TRE HISTORISKE BEGIVENHETER PÅ TRE MÅNEDER

av Knut Jørgen Røed Ødegaard

De kommende tre månedene vil vi få oppleve tre begivenheter knyttet til rommet som på hver sin måte kan være epokegjørende eller er historiske. Det første er et prosjekt som for første gang kan finne tegn på primitivt liv utenfor Jorden. Hendelse nummer to er 100-årsjubileet for en av de mest dramatiske astronomiske hendelsene på 1900-tallet. Jubelperioden avsluttes med den første totale solformørkelsen på norsk område siden 1954.

25. MAI: ASTROFESTEN BEGYNNER MED LANDING PÅ MARS

Den 25. mai myklander den amerikanske romsonden Phoenix langt nord på Mars. Romsonden skal undersøke et spesielt interessant område i arktis på Den røde planet for å lete etter forhold som kan muliggjøre primitivt liv. Hittil er liv aldri funnet andre steder enn på Jorden, men et ekstra gir settes nå inn i søkene. Dette blir første gangen et avansert laboratorium som er utrustet for å kunne finne små livsformer lander på Mars. Viking-sondene som landet i 1976 kunne i prinsippet finnes kjemiske spor etter livsformer, men instrumentene var så lite følsomme at de i praksis ikke kunne gi noen entydige svar. Illustrasjon: NASA/JPL

Romsondens hovedoppgaver er å lete etter vann som har trengt ned i bakken, forhold som muliggjør liv og dessuten drive meteorologiske undersøkelser i de arktiske områdene. Landingen vil skje på 68 grader nordlig bredde, svarende til Lofotens bredde her på Jorden.

Phoenix vil undersøke jordsmonnet i nordpolområdet og gjøre avanserte kjemiske undersøkelser. Robotarmen til landingsfartøyet vil bli brukt til å grave gjennom det tørre jrodsmonnet og ned til islaget. Prøver av jordsmonnet og isen vil bli tatt inn til landeren og undersøkt nærmere. Undersøkelsene blir gjort slik at man skal være helt sikre på at eventuelt organisk materiale har sitt opphav på Mars og ikke har haiket fra Jorden.

Den norske hovedsiden om Phoenix-prosjektet med jevnlige oppdateringer
Prosjektets hovedside

30. JUNI: 100 ÅR SIDEN KJEMPESMELL

Om morgenen 30. juni er det 100 år siden den voldsomste naturlige eksplosjon på Jorden i moderne tid fant sted. Et himmellegeme kom inn i atmosfæren over Sibir og eksploderte i forholdsvis lav høyde med en kraft som en hydrogenbombe. Et voldsomt lysglimt lyste opp himmelen i et stort område og hele 2150 kvadratkilometer skog ble flatlagt. Anslagsvis 80 millioner trær ble blåst ned. Foto: Kulliks ekspedisjon i 1927

Hendelsen fant sted nær Tunguska-elven kl. 07.17 lokal tid, eller 01.14 norsk normaltid. Selv 600 kilometer unna eksplosjonens sentrum var trykkbølgen så voldsom at et tungt lokomotiv ble løftet av skinnene. Og i London, mange tusen kilometer unna, kunne trykkbølgen registreres med barometre. Rystelsene skapte et jordskjelv med styrke 5,0 på Richters skala. Eksplosjonen hadde trolig en styrke på mellom 10 og 15 megatonn, eller rundt 1000 ganger Hiroshimabomben og fant sted fra 5-10 kilometer over bakken.

Den dramatiske eksplosjonen fant sted på et så øde sted at området først på 1920-tallet ble besøkt. Da fant man store områder med flatlagt skog, men ikke noe krater. Mangelen på krater eller biter av legemet som trengte inn i atmosfæren, har forårsaket svært mange spekulasjoner opp gjennom årene. Vi vet i dag imidlertid at små asteroider og små kometkjerner som treffer atmosfæren i høy hastighet kan bli fullstendig pulverisert. Et himmellegeme av stein som er omkring 50 meter i diameter kan forklare eksplosjonen. Dersom objektet var en slags kometkjerne og bestod av is og andre lettere stoffer må størrelsen ha vært omtrent den samme. Grunnen er at den lavere tettheten oppveies av høyere hastighet på slike himmellegemer.

Tunguska-hendelsen har vært meget omdiskutert fordi den demonstrerer hva som skjer dersom asteroider skulle treffe Jorden. Et Tunguska-legeme ville ødelagt en storby som New York eller London, men ville hatt minimal virkning dersom den skjedde i et øde område. Større objekter ville imidlertid hatt mye større virkning.

Tunguska-hendelsen er den største i sitt slag på landejorden i nyere tid.

Hendelsen i 1908 var langt mindre enn de sjeldnere, men katastrofale asteroidenedslagene som har påvirket livets utvikling på Jorden. Illustrasjon: Don Davis/SWrI

BLODRØDE SOLNEDGANGER

Store mengder støv ble blåst høyt opp i atmosfæren av eksplosjonen. Dette førte til usedvanlige solnedganger over store deler av den nordlige halvkule. I Norge er det mange rapporter i avisene fra den tiden og atmosfæriske forstyrrelser og ikke minst usedvanlig fargerike solnedganger.

Hendelsen ser ikke ut til å ha vært stor nok til å forårsake klimaendringer.

LES MER:

Wikipedia om Tunguska-hendelsen
Katastrofekalkulator
Nærjordsobjekter
Kosmiske katastrofer
Mer om nedslag, asteroider og ildkuler

1. AUGUST: HISTORISK SOLFORMØRKELSE

Den 1. august 2008 opplever vi den første totale solformørkelse på norsk område siden 1954. Dette mest spektakulære og imponerende av alle himmelfenomener vil bli vist på arrangementer, webcast og andre måter med bilder fra totalitetssonen. Illustrasjon: astronomi.no

Sist gang det skjedde i Norge var 30. juni 1954. Mange har hørt om denne historiske, enestående begivenheten. Midt på dagen ble det plutselig mørkt og stjernene kom til syne, fuglene sluttet og synge og den ekstremt spektakulære strålekransen rundt Solen kom til syne. Solen var totalt formørket.

1. august i år skjer det igjen. Denne gangen blir Solen totalt formørket på Kvitøya ved Svalbard i 1 minutt 27 sekunder. I hele resten av landet er formørkelsen synlig som en ganske stor delvis formørkelse.

I Frognerparken vil det bli et stort, nasjonalt arrangement for å vise denne enestående begivenheten. Folk får oppleve levende bilder av totalfasen og de andre fasene på en 50 m2 storskjerm.

I tillegg vil mange aktører innenfor realfag, teknologiske fag og klimaforskning ha stands og spennende aktiviteter for folk i alle aldre.

Arrangementet er et samarbeid mellom Astrofysisk institutt, Universitetet i Oslo og Norsk Astronomisk Selskap.

LES MER:

Hovedside om formørkelsen Her finner du tider, hvordan fenomenet kan observeres og fotograferes, bilder og animasjoner.
Nasjonalt arrangement i Frognerparken

PRESSEKONTAKT:

Knut Jørgen Røed Ødegaard
Astronom

Astrofysisk institutt
Pb. 1029 Blindern
0315 Oslo

Telefon: 22 85 75 22 (Astrofysisk institutt, UiO)
992 77 172 (mobil)

Epost: knutjo@astro.uio.no