astronomi.no

PÅ TERSKELEN TIL EN NY ASTRONOMISK GULLALDER

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Den store måneformørkelsen 28. oktober avsluttet to historiske, astronomiske jubelår. Aldri tidligere har vi opplevd en lignende opphopning av sjeldne og spektakulære himmelfenomener på så kort tid! Nå er vi imidlertid på full fart inn i en ny astronomisk gullalder. En eventyrlig utforskning vil gi svaret på om det er liv i rommet, hvordan Universet oppstod og vil ende og menneskene vil bosette seg på Månen og reise til Mars.

Montasje av fire bilder viser hvordan Månen beveget seg igjennom jordskyggen og stjernefeltet under formørkelsen 9. november 2003! I 2003 og 2004 opplever vi ialt 4 totale måneformørkelser!
Foto: Arne Danielsen

På to år har vi hatt 4 totale måneformørkelser, den største solformørkelsen på nesten 50 år, Merkur har passert over solskiven for første gang på 30 år sett fra Norge, Mars har vært nærmere Jorden enn på nærmere 60 000 år, Solen hadde i fjor høst en kanonade av eksplosjoner som det kanskje går 100 000 år mellom og i juni opplevde vi et himmelfenomen som er så sjeldent at ingen nålevende menensker hadde sett det tidligere: En Venus-passasje.

1960-tallet var en gylden tid for romforskningen med oppdagelser av en rekke merkelige fenomener - slik som bakgrunnsstrålingen fra Big Bang, pulsarer, kvasarer og andre eksotiske objekter - og ferdene til Månen. Etter 1972 dabbet det hele av, men nå er vi på full fart inn i en ny og enda mer gylden epoke. Og denne kommer til å vare!

STARTEN PÅ EN NY ÆRA

I 1990 ble romteleskopet Hubble sendt ut i rommet. I tiår hadde forskerne lengtet etter et slikt instrument. De ble ikke ikke skuffet - fortsatt sitter mange forbausede forskere rundt omkring på kloden og funderer "seg gale" over bilder Hubble har returnert. De siste 14 årene har vi fått et helt nytt syn på Universet. Romteleskopet Hubbles bragder

Illustrasjon: STScI/NASA

Hubble var imidlertid bare starten. Nå tar det for alvor av med sonder som finner vann på Mars, leter etter liv på fjerne måner eller henter prøver av kometer.

I tusenvis av år har menneskene fundert på om vi er alene eller om det finnes liv andre steder i rommet. I løpet av få år finner vi trolig svaret! Om vi skulle finne liv, vil det utvilsomt være den største vitenskapelige oppdagelse i historien. Funn av intelligent liv vil være den største og viktigste nyhetssak vi noensinne vil kunne få.

ER VI ALENE?

Letingen skjer på tre ulike nivåer:

  • Leting etter primitivt liv i Solsystemet. Det letes eller vil bli lett på Mars, i atmosfæren til Venus, under isen på Jupiters måne Europa og flere andre steder.
  • Leting etter halvavanserte livsformer på planeter rundt andre stjerner. Når slike planeter sett fra Jorden passerer foran sine moderstjerner, blokkerer de litt av lyset - på samme måte som Venus gjorde under Venus-passasjen i juni. Litt stjernelys passerer samtidig gjennom planetens atmosfære. Slikt lys blir "filtrert" av stoffene i atmosfæren og forteller oss hva som finnes i planetens atmosfære. Dersom vi oppdaget vann og oksygen, vet i at det er liv på planeten! Slike undersøkelser kan gjøres allerede nå og kan gi positivt resultat i løpet av 2-20 år.
  • Leting etter avansert, intelligent liv som sender radiosignaler. Det lyttes intenst med en rekke store radioantenner. I løpet av 20 år vil alle stjerner og planeter innenfor noen hundre lysår fra Jorden være undersøkt. Om 20 år vet vi derfor om liv er vanlig, eller om vi må lete enda mye lenger ute.

Siden 1995 er 140 planeter oppdaget rundt andre stjerner. Før 1995 kjente vi ingen. Antagelig er det minst 20 milliarder planeter bare i Melkeveien, så liv kan ha oppstått mange steder.
Leting etter liv i rommet

Detaljbilder av overflaten på månen Europa viser et intrikat mønster av sprekker i den blå isen. En rekke mindre kratere kan også sees, men ingen store. Dette viser at overflaten er så ung at de store, gamle kraterne er forsvunnet.
Foto: NASA/JPL Galileo

HVA BESTÅR UNIVERSET AV?

Vi vet i dag mindre om Universet enn vi trodde at vi gjorde for bare få år siden. De siste årene er det oppdaget at Universet eser fortere og fortere og at 96 prosent av alt i rommet er i en ukjent og mystisk form. Vårt univers kan være ett av mange i et superrom med mange flere enn de fire dimensjonene vi observerer i dagens verdensrom. Ukjent materie og energi i verdensrommet

Løsningen på hva mørk materie og den enda mer mystiske mørke energien virkelig er, kommer trolig om noen få år. Verdens største laboratorier brukes til å avlure materien hemmelighetene rundt tilblivelsen.

Kakediagrammet viser hva Universet består av: Bare 4% er normal materie, 23% er mørk, usynlig materie i ukjent form, men hele 73% er i form av den enda mer mystiske mørke energien.
Illustrasjon: NASA/WMAP Science team.

PRØVER FRA VERDENSROMMET

Vi får nå en rekke spennende prøver fra verdensrommet:

  • Prøver av Solen. Romsonden Genesis returnerte i september den aller første prøven av en stjerne. Landingen gikk dårlig, men mye av lasten overlevde likevel.
    Landingen til Genesis
  • Prøver av en komet. Romsonden Stardust returnerer i januar 2006 støv den fanget under nærpassasje av en komet sist vinter.
    Stardust fanger kometstøv
  • Landing på en komet. Rosetta startet i februar på en 10 år lang kometjakt.
    Rosetta jakter på komet
  • I juli 2005 skytes romsonden Deep Impact inn i en kometkjerne for å undersøke dens indre.
    Deep Impact

Sist vinter beviste flere Mars-kjøretøyer at det har vært store mengder flytende vann på Den røde planet. Mars må ha hatt en tettere og varmere atmosfære med skyer, regn og en overflate delvis dekket av hav og elver. Forholdene må ha lignet de som tillot liv å oppstå på Jorden. Fortsatt kjører Spirit og Opportunity rundt på Mars og gjør stadige oppdagelser. Siste nytt fra Mars

LANDING PÅ DET UKJENTE

Den store, internasjonale romsonden Cassini-Huygens har begynt en spektakulær utforskning av ringplaneten Saturn. Måner og ringer er oppdaget og vi har fått bilder som nesten kan ta pusten fra oss. Men det beste gjenstår! Den 14. januar skal den europeiske delen, Huygens, lande på kjempemånen Titan. Den har en tett og ugjennomsiktig atmosfære som gjør at vi aldri har sett månens overflate. Den 26. oktober passerer Cassini-Huygens meget nær Titan og gjør et siste forsøk på å se overflaten før landingen.

Landingen vil skje 1,5 milliarder kilometer fra Jorden og på en overflate som vi hittil aldri har sett - det kan være sjøer av flytende metan, høye fjell eller dype kløfter som venter Huygens. I 2 - 2,5 timer vil vi i januar følge dens ferd ned mot den ukjente overflaten av Titan.

Titan har vært nedfryst siden Solsystemet ble til og inneholder urstoffet som planetene ble dannet av. Ved å studere den kan vi kanskje finne ut hvordan livet kunne oppstå på Jorden.
Spektakulær utforskning av Saturn

Huygens inn for landing
Huygens-sonden mens den nærmer seg landing på overflaten av kjempemånen Titan. Cassini-sonden (oppe til venstre) flyr over med sin høyeffektivitetsantenne pekende mot Huygens. Saturn sees lavt over horisonten i bakgrunnen gjennom Titans tykke atmosfære av metan, etan og (mest) nitrogen. Tynne skyer av metan ligger over horisonten og en liten metanfoss stuper ut fra klippen til venstre. Metanet fordamper nesten helt før det når bakken.
Illustrasjon: David Seal

REVOLUSJON I ROMMET

Menneskene vil de neste tiårene for alvor innta rommet. Den store internasjonale romstasjonen ISS er allerede fast bemannet, men det er langt videre planer. Menneskene skal bosette seg fast på Månen og reise til Mars. Mennesket til Månen og Mars

Allerede nå har flere private aktører begynt å tilby turer ut i rommet for turister. Prisen har på få år sunket fra 120 millioner kroner til 1,3 millioner. Om noen få tiår ventes romheiser å bli operative. Disse vil revolusjoner romfarten med langt enklere, tryggere, billigere og mer effektiv transport til og fra rommet. Da vil det kunne bli nesten vanlig å reise i rommet. Romheiser vil revolusjonere romfarten

For at romheisen skal virke, må kabelens ene ende forankres på Jordens overflate og den andre må strekke seg utenfor geostasjonær banehøyde, 36 000 kilometer. Supersterke karbonfibrer vil kunne gjøre romheisen mulig.
Illustrasjoner: Eureka Scientific

MER INFORMASJON

Dramatikken begynner: Nærpassasje av mystisk måne
Tirsdag 26. oktober farer den store sonden Cassini-Huygens forbi Saturns kjempemåne Titan på kloss hold. For første gang får vi antagelig se overflaten til denne frosne urkloden. Det er ikke et øyeblikk for tidlig: 14. januar lander den europeiske Huygens-delen på Titan.
Les mer.

Stor total måneformørkelse 28. oktober 2004
28. oktober 2004 inntreffer en total måneformørkelse som i sin helhet er synlig fra hele Norge, også Svalbard. Formørkelsen er den mest langvarige på flere år og den siste totale måneformørkelsen i Norge på nesten tre år. Følg med her for oppdatert informasjon og live webcast av begivenheten!
Les mer.

Romteleskopet Hubbles bragder
En oversikt over noen av de største triumfene oppnådd med romteleskopet Hubble som siden april 1990 har vært i verdensrommet.
Les mer.

Jakten på liv i verdensrommet
Det letes etter liv i vårt eget solsystem, på planeter rundt andre stjerner og etter intelligent liv inntil flere hundre lysår fra Jorden. Les mer.

Hva består Universet av?
Vi vet bare hva 4% av alt stoff og energi i verdensrommet er. Resten er mer eller mindre et mysterium.
Les mer.

Genesis tok prøver av Solen
For første gang har forskerne fått prøver av Solen ned til laboratoriene. Landingen gikk ikke som planlagt og sonden ble delvis knust, men prøvene ser likevel ut til å kunne brukes.
Les mer.

Sonde samlet kometstøv
Sonden Stardust passerte 3. januar 2004 rett ved kjernen til komet Wild 2 og samlet inn støv fra kometen. Dette blir returnert til Jorden i januar 2006.
Les mer.

Rosetta jakter på komet
Den europeiske sonden Rosetta ble skutt opp 2. mars 2004 og begynte sin jakt på en iskald kometkjerne langt ute i rommet. Om 10 år skal den lande på kometen og gi oss fantastisk ny kunnskap om disse mystiske objektene.
Les mer.

Lyst til å treffe en komet?
I juli 2005 kolliderer romsonden Deep Impact med en kometkjerne. Kollisjonen vil fortelle forskerne mye om det indre av de uutforskede kometkjernene.
Les mer.

Siste nytt om Mars
I 2004 skjedde en historisk utforskning av Mars. For første gang ble det funnet bevis for at det en gang rant store mengder vann på planeten. Forholdene kan ha vært tilstede for liv.
Les mer.

Spektakulær utforskning av Saturn
Den store, internasjonale romsonden Cassini-Huygens har begynt en spektakulær utforskning av ringplaneten Saturn. Måner og ringer er oppdaget og vi har fått bilder som nesten kan ta pusten fra oss. Men det beste gjenstår! Den 14. januar skal den europeiske delen, Huygens, lande på kjempemånen Titan. Les mer.

Mennesket til Månen og Mars
Menneskene vil de neste tiårene for alvor innta rommet. Den store internasjonale romstasjonen ISS er allerede fast bemannet, men det er langt videre planer. Menneskene skal bosette seg fast på Månen og reise til Mars.
Les mer.

Romheiser vil revolusjonere romfarten
Om noen få tiår ventes romheiser å bli operative. Disse vil revolusjoner romfarten med langt enklere, tryggere, billigere og mer effektiv transport til og fra rommet. Da vil det kunne bli nesten vanlig å reise i rommet.
Les mer.

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Astrofysisk institutt
Pb. 1029 Blindern
0315 Oslo

Telefon: 22 85 75 22 (Astrofysisk institutt, UiO)
992 77 172 (mobil)
613 11 359 (privat, helg)

Epost: knutjo@astro.uio.no


Opprettet 14.10.04, oppdatert 14.10.04 av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Adresse: webmaster@astro.uio.no