En oversikt over solsystemet


Baner

Solsystemet består av Solen; de åtte offisielle planetene, minst tre 'dvergplaneter' over 130 måner, et stort antall smålegemer (kometer og asteroider) og det såkalte interplanetariske medium.

De indre delene av solsystemet består av Solen, Merkur, Venus, Jorden og Mars:



Hovedasteroidebeltet (ikke vist) ligger mellom banene til Mars og Jupiter.
De ytre delene av solsystemet består av følgende planeter: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun (Pluto er nå klassifisert som en dvergplanet).



Det første man legger merke til er at solsystemet er for det meste tomt rom. Planetene er veldig små sammenlignet med rommet mellom dem. Til og med prikkene i tegningen over er for store til å være i riktig skala med hensyn til størrelsen på banene.

Alle planetbanene er ellipser med Solen i det ene brennpunktet eller fokus, selv om Merkurs bane er nesten sirkulær. Planetbanene ligger mer eller mindre i samme plan (planet kalles ekliptikken og er definert av Jordens baneplan). Ekliptikken heller bare 7° i forhold til Solens ekvatorialplan.
Diagrammene over viser de relative banestørrelsene til åtte planetene (pluss Pluto) sett fra et sted like over ekliptikken (derfor ser de veldig elliptiske ut). Alle planetene går rundt Solen i samme retning (mot klokken, sett fra et punkt over Solens nordpol); og alle roterer (rundt seg selv) på tilsvarende vis, med unntak av Venus og Uranus som har det vi kaller retrograd rotasjon.

(Diagrammene viser de korrekte posisjonene for oktober 1996, og er generert av planetarium-programet Starry Night. Det finnes også mange andre lignende programmer i markedet, noen gratis.)

Størrelser

Mosaikken ovenfor viser de åtte planetene og Pluto i omtrentlig korrekte relative størrelser (se Appendix 2 for mer om dette).

En måte å visualisere de relative størrelsene i solsystemet på, er å tenke seg en modell som er redusert med en faktor 1:1 000 000 000 (altså en milliard ganger mindre, 1e9). På denne skalaen er Jorden 1.3 cm i diameter, omtrent på størrelse med en drue. Månen, på størrelse med en liten ert, går i bane omtrent 30 cm fra Jorden. Solen er 1.5 meter i diameter og befinner seg 150 meter unna. Jupiter er 15 cm i diameter, som en stor grapefrukt, og er ca 750 m fra Solen. Saturn, på størrelse med en appelsin, er halvannen kilometer vekk (1500 m); Uranus og Neptun (som sitroner) er hhv. 3 og 4.5 km unna. Et menneske i modellen vår er på størrelse med et atom (1/10 000 000 000 meter !), og den nærmeste stjernen befinner seg 40000 km fra Solen.

Bildene ovenfor viser derimot ikke de tallrike smålegemene som holder til i solsystemet: Planetenes måner; de mange asteroidene (småplanetene) i bane rundt Solen - stort sett i et belte mellom Mars og Jupiter, men også andre steder; kometene (smålegemer av is og støv) med svært eksentriske (avlange) baner som i tillegg avviker fra ekliptikken; og de mange små legemene av is utenfor Neptun i Kuiperbeltet. Med noen få unntak går planetenes måner i samme retning og plan som ekliptikken, men dette er vanligvis ikke tilfelle for kometer og asteroider.

Klassifikasjon

Klassifiseringen av disse himmellegemene er en diskusjon i seg selv. Tradisjonelt har solsystemet blitt inndelt i planeter (de store legemene i bane rundt Solen), deres satellitter (altså måner, legemer av ulik størrelse i bane rundt planetene), asteroider (små kompakte legemer i bane rundt Solen) og kometer (små legemer av støv og is med svært eksentriske baner). Dessverre har solsystemet vist seg å være mer komplisert enn som så: Andre former for inndeling basert på kjemisk sammensetning og/eller opprinnelse kan være mer fysisk holdbare, men de endre vanligvis opp med altfor mange klasser eller altfor mange unntak. Det koker ned til at mange av legemene er unike, og den faktiske situasjonen er for komplisert for noen enkel inndeling. I De Ni Planetene brukes derfor den konvensjonelle formen for kategorisering.
De åtte himmellegemene vanligvis henvist til som planeter er ofte klassifisert videre på mange vis:

Bilder

NB: De fleste bildene i De Ni Planetene har ikke virkelige farger, de er blitt laget ved å kombinere flere sort/hvitt-bilder tatt gjennom ulike fargefiltre. Selv om fargene ser "riktige" ut, er det stor sjanse for at de ikke tilsvarer det øynene dine ville ha sett.

Mer generell oversikt (engelsk)

De store spørsmålene

Å finne svar på disse spørsmålene ville være av uvurdelig betydning. Svar på mindre spørsmål i de påfølgende sidene kan hjelpe til med å besvare noen av de store spørsmålene.

Videre...

Contents ... Innledning ... Oversikt ... Solen ... Data Host

Copyright © Bill Arnett; sist oppdatert 10. oktober 2006 av Unni Fuskeland