En oversikt over solsystemet
Baner
Solsystemet består av Solen; de åtte offisielle planetene, minst tre 'dvergplaneter' over 130 måner,
et stort antall smålegemer (kometer og asteroider) og
det såkalte interplanetariske medium.
De indre delene av solsystemet består av Solen,
Merkur,
Venus,
Jorden og
Mars:
Hovedasteroidebeltet (ikke vist)
ligger mellom banene til Mars og Jupiter.
De ytre delene av solsystemet består av følgende planeter:
Jupiter,
Saturn,
Uranus og
Neptun
(Pluto er nå klassifisert som en dvergplanet).
Det første man legger merke til er at solsystemet er for det meste
tomt rom. Planetene er veldig små sammenlignet med rommet mellom dem.
Til og med prikkene i tegningen over er for store til å være i riktig
skala med hensyn til størrelsen på banene.
Alle planetbanene er ellipser med Solen i det
ene brennpunktet eller fokus, selv om Merkurs bane er nesten sirkulær.
Planetbanene ligger mer eller mindre i samme plan (planet kalles ekliptikken
og er definert av Jordens baneplan). Ekliptikken heller bare 7° i forhold til Solens ekvatorialplan.
Diagrammene over viser de relative banestørrelsene til åtte planetene (pluss Pluto) sett fra et sted
like over ekliptikken (derfor ser de veldig elliptiske ut).
Alle planetene går rundt Solen i samme retning (mot klokken, sett fra et punkt over Solens nordpol);
og alle roterer (rundt seg selv) på tilsvarende vis, med unntak av Venus og Uranus som har det vi
kaller retrograd rotasjon.
(Diagrammene viser de korrekte posisjonene for oktober 1996, og er generert av planetarium-programet
Starry Night. Det finnes også mange andre
lignende programmer i markedet,
noen gratis.)
Størrelser
Mosaikken ovenfor viser de åtte planetene og Pluto i omtrentlig korrekte relative størrelser
(se Appendix 2 for mer om dette).
En måte å visualisere de relative størrelsene i solsystemet på, er å tenke seg en modell som er redusert
med en faktor 1:1 000 000 000 (altså en milliard ganger mindre, 1e9).
På denne skalaen er Jorden 1.3 cm i diameter, omtrent på størrelse med en drue.
Månen, på størrelse med en liten ert, går i bane omtrent 30 cm fra Jorden.
Solen er 1.5 meter i diameter og befinner seg 150 meter unna. Jupiter er 15 cm i diameter,
som en stor grapefrukt, og er ca 750 m fra Solen.
Saturn, på størrelse med en appelsin, er halvannen kilometer vekk (1500 m);
Uranus og Neptun (som sitroner) er hhv. 3 og 4.5 km unna.
Et menneske i modellen vår er på størrelse med et atom (1/10 000 000 000 meter !),
og den nærmeste stjernen befinner seg 40000 km fra Solen.
Bildene ovenfor viser derimot ikke de tallrike smålegemene som holder
til i solsystemet: Planetenes måner; de mange asteroidene
(småplanetene) i bane rundt Solen - stort sett i et belte mellom Mars og Jupiter, men også
andre steder; kometene (smålegemer av is og støv) med svært eksentriske
(avlange) baner som i tillegg avviker fra ekliptikken;
og de mange små legemene av is utenfor Neptun i
Kuiperbeltet.
Med noen få unntak går planetenes måner
i samme retning og plan som ekliptikken, men dette er vanligvis ikke tilfelle for kometer og
asteroider.
Klassifikasjon
Klassifiseringen av disse himmellegemene
er en diskusjon i seg selv.
Tradisjonelt har solsystemet blitt inndelt i planeter (de store legemene i bane
rundt Solen), deres satellitter (altså måner, legemer av ulik størrelse i bane rundt
planetene), asteroider (små kompakte legemer i bane rundt Solen) og kometer
(små legemer av støv og is med svært eksentriske baner).
Dessverre har solsystemet vist seg å være mer komplisert enn som så:
- Det er mange måner som er større enn Pluto, og to som er større enn Merkur.
- Det er mange små måner som antageligvis har startet som asteroider og
senere blitt fanget av planetens tyngdefelt.
- Kometer "slokner" av og til, og blir således umulige å skjelne fra astroidene.
- Legemer i det såkalte Kuiper-beltet (inkludert Pluto) og andre som ligner Chiron passer generelt dårlig inn i denne inndelingen.
- Systemene Jorden/Månen og Pluto/Charon er så like hverandre i størrelse at de av og til omtales som
"dobbeltplaneter".
Andre former for inndeling basert på kjemisk sammensetning
og/eller opprinnelse kan være mer fysisk holdbare, men de endre vanligvis opp med altfor mange
klasser eller altfor mange unntak.
Det koker ned til at mange av legemene er unike, og den faktiske situasjonen er for komplisert for noen enkel inndeling.
I De Ni Planetene brukes derfor den konvensjonelle formen for kategorisering.
De åtte himmellegemene vanligvis henvist til som planeter er ofte klassifisert videre
på mange vis:
- Etter sammensetning:
- Terrestriske eller stein-planeter:
Merkur, Venus, Jorden og Mars:
- De terrestriske planetene er primært sammensatt av stein og metaller
og har relativt høy middeltetthet, langsom rotasjon, harde overflater,
ingen ringer og få naturlige satellitter.
- Jovianske
eller gass-planeter: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun:
- Gassplanetene består stort sett av hydrogen og helium og har generelt lav
middeltetthet, rask rotasjon, dype atmosfærer, ringer og mange naturlige satellitter.
- Etter størrelse:
- Små planeter: Merkur, Venus, Jorden og Mars.
- De små planetene har diametre mindre enn 13 000 km.
- Store planeter: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.
- De store planetene har diametre større enn 48 000 km.
- De store planetene blir noen ganger kalt gasskjemper.
- Etter posisjon relativt til Solen:
- Indre planeter: Merkur, Venus, Jorden and Mars.
- Ytre planeter: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.
- Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter danner grensen
mellom det indre og det ytre solsystemet.
- Etter posisjon relativt til Jorden:
- Nedre planeter: Merkur og Venus.
- Nærmere Solen enn Jorden.
- De nedre planetene har faser, på lik linje med Månen sett fra Jorden.
- Jorden.
- Øvre planeter: Fra og med Mars til og med Neptun.
- Lenger fra Solen enn Jorden.
- De øvre planetene ser alltid ut som de er mer eller mindre i full fase.
- Etter historie:
- Klassiske planeter: Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn.
- Kjent siden prehistorisk tid.
- Synlige for det blotte øye.
- Moderne planeter: Uranus og Neptun.
- Oppdaget i moderne tid.
- Synlig kun med optisk hjelp.
- Jorden.
- IAU har nylig bestemt at 'klassisk' skal referere til alle de åtte planetene. Dette er i motsetning til historisk bruk, men gir mening sett i perspektiv av det 21. århundret.
Bilder
NB: De fleste bildene i De Ni Planetene har ikke virkelige farger,
de er blitt laget ved å kombinere flere sort/hvitt-bilder tatt gjennom ulike fargefiltre.
Selv om fargene ser "riktige" ut, er det stor sjanse for at de ikke tilsvarer det øynene
dine ville ha sett.
- De Ni Planetene-montasje (større utgave av bildet ovenfor)
36k jpg
- en annen sammenligning av relative størrelser (fra LANL)
93k gif
- Sammenligning av Solen og de store planetene (fra Extrema)
15k jpg
- Sammenligning av Jorden og smålegemene (fra Extrema)
13k jpg
- Voyager 1-mosaikk av solsystemet sett i en avstand av 6 milliarder km
36k jpg;
html
(billedtekst)
- Voyager 1-bilder av seks planeter sett i en avstand av 6 milliarder km
123k jpg;
html
- Pale Blue Dot, tanker
om bildet over, av Carl Sagan.
Mer generell oversikt (engelsk)
De store spørsmålene
- Hvor stammer solsystemet fra? Det er generell enighet om at det
kondenserte fra en tåke av støv og gass, men detaljene er langt fra kjent.
- Hvor vanlig er det med planetsystemer rundt andre stjerner?
Det finnes nå ganske gode beviser for Jupiter-lignende planeter i
omløp rundt stjerner i vårt nærmeste nabolag. Hvilke betingelser
må være oppfylt for at terrestriske planeter skal dannes? Det er usannsynlig at Jorden
skal være unik, men vi har ingen klare beviser i den ene eller den andre retningen.
- Finnes det liv andre steder i solsystemet? Hvis ikke, hva gjør Jorden så spesiell?
- Finnes det liv utenfor solsystemet? Intelligent liv?
- Er liv en sjelden, uvanlig eller unik hendelse i Universets utvikling, eller er det tilpasningsdyktig,
vanlig og utbredt?
Å finne svar på disse spørsmålene ville være av uvurdelig betydning. Svar på mindre spørsmål i de påfølgende sidene
kan hjelpe til med å besvare noen av de store spørsmålene.
Videre...
... Innledning
... Oversikt
... Solen
...
Copyright © Bill Arnett; sist oppdatert 10. oktober 2006 av Unni Fuskeland