Uranus

The Magician
(Magikeren)

Uranus er den syvende planeten fra Solen og den tredje største (i diameter). Den har større diameter enn Neptun, men er mindre massiv.

        omløp:    2,870,990,000 km (19.218 AU) fra Solen
        diameter: 51,118 km (ved ekvator)
        masse:    8.683e25 kg
Uranus er den eldste av de greske himmelgudene, den tidligste "overguden". Uranus var Gaias sønn og partner, far til Kronos (Saturn), Kyklopene og Titanene (som var de olympiske gudenes forgjengere).

Uranus, den første av planetene oppdaget i nyere tid, ble oppdaget av William Herschel under hans systematiske gransking av himmelen med teleskopet sitt den 13. mars 1781. Den var faktisk blitt observert menge ganger tidligere, men den ble antatt å være en stjerne (den første nedtegnelsen var i 1690 av John Flamsteed, som katalogiserte den som 34 Tauri). Herschel kalte planeten "the Georgium Sidus" (den georgianske planeten) for å hedre sin beskytter, kong George III av England. Andre kalte planeten "Herschel". Navnet "Uranus" ble først foreslått av Bode for å beholde tradisjonen med den klassiske mytologien, men det ble ikke brukt i stor grad før i 1850.

Uranus er blitt besøkt av bare en romsonde, Voyager 2 den 24. januar 1986.

De fleste planetene roterer rundt en akse som står nesten 90° på ekliptikken, men Uranus' akse er nesten parallell med ekliptikkplanet. Da Voyager 2 passerte, pekte Uranus' sydpol nesten direkte mot Solen. Dette gjør at polområdene mottar mer energi enn ekvatorområdene. Likevel er Uranus varmere ved ekvator enn ved polene, uten at vi er i stand til å forklare dette.

Faktisk er det stadig diskusjon om hvilken av Uranus' poler som er nord! Enten er aksehelningen litt over 90° og planeten har direkte rotasjon, eller så er helningen litt mindre enn 90° og rotasjonen er retrograd. Problemet er at man må trekke en skillelinje ett eller annet sted - f.eks. i tilfellet med Venus er det liten tvil om at rotasjonen virkelig er retrograd (og ikke direkte med en aksehelning på nesten 180°).

Uranus består stort sett av stein og ulike typer is, med bare 15% hydrogen og litt helium (til forskjell fra Jupiter og Saturn, som stort sett består av hydrogen). Uranus (og Neptun) er på menge måter lik det indre av Jupiter og Saturn, hvis man fjerner det massive laget av flytende metallisk hydrogen. Det virker ikke som om Uranus har en steinkjerne, men heller som om den er bygget opp mer eller mindre uniformt (ensartet).

Uranus' atmosfære består av omtrent 83% hydrogen, 15% helium og 2% metan.

Som de andre gassplanetene har Uranus hurtigroterende sky-bånd, men de er meget svake - og kun synlige ved sterk kontrastøkning av bildene fra Voyager 2 (til høyre). Nyere observasjoner med Hubble-teleskopet (til venstre) viser større og tydeligere striper i skydekket. Flere Hubble-observasjoner viser enda mer aktivitet. Uranus er ikke lenger den kjedelige planeten Voyager så! Det spekuleres i om forskjellen kommer av sesongskifter siden Solen nå ligger på en lavere Uranus-breddegrad, noe som kan skape tydeligere dag/natt-forskjeller. I 2007 vil Solen stå rett over Uranus' ekvator.

Uranus' blå farge kommer av at det røde lyset absorberes av metan i de øvre atmosfærelagene. Det finnes muligens fargerike bånd som på Jupiter, men disse skjules i så fall av de overliggende metanlagene.

Ilikhet med de andre gassplanetene har Uranus også ringer. Som Jupiters er de svært mørke, og som Saturns er de sammensatt av nokså store partikler (opptil ti meter i diameter) i tillegg til støv og grus. Det er 11 kjente ringer som alle er veldig svake. Den mest synlige kalles "Epsilon-ringen". Ringene rundt Uranus var de første som ble oppdaget etter Saturns, som har vært kjent i århundrer. Oppdagelsen var av stor betydning fordi vi med dette forstod at ringer er et vanlig fenomen, og ikke noe enestående for Saturn.

Voyager 2 oppdaget 10 små måner i tillegg til de 5 store vi allerede visste om. Høyst sannsynlig er det flere små satellitter innimellom ringene.

Uranus' magnetfelt skiller seg ut ved at det ikke er sentrert midt på planeten. I tillegg heller det nesten 60° i forhold til rotasjonsaksen. Antagelig er feltet generert av bevegelser i et ledende materiale ved relativt korte dybder.

Uranus er noen ganger såvidt synlig for det blotte øye på svært stjerneklare netter. Den kan være enkel å se med prismekikkert - hvis du vet nøyaktig hvor du skal lete. Gjennom et lite teleskop kan du se Uranus som en liten skive. Flere websider viser posisjonen til Uranus (og andre planeter) på himmelen til enhver tid, men mer detaljerte kart er nødvendig hvis du faktisk skal greie å finne den. Slike kart kan lages med et planitariumprogram.

Uranus' måner

Uranus har 21 navngitte måner og seks som ikke har fått navn:
           Avstand   Radius    Masse
Måne      (000 km)   (km)     (kg)   Oppdager     År
---------  --------  ------  -------  ----------  -----
Cordelia         50      13    ?      Voyager 2    1986
Ophelia          54      16    ?      Voyager 2    1986
Bianca           59      22    ?      Voyager 2    1986
Cressida         62      33    ?      Voyager 2    1986
Desdemona        63      29    ?      Voyager 2    1986
Juliet           64      42    ?      Voyager 2    1986
Portia           66      55    ?      Voyager 2    1986
Rosalind         70      27    ?      Voyager 2    1986
2003U2           75       6    ?      Showalter    2003
Belinda          75      34    ?      Voyager 2    1986
1986U10          76      40    ?      Voyager 2    1986
Puck             86      77    ?      Voyager 2    1985
2003U1           98       8    ?      Showalter    2003
Miranda         130     236  6.30e19  Kuiper       1948
Ariel           191     579  1.27e21  Lassell      1851
Umbriel         266     585  1.27e21  Lassell      1851
Titania         436     789  3.49e21  Herschel     1787
Oberon          583     761  3.03e21  Herschel     1787
2001U3         4281       6    ?      Sheppard     2003
Caliban        7169      40    ?      Gladman      1997
Stephano       7948      15    ?      Gladman      1999
Trinculo       8578       5
Sycorax       12213      80    ?      Nicholson    1997
2003U3        14689       6    ?      Sheppard     2003
Prospero      16568      20    ?      Holman       1999
Setebos       17681      20    ?      Kavelaars    1999
2002U2        21000       6           Sheppard     2003

Uranus' ringer

         Avstand    Bredde
Ring       (km)      (km)
-------  --------   -----
1986U2R    38000    2,500
6          41840    1-3
5          42230    2-3
4          42580    2-3
Alpha      44720    7-12
Beta       45670    7-12
Eta        47190    0-2
Gamma      47630    1-4
Delta      48290    3-9
1986U1R    50020    1-2
Epsilon    51140    20-100
Avstandene er gitt fra midten av Uranus til ringenes indre kant.

Mer om Uranus og dens måner (engelsk)

Åpne spørsmål


Contents ... Solen ... Saturn ... Nye måner? ... Uranus ... Cordelia ... Neptun ... Data Host

Copyright © Bill Arnett; sist oppdatert 6. desember 2006 av Unni Fuskeland