Innledning og FAQ

De Ni Planetene er et forsøk på å samle informasjon om solsystemet med tanke på et publikum med liten faglig bakgrunn. Ingen ekspertise eller spesielle kunnskaper er nødvendige; alle tekniske og astronomiske uttrykk er forklart i ordlisten. Brorparten av dette materialet skulle være kjent stoff for astronomer, men også de kan finne nye og spennende opplysninger.

Dette dokumentet består av rundt 100 sider, en side for hvert av de store legemene i solsystemet. Hver side har:

For virkelig å rettferdiggjøre "multimedia"-delen av tittelen, er det også inkludert

Her finnes også noen få andre sider; om planetforskningsfartøyer, en ordliste, en liste over planetbilder som er tilgjengelige andre steder på nettet, litt historikk, flere sider med astronomiske data og en bønn om din støtte til romprogrammet.

Sidene i dette dokumentet er organisert i et hierarki basert på størrelsesforholdet mellom de primære satellittene. I tillegg er det mange pekere som gjør at man kan hoppe mellom sidene på flere måter - og skulle du gå deg vill, kan du alltids klikke deg tilbake til innholdsfortegnelsen!

Nederst på hver side er det et sett av pekere til andre relaterte sider. For å besøke det neste legemet på vei gjennom solsystemet, klikk på pekeren til høyre for navnet på siden du befinner deg på. Du kan også gå tilbake til den forrige siden, "modersiden" (til en gitt satellitt), innholdsfortegnelsen eller til sidene med mer detaljerte data.

Ti av de mest interessante legemene er linket sammen i en "ekspress-rundreise". Hvis du ikke har tid til en komplett "sightseeing," er dette veien å gå.

Og hvis du vil lese bøker, eller bare utdype stoffet mer, kan du besøke De Ni Planetenes bokhandel.

Frequently Asked Questions

(Spørsmål som er ofte stilt)

Q: Kan jeg bruke bildene i skoleprosjekter?
A: Ja. For annen bruk, se copyright-siden.


Q: Kan jeg lage linker til din side?
A: Ja. Du kan lage linker til hovedsiden eller til individuelle sider.


Q: Jeg vil se alt dette med mine egne øyne. Hvilket teleskop bør jeg kjøpe?
A: Det beste rådet for nye amatørastronomer er å ta kontakt med din lokale amatørastronomiforening. De har god greie på teleskoper, og vet mye om hva du kan kjøpe. Her er mer informasjon, en beskrivelse av teleskopet til Bill Arnett og andre ting. Man kan se alle planetene og mange av de større månene med et moderat teleskop, men det kreves litt jobbing. (Og resultatene ser ikke ut som NASAs bilder, og hvis de gjorde det ville vi ikke hatt bruk for NASA :-)


Q: Når er neste gang planetene vil stille seg på en linje? Vil det skje en katastrofe?
A: Aldri. Det kan ikke skje. Og selv om de gjorde det ville det ikke vært noe problem. Planetene er for små til å ha noe særlig gravitasjonell virkning på Jorden. Se følgende linker for mer informasjon (på engelsk):

Harmonic Con(game)vergence
Phil Plait's Bad Astronomy: Review: Tomb Raider
Planets Alignments in 2000 - Griffith Observatory
Planets Alignments: Fact or Fiction?
An excellent article from the National Solar Observatory


Q: Finnes det en tiende planet (Planet X)? Vil den ødelegge Jorden?
A: Kanskje. Nei. Det er forsåvidt mulig at noen fjerne objekter i Kuiperbeltet etterhvert kan klassifiseres som planeter. Men det er ikke sansynlig at noen av dem er så store som Planet X skulle være (ca Neptuns størrelse).
For mer interesante historier om temaet, se Hypothetical Planets, av Paul Schlyter.


Q: Hva med denne tiende planeten som jeg har hørt om siden slutten av 2005?
A: Det nylig oppdagede Kuiperbelte-objektet Eris (tidligere kjent som 2003UB313) er nå klassifisert som en dvergplanet, ikke en vanlig planet.


Q: Er Pluto virkelig en planet?
A: Nei. Den offisielle dommeren i slike spørsmål er IAU og de har bestemt at Pluto skal klassifiseres som en dvergplanet. En kategori som er ulik 'planet'. Det er imidlertid gode argumenter for begge sider av saken, men det er bedre å fortsette med forskningen og droppe denne debatten.


Q: Hva er definisjonen på en planet?
A: Den nylige vedtatte IAU-resolusjonen sier at planeter og andre legemer i vårt solsystem skal være definert i tre kategorier på følgende måte:
  1. En planet(i) er et himmellegeme som (a) går i bane rundt Sola, (b) har tilstrekkelig masse for at gravitasjonen i legemet dominerer over andre krefter og skaper en hydrostatisk likevektsform (er nesten rund) og (c) har rensket nabolaget rundt banen sin.
  2. En dvergplanet er et himmellegeme som (a) er i bane rundt Sola, (b) har tilstrekkelig masse for at gravitasjonen i legemet dominerer over andre krefter og skaper en hydrostatisk likevektsform (er nesten rund) og (c) har ikke rensket nabolaget rundt banen sin, og (d) er ikke en måne.
  3. Alle andre objekter som er i bane rundt Sola skal bli referert til som smålegemer i Solsystemet.
Så, med denne offisielle definisjonen er det eksakt åtte planeter: Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Pluto, Ceres og 2003UB313 er dvergplaneter. Det er store muligheter for at den siste kategorien får mange nye medlemmer i årene som kommer.


Q: Hvor kan jeg kjøpe kalendere, store trykk og plakater med astronomiske bilder?
A: Prøv online-butikker som The Planetary Society eller Astronomical Society of the Pacific.


Q: Hva er regla for å huske rekkefølgen på planetene?
A: Her er tre på engelsk, som ikke lengre er gyldige (siden ikke Pluto er planet lengre):
"My very excellent mother just sent us nine pizzas."
"Most voters earn money just showing up near polls!"
"Mary's violet eyes make John stay up nights. Period"
"My Very Easy Method Just Speeds Up Naming Planets."
Nye kommer nok til å dukke opp snart :-)


Q: Hva betyr e'en som noen steder forekommer i tall?
A: "Ganger ti opphøyd i". Så "1,2e3" betyr 1,2 ganger 10 opphøyd i 3.", 1,2*10^3 eller 1200. Eller så kan du tenkte på det som å flytte kommaet antall plasser til høyre. Denne notasjonen er kjekk (og nødvendig) når tallet etter 'e' er stort for eksempel: "1,23e18" betyr "1230000000000000000".


Q: Hva er det lyststerke objektet jeg ser på himmelen?
A: Den enkleste måten å få svar på slike spørsmål er med hjelp av et "planetariumprogram". Det fins mange som er bra. Noen er fancy og dyre og ment for seriøse amatørastronomer; noen er gratis. En favoritt er Starry Night (finnes både for Mac og PC).


Q: Hvor langt unna er Jorden fra Mars (eller en annen planet) akkurat nå?
A: Det er vanskelig å svare på uten en datamaskin. Det er ikke så enkelt som å finne gjennomsnittsavstanden Solen-Jorden og trekke fra avstanden Solen-Mars siden det bare er i spesielle tilfeller at de står på linje. Heldigvis så kan de fleste planetariumprogrammene regne ut slike ting.


Q: Hvordan vet vi at universet er så gammelt?
A: Det er mange bevisføringer som ender opp med det samme, nemlig at hele universet er omkring 13.7 milliarder år gammel, og at vårt solsystem er omkring 4.6 milliarder år. Et detaljert svar er utenfor rekkevidden for denne FAQ'en. Det er en fin introduksjon til temaet på http://www.astrosociety.org/education/publications/tnl/56/ .


Q: Hvorfor er planetene runde?
A: Tenk på hva det ville si hvis en planet ikke var rund (sfærisk). Det ville bety at noen steder på overflaten er lengre fra jordsenteret enn andre steder (det vil si fjell). Vi vet jo at det eksisterer fjell på planetene. Men til og med de største er små sammenlignet med radiusen til planeten. (Høyden til det høyeste fjellet i solsystemet, Olympus Mons på Mars, er mindre enn 1% av Mars sin radius.) Hvorfor? Fordi hvis den hadde vært enormt mye høyere ville ikke steingrunnen i bunnen vært sterkt nok til å holde fjellet oppe. Det ville bøyd seg som plast. Stein er faktisk ikke sterkt nok til å holde oppe et fjell som er stort i forhold til planeten. Men, på et mindre legeme, som noen av de mindre månene og asteroider, er gravitasjonskreftene mye svakere slik at stein kan støtte ganske store fjell.


Q: Hvorfor går planetene rundt i (tilnærmet) samme plan?
A: Fordi Solen og planetene opprinnelig ble kondensert ut av en spinnende tåke av gass og støv. Da den falt sammen ble skyen flattrykt som en skive med Solen i sentrum, og planetene lengre ute. Men, hvorfor endte all støvet opp i et plan? Fordi hvis du starter med en irregulær klump, som ofte er tilfellet, vil kollisjonen mellom partiklene balanseres av bevegelsen til partiklene. Bevegelsen vinkelrett på skiven blir nullet ut, og bevegelsen parallellt blir dominert av den generelle rotasjonsbevegelsen.


Q: Hvem oppdaget Jupiter (og Saturn, Mars, Merkur og Venus)?
A: Mange mennesker. Jupiter (og de andre "klassiske" planetene) har vært kjent siden tidenes morgen. Dette er ikke så rart siden de er så lyssterke og lette å se, og kan tydelig skilles fra stjernene (siden de beveger på seg). Se en kronologisk oversikt over de nyere oppdagelsene.


Q: Har solsystemet vårt noe navn? Har månen vår noe navn? Har solen vår noe navn?
A: Nei, Nei og Nei. Beklager. De burde hatt det, men de har det ikke. Hvertfall ikke på norsk eller engelsk (det vil si, vi lager oftest et egennavn av betegnelsen, vi kaller dem Solsystemet, Solen og Månen). Det er mange ord som blir brukt om Solen og Månen på andre språk, på latin heter de "Sol" og "Luna". Til nå har det egentlig ikke vært behov for noe ordentlig navn, men kanskje behovet oppstår når vi starter å bo på andre steder enn Jorden.


Q: Hva med astrologi?
A: Det er bare tull, en måte å lure folk på for å tjene penger. (Det verste du kan gjøre mot en astronom er å kalle hun en astrolog.)

For å være litt mer rettferdig; før i tiden var astrologi et vel ansett forskningsfelt. Noen av de største vitenskapsmennene, spesielt Johannes Kepler var astrolog. Men nå i det siste har vi innsett at den fundamentale teorien bak astrologi, nemlig at posisjonen til planetene har inflytelse på livet på Jorden, er usann. Men siden det har hatt en stor rolle opp gjennom historien har noe av terminologien overlevd innen astronomi (for eksempel navn på stjernekonstellasjoner) og innen populærkultur ("Hva er stjernetegnet ditt?").


Q: Hva med UFO'er?
A: Det er skrevet og pratet masse om dette, men ikke tro alt du leser. Jeg har aldri sett tilstrekkelig bevis for at UFO'er faktisk finnes.


Q: Spørsmålet mitt er ikke her. Hvor bør jeg lete?
A: Hvis det er et spørsmål om terminologi, sjekk ordlisten.
Hvis det er et spørsmål om tall, sjekk datasidene.
Prøv Phil Plaits utmerkede side, Bad Astronomy (dårlig astronomi), som ikke er dårlig i det hele tatt.
Eller prøv et søk i Google.

Google
 
Web www.nineplanets.org

Annen informasjon om solsystemet - på engelsk

Det finnes mange steder på nettet hvor du kan lese mer om solsystemet: De fleste av bildene i De Ni Planetene kommer fra disse kildene, spesielt de to første. En stor takk rettes til de ansatte ved NASA og JPL, uten deres hjelp hadde ikke denne siden eksistert.

Andre astronomiske sider - på engelsk

Videre...

Den komplette runden fortsetter med oversikten (eller hvis du ikke har tid, ta ekspressrunden). Navnene nederst på hver side gir tilgang til påfølgende side og andre relaterte sider; ikonene sender deg til innholdsfortegnelsen, data-sidene og hjemmesidene til Institutt for Teoretisk Astrofysikk (ITA).

Contents ... Innledning ... Oversikt ... Solen ... Data Host

Copyright © Bill Arnett; sist oppdatert 10. oktober 2006 av Unni Fuskeland