En oversikt over solsystemet

Baner

Solsystemet består av Solen; de åtte offisielle planetene, minst tre 'dvergplaneter' over 130 måner, et stort antall smålegemer (kometer og asteroider) og det såkalte interplanetariske medium.

De indre delene av solsystemet består av Solen, Merkur, Venus, Jorden og Mars:

Hovedasteroidebeltet (ikke vist) ligger mellom banene til Mars og Jupiter.
De ytre delene av solsystemet består av følgende planeter: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun (Pluto er nå klassifisert som en dvergplanet).

Det første man legger merke til er at solsystemet er for det meste tomt rom. Planetene er veldig små sammenlignet med rommet mellom dem. Til og med prikkene i tegningen over er for store til å være i riktig skala med hensyn til størrelsen på banene.

Alle planetbanene er ellipser med Solen i det ene brennpunktet eller fokus, selv om Merkurs bane er nesten sirkulær. Planetbanene ligger mer eller mindre i samme plan (planet kalles ekliptikken og er definert av Jordens baneplan). Ekliptikken heller bare 7° i forhold til Solens ekvatorialplan.
Diagrammene over viser de relative banestørrelsene til åtte planetene (pluss Pluto) sett fra et sted like over ekliptikken (derfor ser de veldig elliptiske ut). Alle planetene går rundt Solen i samme retning (mot klokken, sett fra et punkt over Solens nordpol); og alle roterer (rundt seg selv) på tilsvarende vis, med unntak av Venus og Uranus som har det vi kaller retrograd rotasjon.

(Diagrammene viser de korrekte posisjonene for oktober 1996, og er generert av planetarium-programet Starry Night. Det finnes også mange andre lignende programmer i markedet, noen gratis.)

Størrelser

Mosaikken ovenfor viser de åtte planetene og Pluto i omtrentlig korrekte relative størrelser (se Appendix 2 for mer om dette).

En måte å visualisere de relative størrelsene i solsystemet på, er å tenke seg en modell som er redusert med en faktor 1:1 000 000 000 (altså en milliard ganger mindre, 1e9). På denne skalaen er Jorden 1.3 cm i diameter, omtrent på størrelse med en drue. Månen, på størrelse med en liten ert, går i bane omtrent 30 cm fra Jorden. Solen er 1.5 meter i diameter og befinner seg 150 meter unna. Jupiter er 15 cm i diameter, som en stor grapefrukt, og er ca 750 m fra Solen. Saturn, på størrelse med en appelsin, er halvannen kilometer vekk (1500 m); Uranus og Neptun (som sitroner) er hhv. 3 og 4.5 km unna. Et menneske i modellen vår er på størrelse med et atom (1/10 000 000 000 meter !), og den nærmeste stjernen befinner seg 40000 km fra Solen.

Bildene ovenfor viser derimot ikke de tallrike smålegemene som holder til i solsystemet: Planetenes måner; de mange asteroidene (småplanetene) i bane rundt Solen - stort sett i et belte mellom Mars og Jupiter, men også andre steder; kometene (smålegemer av is og støv) med svært eksentriske (avlange) baner som i tillegg avviker fra ekliptikken; og de mange små legemene av is utenfor Neptun i Kuiperbeltet. Med noen få unntak går planetenes måner i samme retning og plan som ekliptikken, men dette er vanligvis ikke tilfelle for kometer og asteroider.

Klassifikasjon

Klassifiseringen av disse himmellegemene er en diskusjon i seg selv. Tradisjonelt har solsystemet blitt inndelt i planeter (de store legemene i bane rundt Solen), deres satellitter (altså måner, legemer av ulik størrelse i bane rundt planetene), asteroider (små kompakte legemer i bane rundt Solen) og kometer (små legemer av støv og is med svært eksentriske baner). Dessverre har solsystemet vist seg å være mer komplisert enn som så:

Det er mange måner som er større enn Pluto, og to som er større enn Merkur.
Det er mange små måner som antageligvis har startet som asteroider og senere blitt fanget av planetens tyngdefelt.
Kometer "slokner" av og til, og blir således umulige å skjelne fra astroidene.
Legemer i det såkalte Kuiper-beltet (inkludert Pluto) og andre som ligner Chiron passer generelt dårlig inn i denne inndelingen.
Systemene Jorden/Månen og Pluto/Charon er så like hverandre i størrelse at de av og til omtales som "dobbeltplaneter".

Andre former for inndeling basert på kjemisk sammensetning og/eller opprinnelse kan være mer fysisk holdbare, men de endre vanligvis opp med altfor mange klasser eller altfor mange unntak. Det koker ned til at mange av legemene er unike, og den faktiske situasjonen er for komplisert for noen enkel inndeling. I De Ni Planetene brukes derfor den konvensjonelle formen for kategorisering.
De åtte himmellegemene vanligvis henvist til som planeter er ofte klassifisert videre på mange vis:

Etter sammensetning:
- Terrestriske eller stein-planeter: Merkur, Venus, Jorden og Mars:
  - De terrestriske planetene er primært sammensatt av stein og metaller og har relativt høy middeltetthet, langsom rotasjon, harde overflater, ingen ringer og få naturlige satellitter.
- Jovianske eller gass-planeter: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun:
  - Gassplanetene består stort sett av hydrogen og helium og har generelt lav middeltetthet, rask rotasjon, dype atmosfærer, ringer og mange naturlige satellitter.
Etter størrelse:
- Små planeter: Merkur, Venus, Jorden og Mars.
  - De små planetene har diametre mindre enn 13 000 km.
- Store planeter: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.
  - De store planetene har diametre større enn 48 000 km.
- De store planetene blir noen ganger kalt gasskjemper.
Etter posisjon relativt til Solen:
- Indre planeter: Merkur, Venus, Jorden and Mars.
- Ytre planeter: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.
- Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter danner grensen mellom det indre og det ytre solsystemet.
Etter posisjon relativt til Jorden:
- Nedre planeter: Merkur og Venus.
  - Nærmere Solen enn Jorden.
  - De nedre planetene har faser, på lik linje med Månen sett fra Jorden.
- Jorden.
- Øvre planeter: Fra og med Mars til og med Neptun.
  - Lenger fra Solen enn Jorden.
  - De øvre planetene ser alltid ut som de er mer eller mindre i full fase.
Etter historie:
- Klassiske planeter: Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn.
  - Kjent siden prehistorisk tid.
  - Synlige for det blotte øye.
- Moderne planeter: Uranus og Neptun.
  - Oppdaget i moderne tid.
  - Synlig kun med optisk hjelp.
- Jorden.
- IAU har nylig bestemt at 'klassisk' skal referere til alle de åtte planetene. Dette er i motsetning til historisk bruk, men gir mening sett i perspektiv av det 21. århundret.

Bilder

NB: De fleste bildene i De Ni Planetene har ikke virkelige farger, de er blitt laget ved å kombinere flere sort/hvitt-bilder tatt gjennom ulike fargefiltre. Selv om fargene ser "riktige" ut, er det stor sjanse for at de ikke tilsvarer det øynene dine ville ha sett.

De Ni Planetene-montasje (større utgave av bildet ovenfor) 36k jpg
en annen sammenligning av relative størrelser (fra LANL) 93k gif
Sammenligning av Solen og de store planetene (fra Extrema) 15k jpg
Sammenligning av Jorden og smålegemene (fra Extrema) 13k jpg
Voyager 1-mosaikk av solsystemet sett i en avstand av 6 milliarder km 36k jpg; html (billedtekst)
Voyager 1-bilder av seks planeter sett i en avstand av 6 milliarder km 123k jpg; html
Pale Blue Dot, tanker om bildet over, av Carl Sagan.

Mer generell oversikt (engelsk)

De største, minste, mest lyssterke, etc legemene
Historikk over oppdagelsene i solsystemet
Introduksjon til solsystemet av LANL
Familiebilde av solsystemet fra NSSDC
Solar System Live
The Position of the Planets
Skråblikk på solsystemet fra NASA Spacelink
Oversikt over de fjerneste objektene i solsystemet og overflatetemperaturene på planetene, fra RGO
Lakeview Museum Community Solar System, verdens største modell av solsystemet
En annen skalamodell av solsystemet fra LPI
Walk the Solar System, en "sammenligningskalkulator" fra the Exploratorium
Your Weight on Other Worlds - finn ut hva du veier på de andre planetene!
Galileo SSI Education Module om Planetary Surfaces
En god bibliografi med referanser til skriftlig materiale om solsystemet.

De store spørsmålene

Hvor stammer solsystemet fra? Det er generell enighet om at det kondenserte fra en tåke av støv og gass, men detaljene er langt fra kjent.
Hvor vanlig er det med planetsystemer rundt andre stjerner? Det finnes nå ganske gode beviser for Jupiter-lignende planeter i omløp rundt stjerner i vårt nærmeste nabolag. Hvilke betingelser må være oppfylt for at terrestriske planeter skal dannes? Det er usannsynlig at Jorden skal være unik, men vi har ingen klare beviser i den ene eller den andre retningen.
Finnes det liv andre steder i solsystemet? Hvis ikke, hva gjør Jorden så spesiell?
Finnes det liv utenfor solsystemet? Intelligent liv?
Er liv en sjelden, uvanlig eller unik hendelse i Universets utvikling, eller er det tilpasningsdyktig, vanlig og utbredt?

Å finne svar på disse spørsmålene ville være av uvurdelig betydning. Svar på mindre spørsmål i de påfølgende sidene kan hjelpe til med å besvare noen av de store spørsmålene.

Videre...

... Innledning ... Oversikt ... Solen ...