle størrelsen på 10 forskjellige kratre og slå opp i tabellen nedenfor og derfra finne hvor stor asteroide som må til for å lage kratrene. Elevene kan sammenligne med Yucatan-kratret som oppstod da en asteroide utryddet dinosaurene for 65 millioner år siden. Dette krateret er 250 km i diameter.Elevene teller deretter antall kratre med tre ulike størrelser og lager en enkel graf over fordelingen av meteoritter. Hva er vanligst - store eller små kratre?
|
| Foto: Trond Erik Hillestad |
Meteorsvermer
Så du alle stjerneskuddene som var på himmelen i november 2002 eller har du sett mange stjerneskudd før? En stjerneskuddsverm oppstår når Jorden farer gjennom skyer og bånd av grus, støv eller småsteiner som svever ute i verdensrommet. Hvert bånd treffer vi på bare en gang i året, men det er flere bånd, så i løpet av et år ser vi flere svermer. Meteorene kommer tilsynelatende farende ut av et bestemt punkt på himmelen. Svermen får sitt navn etter hvilket stjernebilde dette punktet ligger i. Under svermen i november 2002 så meteorene ut til komme fra stjernebildet Løven (på latin Leo). Meteorsvermen kalles derfor Leonidene.
Enorme hastigheter
Støvkornene i Leonidene beveger seg med 71
km/s (256 000 km/t) i forhold til Jorden. Dette er ganske fort!
(bruk et kart og en globus til å finne ut hvor kort tid den ville
brukt fra ditt hjemsted til Oslo, Bergen og New York). Fra Oslo til
Roma ville det tatt 28 sekunder! Når et lite støvkorn kommer inn i
Jordens atmosfære med en slik vanvittig fart og
treffer luften, blir støvkornet voldsomt oppvarmet. Gjenstander som
gnir mot hverandre blir varme på grunn av friksjonen, og her "gnis"
det FORT!! Støvkornet blir så varmt at det fordamper på noen få
sekunder! Samtidig slås elektronene til atomene i atmosfren løs av
støvkornets ville ferd. Når de pånytt knyttes til atomene avgis lys,
nesten som i et lysstoffrør. Dette gjor at vi ser et stjerneskudd.
Stjerneskuddet kan fortsatt være 40 - 100 km over bakken når det
slukner. Hadde vi stått rett ved siden av det, ville vi blitt
blendet! Større sandkorn gir kraftigere lys, og en veldig sjelden
gang hender det at steiner som er store nok til ikke å brenne opp
kommer inn i atmosfæren. Disse lyser kraftig - er det helt mørkt
lyser de opp landskapet så det blir skygger på bakken. Restene
faller ned på bakken som en skalt meteoritt. Hva om steinen hadde
vært enda større?
Se på Månen i kikkert eller bildet av Månen ved siden av, så ser du
resultatet av slike kollisjoner. Kjempesteiner som kalles asteroider
har truffet Månen og laget svære kratre.
|
|
|
Bildet over viser (øverst) overflaten til hele Månen tatt med
romsonden Clementine. Det store bildet (underst) viser et utsnitt som
er 1700 km tvers over (vannrett). Kratrenes størrelse kan måles
relativt til bildets størrelse (klikk på bilde for en større utgave
- da får du virkelig se at Månen er helt dekket av krater!).
Foto: Naval Research Laboratory. | |
En asteroide av stein som treffer Månen med 70 km/s (omtrent som Leonidene) vil lage krater med en størrelse på:
| Diameter stein | Diameter på krater | Hyppighet |
| 1 cm | 48 cm | 22 minutter |
| 10 cm | 4,7 m | 3,9 døgn |
| 1 m | 46 m | 2,6 år |
| 10 m | 445 m | 670 år |
| 100 m | 4,4 km | 160 000 år |
| 200 m | 8,6 km | 890 000 år |
| 500 m | 21,4 km | 8 millioner år |
| 1 km | 42,5 km | 42 millioner år |
| 2 km | 84 km | 220 millioner år |
| 3 km | 126 km | 590 millioner år |
| 4 km | 167 km | 1,1 milliarder år |
| 5 km | 209 km | 2 milliarder år |
| 6 km | 250 km | 3,1 milliarder år |
| 7 km | 291 km | 4,5 milliarder år |
| 8 km | 333 km | Bare i Solsystemets barndom |
| 9 km | 374 km | Bare i Solsystemets barndom |
| 10 km | 415 km | Bare i Solsystemets barndom |
| 50 km | 1260 km | Bare i Solsystemets barndom |
| 100 km | 2180 km | Bare i Solsystemets barndom |
| 500 km | Månen ville blitt knust! | |
De fleste asteroidene kolliderer med mindre fart enn 70 km/s. Disse må da være større for å lage like store kratre som i tabellen (med fart 20 km/s lager en asteroide med diameter 10 km et 181 km stort krater). Det er interessant å tenke på at Jordens overflate er ca. 20 ganger Månens, og at Jordens tyngdekraft trekker sterkere på asteroider og meteorider enn Månens. Jorden vil derfor treffes mye hyppigere av meteorider enn Månen. Under finner du en kalkulator der ulike forhold kan puttes inn. Ut fra de størrelsen på krater og eksplosjon. Du kan også teste med nedslag på Jorden og andre planeter.
