Mars

The Bringer of War
(Krigeren)

mars astrologiske tegn
Mars er den fjerde planeten fra Solen og den sjuende største:

        omløp:    227,940,000 km (1.52 AU) fra Solen
        diameter: 6,794 km
        masse:    6.4219e23 kg

Mars (Gresk: Ares) er krigsguden. Planeten fikk trolig navnet på grunn av den røde fargen (som signaliserer aggresjon); og den blir dessuten ofte omtalt som "den røde planeten". (En digresjon: Den romerske guden Mars var guden for jordbruk før han ble assosiert med den greske Ares. For de som ønsker å kolonisere og terraforme Mars er denne symbolikken kanskje mer tiltrekkende.) Måneden mars har, ikke overraskende, fått navnet sitt fra Mars.

Mars har vært kjent siden forhistorisk tid, og den har selvfølgelig blitt grundig studert av bakkebaserte observatorier. Men til og med store teleskoper synes Mars er et vanskelig mål, den er simpelten litt for liten! Mars er stadig en av science fiction-forfatternes favoritter som et av de mest sannsynlige stedene i solsystemet for utenomjordisk liv. Men de berømte "kanalene" Lowell og en rekke andre hevdet å ha observert var dessverre et like stort fanatasiprodukt som Barsoomske prinsesser...

Det første fartøyet som besøkte Mars var Mariner 4 i 1965. Flere andre fulgte, inkludert Mars2, det første romfartøy som landet på Mars, og de to Viking-landingsfartøyene i 1976 (til venstre). Etter et opphold på 20 år landet Mars Pathfinder på Mars den 4. juli 1997 (til høyre). I 2004 landet Mars-sondene "Spirit" og "Opportunity". De har sendt tilbake geologiske data og mange bilder, og de er fortsatt operative etter mer enn ett år på overflaten til Mars. Tre Mars-sonder (Mars Global Surveyor, Mars Odyssey og Mars Express) er også operative.

Marsbanen er betydelig eksentrisk. Som et resultat av dette finner vi en temperaturforskjell på omtrent 30°C fra aphel til perihel. Dette har stor innvirkning på klimaet. Mens gjennomsnittstemperaturen på Mars er omtrent 218 K (-55°C), varierer overflatetemperaturene fra så lite som 140 K (-133°C) i polområdene om vinteren til nesten 300 K (27°C) på solsiden om sommeren.

Selv om Mars er mye mindre mindre enn Jorden, er overflatearealet omtrent like stort som landmassene på Jorden (som selvsagt skyldes at 71% av Jordens overflate er dekket av vann!).

Med unntak av Jorden har Mars det mest varierte og interessante landskapet av alle de terrestriske planetene - noen formasjoner er ganske spektakulære:

Den sydlige halvkule består for det meste av gamle kraterbelagte høysletter (til venstre), i likhet med Månen. Den nordlige halvkule består derimot av yngre lavtliggende sletter med en svært komplisert historie. En plutselig høydeendring over flere kilometer ser ut til å finne sted langs grensen. Årsaken til dette er ikke kjent, men noen har foreslått at det kan skyldes et kraftig nedslag rett etter at Mars ble dannet. Mars Global Surveyor har laget et flott 3D kart av Mars som tydelig viser dette.

De indre delene av Mars er bare kjent via indirekte målinger. Høyst sannsynlig består den av en tett kjerne ca. 1700 km i radius, en flytende stein-mantel noe tettere enn Jordens, og en tynn skorpe. Data fra Mars Global Surveyor indikerer at Mars har en skorpe som er 80 km tykk på den sørlige halvkulen mens den bare er 35 km tykk på den nordlige. Den relativt lave tettheten (sammelignet med de andre terrestriske planetene) indikerer at kjernen antagelig inneholder en stor andel svovel i tillegg til jern (jern og jernsulfider).

Som Merkur og Månen ser Mars ut til å mangle plate-tektonikk; det er ingen tegn til horisontale bevegelser i nyere tid som f.eks. foldede fjellformasjoner (som på Jorden). Uten platedrift vil varme punkter under skorpen være fast på de samme stedene i forhold til overflaten. Dette, i tillegg til den lave tettheten, kan være opphavet til Tharsis og de enorme vulkanene. Det er imidlertid ingen indikasjoner på pågående vulkansk aktivitet. Det har i den senere tid kommet nye indikasjoner fra Mars Global Surveyor på at Mars kan ha hatt tektonisk aktivitet i sin tidlige historie, noe som gjør sammenligninger med Jorden enda mer interessante!

Det er tydelige tegn på erosjon mange steder på Mars, inkludert store floder og små elvesystemer (til høyre). En gang i fortiden har det helt klart vært en form for væske på overflaten. Flytende vann er den opplagte muligheten, men det finnes også andre muligheter. Det kan ha vært store innsjøer eller til og med hav. Indikasjonene på hav ble styrket med noen veldig fine bilder av lagdelte terreng tatt fra Mars Global Surveyor og mineralstudiene fra MER Opportunity. De fleste av disse tyder på korte våte perioder for svært lenge siden. Alderen på erosjons-kanalene antas å være omtrent 4 milliarder år. Bilder som ble sluppet tidlig i 2005 viser imidlertid noe som ser ut til å være et frossen sjø som var flytende ganske nylig (kanskje 5 millioner år siden). Å få bekreftet denne tolkningen av resultatene ville vært et stort framskritt. (Valles Marineris ble IKKE skapt av rennede vann. Den ble dannet av bevegelser i overflaten i forbindelse med dannelsen av Tharsis.)

Tidlig i planetens historie var Mars ganske lik Jorden. Som på Jorden ble nesten all karbondioksyd brukt til å danne kalkstein. Men siden Mars ikke har noen platetektonikk, var Mars ute av stand til å "resirkulere" sin CO2 tilbake i atmosfæren, og kunne dermed ikke opprettholde noen betydelig drivhuseffekt. Overflaten på Mars er derfor mye kaldere enn hva jordoverflaten ville være i tilsvarende avstand fra Solen.

Mars har en meget tynn atmosfære som for det meste består av den gjenværende karbondioksyden (95.3%) pluss nitrogen (2.7%), argon (1.6%) og spor av oksygen (0.15%) og vann (0.03%). Gjennomsnittstrykket på overflaten er bare omtrent 7 millibar (mindre enn 1% av trykket på Jorden), men det varierer kraftig med høyden - fra nesten 9 millibar i de dypeste bassengene til omtrent 1 millibar på toppen av Olympus Mons. Atmosfæren er likevel tykk nok til at kraftige vinder og enorme støvstormer kan omslutte hele planeten i måneder om gangen. Den tynne atmosfæren opprettholder en svak drivhuseffekt, men bare nok til å øke overflatetemperaturen med omtrent 5 grader, mye mindre enn hva tilfellet er på Venus og Jorden.

Tidlige observasjoner med teleskop viste at Mars har permanente is-kalotter ved begge poler. De er til og med synlige med små teleskoper. Vi vet nå at de består av vann-is og CO2 i fast form ("tørris"). Disse kalottene er lagdelte med vekslende lag av is med varierende konsentrasjoner av mørkt støv. Om sommeren sublimerer tørrisen på den nordlige halvkule og etterlater noen lag med vannis. ESAs Mars Express har vist at det virker sansynlig at et tilsvarende lag av vann-is også finnes under den sydlige kalotten. Hva som produserer lagdelingen vites ikke, men det kan være klimaendringer i forbindelse med langtidsendringer i ekvatorplanets helning i forhold til planetens baneplan. Det kan også finnes vann-is skjult under overflaten ved sydligere breddegrader. Sesongskiftene ved pol-kalottene endrer det globale atmosfæretrykket med omtrent 25% (målt ved Viking-landingsplassene).

Nyere observasjoner fra Hubble-teleskopet (til høyre) viser at forholdene under Viking-landingene kanskje ikke var så typiske for Mars. Atmosfæren ser nå ut til å være både kaldere og tørrere enn hva Viking-sondene målte (flere detaljer fra STScI).

Landingsfartøyene til Viking-sondene gjorde eksperimenter for å finne liv på Mars. Resultatene var delvis tvetydige, men de fleste forskere tror nå at de ikke viser noen tegn til liv på Mars (det er imdlertid fortsatt endel diskusjon om saken). Optimistene peker på at man har sett på bare to ørsmå prøver og heller ikke fra de gunstigste stedene. Flere eksperimenter vil bli utført på kommende ferder til Mars.

Et lite antall meteoritter (SNC-meteorittene) antas å stamme fra Mars.

Den 6. august 1996 annonserte David McKay et al. noe de trodde kunne være bevis for gamle fossile mikroorganismer fra Mars i meteoritten ALH84001. Det har blitt publisert flere motstridende arbeider, og hovedvekten av forskningsmiljøene har ikke godtatt denne konklusjonen. Hvis det er eller har vært liv på Mars, så har vi ennå ikke funnet det.

Store, men ikke globale, magnetfelt av lav styrke finnes forskjellige steder på Mars. Denne uventede oppdagelsen ble gjort av Mars Global Surveyor få dager etter at den gikk inn i bane rundt Mars. Disse er antagelig rester av et globalt felt som siden har forsvunnet, og kan ha hatt stor betydning for de indre strukturene og for tidligere atmosfæresammensetning og dermed for mulighetene for utviklingen av tidligere liv.

På nattehimmelen er Mars lett synlig med det blotte øye hvis forholdene er riktige. Mars er en vanskelig planet å observere for en amatørastronom, og den er gunstig bare i de tre eller fire månedene hvert mars-år når den er nærmest Jorden. Lysstyrken varierer i henhold til avstanden fra Jorden. Det er flere nettsteder som viser posisjonen til Mars (og de andre planetene) på himmelen. Mer detaljerte og tilpassede kart kan lages med planetarium-programvare.

Marsmånene

Mars har to små måner som går i bane svært nær overflaten.
           Avstand   Radius    Masse
Måne       (000 km)   (km)     (kg)   Oppdager    Date
---------  --------  ------  -------  ----------  ----
Phobos            9      11  1.08e16  Hall        1877
Deimos           23       6  1.80e15  Hall        1877
("Avstand" er målt fra senteret av Mars).

Mer om Mars, Deimos og Phobos (engelsk)

Åpne spørsmål


Ekspress til Jupiter

Contents ... Solen ... Jorden ... Månen ... Mars ... Phobos ... Jupiter ... Data Host

Copyright © Bill Arnett; sist oppdatert 7. desember 2006 av Unni Fuskeland