Appendix 6:

"Offisielle" astronomiske navn



Astronomi er en gammel vitenskap. Nomenklatur eller navnetrender bygger ofte på tradisjon og historie (især gresk/romersk mytologi) i stedet for det som kunne være fornuftig i dag. Dette gjelder særlig navnene på legemene i solsystemet. International Astronomical Union (IAU) er offisielt ansvarlige for tildeling av astronomiske navn. Tildelingen følger de astronomiske tradisjonene.

[Oversetters bemerkning: IAU-gruppen som står for navnebestemmelsen heter Working Group for Planetary System Nomenclature og ledes av professor Kaare Aksnes ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk ved Universitetet i Oslo.]

Planeter

Planetene i solsystemet navngis raskest mulig. Det vil høyst sannsynlig ikke bli flere før vi kan se dem rundt en annen stjerne. Ingen vet hvilke navnekonvensjoner som da vil tas i bruk.

Måner

Planetenes naturlige satellitter tildeles foreløpige betegnelser (som indikerer oppdagelsesåret) av det som kalles The Central Bureau for Astronomical Telegrams (CBAT) straks det er god nok grunn til å tro at det dreier seg om et nytt legeme. For eksempel da Voyager 2 oppdaget en haug med nye måner rundt Neptun i 1989, ble de umiddelbart kalt S/1989 N 1, S/1989 N 2 etc. Etterhvert som de nye månenes baner blir bestemt nøye nok til at fremtidige posisjoner kan forutsis med tilstrekkelig nøyaktighet, blir de tildelt et romertall (f.eks. Neptun VIII) og objektet kan så få et navn (f.eks. Proteus). (Navnet blir foreslått av oppdageren/oppdagerne, men det oppfordres til å følge tradisjonen - så hvis du vil navngi en planet eller måne, finn frem mytologibøkene dine. Legg også merke til at månene til Uranus er spesialtilfeller - de får navn fra litteraturen i stedet for mytologien.) Denne prosessen pågår nå for de nye Uranus-månene.

Asteroider

Asteroider blir først tildelt foreløpige tall av Minor Planet Center (MPC) som indikerer år og dato for oppdagelsen. Betegnelsen gir først året, så en bokstav som angir hvilken halve måned oppdagelsen fant sted, fulgt av nok en bokstav som viser nummer i rekken av oppdagelser gjort i den halve måneden. Så asteroide 1982 DB ble rapportert i annen halvdel av februar (D) 1982, og det er den andre asteroiden (B) som ble oppdaget i den perioden. Når banene er veldefinerte slik at fremtidige posisjoner kan bestemmes godt nok, blir de gitt et permanent nummer og navn. "243 Ida" er altså den 243. asteroiden som er blitt nummerert (men ikke nødvendigvis den 243. asteroiden som ble oppdaget). Navnet blir igjen valgt av oppdageren, men det gis her større rom for variasjoner. Asteroider kan oppkalles etter en levende person eller etter nesten hva som helst (f.eks. "2309 Mr. Spock"; flere er oppkalt etter populære musikere). Den endelige avgjørelsen tas av en IAU-komité. Mer om dette finner du på "How Are Minor Planets Named?".

Kometer

Tidligere ble kometer først gitt en foreløpig betegnelse bestående av året for oppdagelsen og en liten bokstav som angav hvilket nummer i rekken kometoppdagelsen var det året (f.eks. 1994a var den første kometen som ble (gjen)oppdaget i 1994, 1994b den andre etc.). Nasvnet ble også tildelt svært tidlig. Opptil tre (helst uavhengige) oppdagere ble tilknyttet kometen. Noe senere ble kometene som hadde passert perihel (punktet nærmest Solen) det året tildelt romertall som angav rekkefølgen de passerte i.

Hele navngivningssystemet for kometer ble lagt om i begynnelsen av 1995. De nye retningslinjene er som følger:

  1. Systemet for foreløpige betegnelser ligner nå mer på systemet som gjelder for småplanetene. Den første oppdagede kometen i første halvdel av januar 1995 kalles derfor 1995 A1, den andre 1995 A2, etc.
  2. Langperiodiske kometer og kometer som bare passerer én gang gjennom solsystemet får bare en foreløpig betegnelse - det er ingenting som tilsvarer romertall-betegnelsen.
  3. Idet en periodisk komet gjenoppdages etter passering av aphel (lengst vekk fra Solen) gis den et følgetall. F.eks. P/Halley er 1P (P = periodisk).
  4. Rutinemessige gjenoppdagelser av periodiske kometer gis ikke tilsvarende følgetall.
  5. Kometbanens natur beskrives av et prefiks: P/ for periodiske kometer, C/ for langperiodiske kometer, D/ for sloknede eller "døde" kometer (f.eks. 1993e) og X/ for usikre kometer. I tillegg brukes betegnelsen A/ for å vise at objektet er en småplanet.
  6. Kometer fortsetter for enkelhets og rettferdighets skyld å bli navngitt etter sine oppdagere.
  7. Midlertidige kometbetegnelsr tildeles av CBAT. Permanente komet-tall tildeles av Minor Planet Center.
Det nye systemet har tilbakevirkende kraft, så "gamle" kometer har fått nye betegnelser. Du kan konvertere mellom nye og gamle kometbetegnelser interaktivt.

Eksempler på nye kometbetegnelser:

  C/1995 Q2 (Hartley-Drinkwater)
  P/1994 P1-A (Machholz 2)       Fragment A av en delt komet
  P/1996 A1 (Jedicke)            Ny periodisk komet
  125P                           Rutineobservasjon av en periodisk komet
Her kan du lese den offisielle IAU-beslutningen.

Landskapsformasjoner

Landskapsformasjoner på planeter, måner og asteroider følger kompliserte konvensjoner bestemt av IAUs Nomenclature Committee. En restriksjon er f.eks. at en slik formasjon ikke kan oppkalles etter en levende person eller etter en politisk/religiøs leder fra de siste 200 år. En god forklaring på dette kan du finne i Planetary Mapping, Greeley & Batson (ed.), Cambridge University Press, 1990. (Se også Phil Stookes Planetary Map FAQ.)

[Hentet fra Usenet-postinger av Bill Higgins og Gareth Williams. Eventuelle feil skyldes forfatteren.]

Gazetteer of Planetary Nomenclature

Denne engelskspråklige siden inneholder detaljert informasjon om topografiske og albedorelaterte formasjoner på planeter og måner (og noen ringsystemer) som er navngitt og godkjent av International Astronomical Union (IAU).
Contents ... Appendix-oversikt ... Lingvistikk ... Navn ... Hypothetical planets ... Host

Copyright © Bill Arnett; sist oppdatert 12. mai 2002 av Astrid Fossum