Uranus' nye måner

Mange små måner har nylig blitt oppdaget, for det meste fra bakkebaserte bilder. Uranus slutter seg derfor til de jovianske planetene når det gjelder å ha flere små måner i irregulære baner. Her er mer oppdaterte data.

Caliban and Sycorax


Uranus XVI and XVII


To nye måner rundt Uranus, med de foreløpige betegnelsene Uranus XVI (S/1997 U 1) og Uranus XVII (S/1997 U 2), ble oppdaget for en tid siden. Navnene Caliban og Sycorax ble foreslått av oppdagerne, og disse har nå blitt offisielt godkjent av IAU. Caliban (S/1997 U 1) går i bane ca 7.2 millioner km fra Uranus og er omtrent 80 km i diameter. Sycorax (S/1997 U 2) går i bane ca 12.2 millioner km fra Uranus og er omtrent 160 km i diameter. Størrelsene er estimert ut fra apparent lysstyrke og under antagelsen om en albedo på omtrent 7%. Banene er retrograde og har stor helningsvinkel i forhold til ekliptikken.

Caliban er en person fra Shakespeares skuespill The Tempest. Han er den ville og deformerte slaven til magikeren Prospero og sønnen til heksen Sycorax, som holder feen Ariel til fange. I Tempest befrir Prospero Ariel fra Sycorax og tar Caliban som slave.

Caliban ble oppdaget av Brett Gladman, Phil Nicholson, Joseph Burns, og JJ Kavelaars ved hjelp av det 200-tommers Hale-teleskopet. De første bildene ble tatt 6. og 7. september 1997. Sycorax ble oppdaget av Nicholson, Gladman, Burns, og Kavelaars.

Bildet over viser "oppdagelsesbildet" av S/1997 U 1; bildet til høyre viser S/1997 U 2.

Før denne oppdagelsen var Uranus den eneste vi kjente av gasskjempene som ikke hadde noen "irregulære" måner, dvs. måner med baner som er retrograde og/eller avviker fra planetens ekvatorplan.

I likhet med de andre irregulære månene (f.eks. Jupiters åtte ytterste måner, Phoebe og Nereid), er disse antagelig også innfangede asteroider. Det er høyst usannsynlig at de kunne ha blitt dannet i slike baner.

Sammensetningen til de to månene er sannsynligvis en blanding av sten og is. Begge månene er uvanlig røde i fargen, hvilket indikerer en historisk forbindelse med Kuiper-beltet.

Disse månene er de mest lyssvake vi noensinne har greid å ta bilde av med et bakkebasert teleskop.

Mer om disse månene

(Bemerk: i enkelte av kildene under blir Caliban (S/1997 U 1) omtalt som den "lyssvake" (faint) og Sycorax (S/1997 U 2) som den "lyssterke" (bright). )

1986 U 10

Denne lille månen er foreløbig uten navn.

Avbildet av Voyager 2 i 1986; oppdaget i 1999 av Erich Karkoschka ved the Lunar and Planetary Lab of The University of Arizona i Tucson.

Banen er nesten identisk med Belindas, omtrent 75,000 km fra Uranus.

Den er omtrent 40 km i diameter.    Imange år etter oppdagelsen ble denne månen trodd å være ikke-eksisterende siden den ikke kunne sees med bakke-teleskoper. Men i 2003 ble den sett av det nyeste kameraet på HST. Så den den viser seg å være ekte likevel!

Mer om 1986 U 10


Trinculo

Uranus XXI

Gladman, Holman, Kavelaars, Petit et al. har gjort det igjen.

Mange av disse nylig oppdagede månene er faktisk mindre lyssterke enn de som ble oppdaget av Voyager 2.


Prospero, Setebos and Stephano

Uranus XVIII, Uranus XIX and Uranus XX

Disse små månene er også navngitte etter personer i The Tempest: Prospero er en mektig magiker som tar Ariel til slave; Stephano (som jobber som butler på Ariels skip) planlegger sammen med Caliban å drepe Prospero; Setebos er guden til Sycorax.

Først avbildet av Kavelaars, Gladman, Holman et al med the Canada-France-Hawaii Telescope på Mauna Kea, Hawaii, i juli 1999.

Banene er usikre ennå, men månene befinner seg omtrent 10 og 25 millioner km fra Uranus.

De er antagelig rundt 30 km eller 40 km i diameter, hvis vi antar en albedo på 0.07.

Mer om disse månene


S/2003U1 og S/2003U2

To måner til rundt Uranus ble oppdaget med Romteleskopet Hubble i 2003 av Mark Showalter og Jack Lissauer.

De har ikke fått navn ennå, men betegnes midlertidig som S/2003U1 og S/2003U2.

Mer om disse månene

S/2001U2 og S/2003U3

Scott S. Sheppard og David Jewitt ved the University of Hawaii oppdaget enda et par av Uranus' måner på bilder med Subaru 8.3m teleskopet på Mauna Kea på Hawaii. Videre observasjoner gjort av Hawaiis gruppe gjorde at Brian Marsden ved the Minor Planet Center kunne sette dette i sammenheng med uavhengige observasjoner gjort i 2001 av en gruppe ledet av Matt Holman og JJ Kavelaars. Observasjonene i 2001 var ikke nok til å bestemme om objektet virkelig gikk i bane rundt Uranus, og ingen sikker bane ble funnet. Den var da tapt helt til oppdagelsen gjort av Hawaiis gruppe i 2003.

Mer om disse månene


Åpne spørsmål


Contents ... Uranus ... Oberon ... Nye måner ... Neptun ... Data Host

Copyright © Bill Arnett; sist oppdatert 16. februar 2005 av Unni Fuskeland