Pluto

Pluto går i bane utenfor Neptun (som regel). Den er mye mindre enn alle de offisielle planetene, og er nå klassifisert som en 'dvergplanet'. Pluto er mindre enn syv av månene i solsystemet (Månen, Io, Europa, Ganymedes, Callisto, Titan og Triton).

        omløp:    5,913,520,000 km (39.5 AU) fra Solen (i gjennomsnitt)
        diameter: 2274 km
        masse:    1.27e22 kg
I romersk mytologi er Pluto (gresk: Hades) guden som hersket over dødsriket. Planeten fikk antagelig navnet (tross mange andre forslag) fordi den er så langt vekk fra Solen at den ligger i evig mørke - og kanskje også fordi "PL" er initialene til Percival Lowell.

Pluto ble oppdaget i 1930 ved et heldig sammentreff. Beregninger, som siden viste seg å være feilaktige, hadde forutsagt en planet utenfor Neptun, basert på bevegelsene tilUranus og Neptun. Uvitende om denne feilen foretok Clyde W. Tombaugh ved Lowell-observatoriet i Arizona en omfattende undersøkelse av himmelen som likevel avslørte Pluto.

Etter oppdagelsen av Pluto ble det raskt fastslått at Pluto var altfor liten til å forårsake perturbasjonene i de andre planetenes baner. Letingen etter Planet X fortsatte, men ingen fant noe. Sannsynligvis vil man heller aldri finne noe; avvikene forsvinner hvis Neptuns masse beregnes ut fra data fra Voyager 2. Det finnes ingen Planet-X. Det betyr ikke at det ikke finnes andre objekter der ute, men ingen så stor og nærme som Planet-X ble anslått til å være. Vi vet jo at det er veldig mange små objekter i Kuiperbeltet som ligger utenfor banen til Neptun, noen i samme størrelsesorden som Pluto.

Pluto har ennå ikke blitt besøkt av noen sonde. Selv Hubble-teleskopet greier ikke å løse opp mer enn de aller største overflateformasjonene (til venstre og over). Sonden New Horizons ble skutt opp i januar 2006. Hvis alt går som et skal når den Pluto i 2015.

Heldigvis har Pluto en måne, Charon. Ved hjelp av litt flaks ble Charon oppdaget (i 1978) rett før vinkelen av baneplanet dens falt slik at den ville bli umulig å finne. Det var derfor mulig å observere de to legemene mens de krysset hverandre, sett fra Jorden. Ved å beregne hvilke deler av hvilket legeme som ville dekke hva på ulike tidpunkter, og ved hjelp av observerte lyskurver, var astronomene i stand til å konstruere et provisorisk kart over lyse og mørke områder på både Pluto og Charon.

nix and hydra Sent i 2005 ble det oppdaget to nye små måner i bane rundt Pluto med romteleskopet Hubble. De fikk midlertidige navn S/2005P1 og S/2005P2, men er nå kjent som Nix og Hydra. Månene er anslått å være mellom 60 og 200 kilometer i diameter.

Plutos radius er ikke godt kjent. JPLs verdi på 1137 km er gitt med en usikkerhet på +/-8 km, nesten en hel prosent.

Selv om den samlede massen av Pluto og Charon er relativt godt kjent (den kan beregnes ut fra målinger av Charons omløpsperiode og radius sammen med Keplers tredje lov), er de individuelle massene vanskelig å beregne på grunn av at man da må kjenne til deres respektive bevegelser rundt det felles tyngdepunktet. Dette krever langt mer presise målinger - Pluto og Charon er så små og så langt unna at selv Hubble-teleskopet har problemer! Forholdet mellom massene er antagelig et sted mellom 0.084 og 0.157. Flere observasjoner er underveis, men det eneste som vil gi virkelig nøyaktige data er en romsonde.

Plutos overflate viser store albedoforskjeller; så store at det bare er Iapetus som er mer konstrastfylt.

Det har vært mye diskusjon angående klassifiseringen av Pluto. Den ble klassifisert som den niende planeten kort etter oppdagelsen, og har vært det i 75 år. Men den 24. august 2006 bestemte IAU seg for en ny definisjon av en "planet" som ikke inkluderer Pluto. Pluto er nå klassifisert som en 'dvergplanet', en betegnelse som er forskjellig fra 'planet'. Dette var i begynnelsen ganske kontroversielt (og har ihvertfall skapt forvirring om navnet på dette nettstedet), men tross alt er dette jo bare begreper, det viktigste er jo å få mer kunnskap om solsystemet vårt.

Plutos bane er svært eksentrisk. Enkelte ganger er den nærmere Solen enn Neptun er (dette var tilfelle i perioden januar 1979 - 11.februar 1999). Pluto roterer i motsatt retning av de fleste andre planetene.

Pluto er fastlåst i et 3:2 resonanse-forhold med Neptun; dvs. Plutos omløpstid er nøyaktig 1.5 ganger lenger enn Neptuns. Banens helningsvinkel er også mye større enn for de andre planetene, så selv om det ser ut som om Plutos og Neptuns baner krysser hverandre, vil de to planetene aldri kollidere (se her for en mer detaljert beskrivelse).

I likhet med Uranus står Plutos ekvatorplan nesten 90° på sitt eget baneplan.

Overflatetemperaturen på Pluto varierer mellom -235 og -210 C (38 til 63 K). De varmere regionene korresponderer med de områdene som sett i optiske bølgelengder er mørkere.

Plutos sammensetning er ukjent, men tettheten (omtrent 2 g/cm3) indikerer at den kan bestå av omtrent 70% stein og 30% vann-is (som Triton). De lyse delene av overflaten ser ut til å være dekket av frossen nitrogen med små mengder fast metan og karbonmonoksid (CO). Hva de mørke områdene består av er mer ukjent, men de kan skyldes gammelt organisk materiale eller fotokjemiske reaksjoner drevet av kosmisk stråling.

Atmosfærens sammensetning er stort sett ukjent, men den består antagelig av nitrogen med innslag av karbonmonoksid og metan. Den er ekstremt tynn; overflatetrykket er bare noen få mikrobar. Atmosfærestoffene er i gassform kun når planeten er i nærheten av perihel; størstedelen av Plutos lange år er stoffene frosset til is. Nær perihel er det en mulighet for at deler av atmosfæregassene flykter ut i rommet. Muligens vekselvirker de også med Charon. De som planlegger ferder i NASA ønsker å ankomme Pluto mens atmosfæren er i gassform.

De uvanlige banene til Pluto og Triton og deres mange fellestrekk kan tyde på en felles historie. En gang trodde man at Pluto kunne ha vært en av Neptuns måner, men denne teorien virker usannsynlig. En mer populær hypotese er at både Triton og Pluto gikk i uavhengige baner rundt Solen, men at Triton så ble fanget av Neptun. Kanskje både Triton, Pluto og Charon er etterlatte medlemmer av en egen gruppe legemer, hvorav resten ble fordrevet til Oorts sky? I likhet med Månen kan Charon være resultatet av en kollisjon mellom Pluto og et annet legeme.

Pluto kan faktisk sees gjennom et amatørteleskop, men det er IKKE enkelt. Flere web-sider viser Plutos (og de andre planetenes) himmelposisjon til enhver tid, men mer detaljerte kart og nøyaktige observasjoner over flere måneder må til hvis du skal greie å finne den på himmelen. Mer detaljerte og tilpassede kart kan lages med egnet programvare.


Charon

Charon er Plutos største måne:
        omløp:    19,640 km fra Pluto
        diameter: 1212 km
        masse:    1.90e21 kg
Charon er oppkalt etter fergemannen som i følge gresk mytologi fulgte de døde over elven Acheron og inn til Hades' rike (dødsriket).

(Selv om den lille månen offisielt er oppkalt etter den greske fergemannen, ville Charons oppdager også navngi den til ære for sin kone, Charlene. Derfor blir Charon av enkelte uttalt med "sj"-lyd (/'sjarånn/) og ikke med "k" (/'karånn/)..!)

Charon ble oppdaget i 1978 av Jim Christy. Inntil da trodde man at Pluto var langt større enn den i virkeligheten er, siden ingen teleskoper hadde greid å skille de to legemene fra hverandre.

Charon er litt uvanlig fordi den er den er så stor i forhold til sin "moderplanet", faktisk er Charon den relativt største av alle månene i solsystemet. Derfor fortrekker mange å tenke på Pluto/Charon (og også Jorden/Månen) som en "dobbel" planet i stedet for hhv. en planet og en måne.

Charons radius er ikke godt kjent. JPLs verdi, 586 km, har en feilmargin på +/-13 km, mer enn 2%. Vi vet også lite om masse og massetetthet.

Pluto og Charon er også spesielle fordi begge har bunden rotasjon: De vender alltid samme side mot hverandre. Dette gjør at Charons faser sett fra Pluto blir ganske interessante.

Charons sammensetning er ukjent, men den lave tettheten (omtrent 2 g/cm3) indikerer at den kanskje kan ligne på Saturns is-måner (f.eks. Rhea). Overflaten ser ut til å være dekket av vann-is, hvilket er veldig forskjellig fra Plutos!

Til forskjell fra Pluto mangler Charon de store albedoforskjellene. Bilder med bedre oppløsning kan kanskje vise om den har mindre, hittil usynlige forskjeller.

Det er blitt foreslått at Charon ble skapt av et kjempenedslag av den typen som skapte Månen.

Det er tvilsomt om Charon har noen atmosfære av betydning.


Mer om Pluto og Charon (engelsk)

Åpne spørsmål


Contents ... Solen ... Neptun ... Nereid ... Pluto / Charon ... Småplanetene ... Data Host

Copyright © Bill Arnett; sist oppdatert 9. oktober 2006 av Unni Fuskeland