Hyperion

hyperion

Saturn VII

Hyperion ("hi PEER ee en") er den sekstende av Saturns kjente måner:
        omløp:    1,481,100 km fra Saturn
        diameter: 286 km (410 x 260 x 220)
        masse:    1.77e19 kg
I gresk mytologi var Hyperion en av Titanene, sønn av Gaia og Uranus og far til solguden Helios.

Oppdaget av Bond og Lassell i 1848.

Hyperion er størst av de irregulære (ikke-sfæriske) legemene i solsystemet. Proteus er litt større, men er nesten sfærisk. Det virker sannsynlig at Hyperion er et fragment av et større legeme som ble knust under en kraftig kollisjon en gang i fjern fortid.

Som for de fleste Saturn-månene indikerer Hyperions lave tetthet at den består av vann-is med en liten andel stein.

Derimot skiller Hyperion seg ut ved at den har en relativt lav albedo (0.2 - 0.3). Dette tyder på at ihvertfall deler av overflaten er dekket av et tynt lag med et mørkt stoff. Dette kan være stoff fra den langt mørkere Phoebe som passerte Iapetus.

hyperion Bildene fra Voyager og påfølgende bakkebaserte fotometriske målinger tyder på at Hyperions rotasjon er kaotisk, dvs. rotasjonsaksen vingler så mye at det er umulig å si hvilken vei den er orientert. Det er kun et annet kjent legeme i solsystemet (asteroiden 4179 Toutatis) med kaotisk rotasjon, men simuleringer ser ut til å indikere at andre irregulære måner også har hatt en slik rotasjon for lenge siden. Hyperion er unik fordi den har en svært uregelmessig form og en svært eksentrisk bane og fordi den befinner seg i nærheten av en annen stor måne (Titan). Tilsammen begrenser disse faktorene mulighetene for en stabil rotasjon. Baneresonansen (3:4) mellom Titan og Hyperion sannsynliggjør også kaotisk rotasjon.

Hyperions underlige rotasjonsmønster forklarer antagelig også hvorfor overflaten er mer eller mindre ensartet, i motsetning til de andre Saturn-månene som har tydelig ulike ledende og etterfølgende halvkuler.

Mer om Hyperion

Åpne spørsmål


Contents ... Saturn ... Titan ... Hyperion ... Iapetus ... Data Host

Copyright © Bill Arnett; sist oppdatert 2. mars 2006 av Unni Fuskeland