Neptun

The Mystic
(Mystikeren)

Etter oppdagelsen av Uranus merket man at dens bane ikke stemte overens med Newtons lover. Det ble derfor forutsagt at en annen og fjernere planet perturberte Uranus' bane. Neptun ble først observert av Galle og d'Arrest 23. september 1846. Den ble funnet svært nær det stedet Adams og Le Verrier beregnet uavhengig av hverandre på grunnlag av Jupiters, Saturns og Uranus' posisjoner. Mellom Frankrike og England (ikke mellom Adams og Le Verrier personlig) oppstod det nå diskusjoner om hvem som skulle få lov til å navngi den nye planeten. I dag gis begge observatørene æren for oppdagelsen. Senere observasjoner har vist at banene Adams og Le Verrier beregnet ganske raskt avviker fra den egentlige banen. Hadde letingen etter Neptun funnet sted noen få år før eller senere, ville ikke planeten ha vært i nærheten av den forutsagte posisjonen.

Mer enn to hundre år tidligere, i 1613, observerte Galileo Neptun da den var svært nære Jupiter, men han trodde bare den var en stjerne. I løpet av de to påfølgende nettene observerte han at den beveget seg i forhold til en annen nærliggende stjerne. Nettene etterpå var den ute av hans synsfelt. Hvis Galileo hadde sett den noen dager tidligere, ville bevegelsen til Neptun vært påfallende for ham. Men skyer forhindret observasjoner i løpet av disse kritiske døgnene.

Neptun har bare blitt besøkt av ett romfartøy, romsonden Voyager 2, 25. august 1989. Det meste vi vet om Neptun stammer fra dette møtet, men nyere bakkebaserte og Hubble- observasjoner har bidratt mye også.

Siden Plutos bane er så eksentrisk krysser den lille planeten noen ganger Neptuns bane slik at Neptun faktisk er den planeten som er lengst vekk fra Solen noen år.

Neptuns sammensetning er antageligvis lik Uranus': ulike typer "is" og stein, omtrent 15% hydrogen og litt helium. I likhet med Uranus, men til forskjell fra Jupiter og Saturn, har Neptun sannsynligvis ikke noen bestemt lagdeling i det indre - planeten er snarere mer eller mindre jevnt bygget opp. Likevel har den høyst sannsynlig en liten steinkjerne i sentrum (omtrent like massiv som Jorden). Atmosfæren består for det meste av hydrogen og helium, med spor av metan.

Neptuns blå farge kommer hovedsakelig av at det røde i sollyset absorberes av metan i de øvre atmosfærelagene. Men det er også noen foreløpig uidentifisert stoffer som gir skyene deres rike blå farge.

Lik en typisk gassplanet har Neptun kraftige vinder i bånd langs ulike breddegrader og store storm-virvler. Neptuns vinder er de kraftigste i solsystemet, med en hastighet på opptil 2000 km/t.

Ilikhet med Jupiter og Saturn har Neptun en indre varmekilde - den utstråler dobbelt så mye energi som den mottar fra Solen.

På den tiden da Voyager passerte var Neptuns mest iøynefallende trekk en stor, mørk flekk (Great Dark Spot; til venstre) på den sydlige halvkule. Den var omtrent halvparten så stor som Jupiters store røde flekk (på størrelse med Jorden). Vindene blåste Neptuns flekk vestover med omtrent 300 m/s. Voyager 2 så også en liten mørk flekk på den sydlige halvkule, og en liten irregulær hvit "sky" som suser rundt Neptun omtrent hver 16. time (den har derfor fått tilnavnet "The Scooter"; til høyre). Man er usikker på hva denne skyen egentlig er.

Observasjoner av Neptun gjort med Hubble-teleskopet i 1994 (til venstre) avslører at den store mørke flekken er borte! Enten har den gått i oppløsning, eller så blir den dekket av andre deler av atmosfæren. Noen måneder senere oppdaget Hubble-teleskopet en ny mørk flekk på den nordlige halvkulen. Dette tyder på hyppige endringer i Neptuns atmosfære, muligens skyldes dette endringer i temperaturforskjellene mellom de øvre og nedre skylagene.

Neptun har også ringer. Bakkebaserte observasjoner viste svake buer, ikke hele ringer, men Voyager 2-bildene avslørte komplette ringer med lyse fragmenter. En av ringene viser noen underlige "vridde" strukturer (til høyre).

Som hos Uranus og Jupiter er Neptuns ringer svært mørke, men sammensetningen er ellers ukjent.

Neptuns ringer har fått navn. Den ytterste kalles Adams og inneholder tre tydelige buer kalt Liberty, Equality og Fraternity - frihet, likhet og brorskap. Deretter følger en navnløs ring i samme bane som Galatea, fulgt av Le Verrier med sine vedheng kalt Lassell og Arago. Sist kommer den svake, men brede ringen Galle.

Neptuns magnetfelt er, som Uranus', orientert på en merkelig måte, og er sannsynligvis generert av bevegelser i et ledende materiale (antagelig vann) i de midtre lagene av planeten.

Neptun kan være enkel å se med prismekikkert - hvis du vet nøyaktig hvor du skal lete. Et større teleskop er nødvendig for at planeten skal kunne sees som noe mer enn en liten skive. Flere web-sider viser Neptuns (og de andre planetenes) himmelposisjon til enhver tid, men mer detaljerte kart er nødvendig hvis du skal greie å finne den på himmelen. Slike kart kan lages med egnet programvare.

Neptuns satellitter

Neptuns ringer

Mer om Neptun og dens satellitter (engelsk)

• flere Neptun-bilder
• fra ASU
• fra StarDate
• fra JPL
• fra RPIF
• fra RGO
• fra NSSDC
• fra NASA Spacelink
• Varierende årstider på Neptun
• Neptuns ringsystem
• Voyager Neptune Science Summary fra JPL
• Neptunian System Nomenclature Tables
• Mer om månene som ble oppdaget i 2002
• Data for månene som ble oppdaget i 2002
• Data for de nylig oppdagede månene finnes på JPL og Scott Sheppard's site.

Åpne spørsmål

• Neptuns magnetfelt er ikke sentrert på sentrum av planeten. I tillegg heller det voldsomt i forhold til rotasjonsaksen. Hvilke indre prosesser genererer dette merkelige feltet?
• Hvorfor har Uranus og Neptun så mye mindre hydrogen og helium enn Jupiter og Saturn?
• Hvorfor er Neptuns vinder så kraftige til tross for at den befinner seg langt fra Solen og at den har en relativt svak indre varmekilde?
• Hva skjedde med den store mørke flekken?
• Kan vi designe en brukbar sonde til å sendes i bane rundt Neptun som er billig nok?

Ekspress til Triton