Triton

Neptune I

Triton er den syvende og den definitivt største av Neptuns måner:
        omløp:    354,760 km fra Neptun
        diameter: 2700 km
        masse:    2.14e22 kg
Oppdaget i 1846 av Lassell bare noen få uker etter at Neptun ble oppdaget.

I gresk mytologi var Triton en havgud, sønn av Poseidon (Neptun). Han blir vanligvis avbildet som en slags mannlig havfrue; et menneske med fiskehale.

Triton er bare blitt besøkt av ett romfartøy, romsonden Voyager 2 den 25. august 1989. Nesten alt vi vet om Neptun stammer fra dette møtet.

Tritons bane er retrograd. Den er den eneste av de store månene som går "baklengs", de andre månene med slike baner er Jupiters måner Ananke, Carme, Pasiphae og Sinope, og Saturns måne Phoebe. Alle disse har en diameter mindre enn 1/10 av Tritons diameter. Triton kan ikke ha blitt dannet i gass-skyen der Solen og planetene i solsystemet oppstod. Den må ha blitt til et annet sted (kanskje i Kuiper-beltet?) for senere å ha blitt fanget inn av Neptun - muligens i forbindelse med en kollisjon med en annen, nå tilintetgjort, Neptun-måne. Denne teorien vil ikke bare kunne forklare Tritons baneparametre, den vil også kunne forklare den merkelige banen til Nereid og i tillegg gjøre rede for energien som kreves for å smelte og dele opp Tritons indre.

På grunn av den retrograde banen frigjør tidevannskrefter mellom Neptun og Triton energi fra Triton. Energien gjør at Tritons bane blir mindre og at Neptun roterer hurtigere. I en fjern fremtid vil Triton enten brytes opp og kanskje danne en ring, eller den vil kollidere med Neptun.

Den merkelige banen, likhetene mellom Pluto og Triton og den sterkt eksentriske banen til Pluto kan tyde på en felles historie. Om dette stemmer, og hva denne forbindelsen eventuelt er, er foreløbig rene gjetninger.

Tritons rotasjonsakse er også utenom det vanlige; den heller 157° i forhold til Neptuns akse (som igjen heller 30 grader fra Neptuns baneplan). Til sammen gjør dette at Tritons helningsvinkel i forhold til Solen kan måle seg med Uranus'. Polar- og ekvatorialområdene veksler på å vende mot Solen. Resultatene er antagelig radikale årstidsvariasjoner. Da Voyager 2 passerte Triton var det sydpolen som vendte mot Solen.

Tritons tetthet (2.0 g/cm3) er litt større enn tettheten til Saturns ismåner (f.eks. Rhea). Triton består antagelig av omtrent 25% vann, med rester av steinmateriale.

Voyager oppdaget at Triton har atmosfære, om enn en svært tynn en. Atmosfæretrykket er omtrent 0.01 millibar. Den består stort sett av nitrogen, med en liten andel metan. En tynn dis strekker seg 5-10 km oppover.

Temperaturen på Tritons overflate er bare 34.5 K (-235°C), like kaldt som på Pluto. Dette skyldes dens høye albedo (0.7 - 0.8) som betyr at svært lite av det lille lyset den mottar fra Solen blir absorbert. Ved denne temperaturen vil både metan, nitrogen og karbondioksid fryse til is.

Det er svært få kratere synlige; overflaten ser relativt ung ut. Nesten hele den sydlige halvkule er dekket av en iskalott bestående av frossen nitrogen og metan (til høyre).

Over hele overflaten kan man se sprekker og dalsøkk som utgjør et komplisert mønster. Disse er antagelig oppstått som følge av sesongskiftene.

De mest spennende (og fullstendig uventede) overflateformasjonene på denne uvanlig interessante månen er de såkalte isvulkanene. Det eruptive materialet er antagelig flytende nitrogen, støv eller metanforbindelser fra under overflaten. Et bilde fra Voyager viser et "jet" som stiger 8 km over overflaten og strekker seg mer enn 140 km utover (til venstre).

Triton, Io og Venus er de eneste legemene i solsystemet andre enn Jorden som vi vet at har vulkansk aktive områder (Mars var utvilsomt vulkansk for lenge siden). Vi kan også notere oss at de vulkanske prosessene i det ytre solsystemet har ulik natur. Utbruddene på Jorden og Venus (og tidligere på Mars) kaster stort sett ut stein (i form av lava), og er drevet av indre varme. Utbruddene på Io består antagelig av svovel eller svovelforbindelser, og drives av tidevannskrefter mellom Io og Jupiter. Tritons utbrudd består av flyktige forbindelser av nitrogen eller metan, og drives antagelig av temperaturforskjeller pga. sesongskiftene.

Mer om Triton

Åpne spørsmål


Ekspress: Dette var siste stopp på Ekspressrunden. For å besøke de andre planetene og månene, gå tilbake til Oversikten og følg pekerne nederst på hver side.

Contents ... Neptun ... Proteus ... Triton ... Nereid ... Data Host


Copyright © Bill Arnett; sist oppdatert 16. februar 2005 av Unni Fuskeland