|
omløp: 1,481,100 km fra Saturn
diameter: 286 km (410 x 260 x 220)
masse: 1.77e19 kg
I gresk mytologi var Hyperion en av Titanene,
sønn av Gaia og Uranus og far til solguden Helios.
Oppdaget av Bond og Lassell i 1848.
Hyperion er størst av de irregulære (ikke-sfæriske)
legemene i solsystemet. Proteus er litt større, men
er nesten sfærisk. Det virker sannsynlig at Hyperion er et fragment av et større
legeme som ble knust under en kraftig kollisjon en gang i fjern fortid.
Som for de fleste Saturn-månene indikerer Hyperions lave tetthet at den består av vann-is med en liten andel stein.
Derimot skiller Hyperion seg ut ved at den har en relativt lav albedo (0.2 - 0.3). Dette tyder på at ihvertfall deler av overflaten er dekket av et tynt lag med et mørkt stoff. Dette kan være stoff fra den langt mørkere Phoebe som passerte Iapetus.
Bildene fra Voyager og påfølgende bakkebaserte
fotometriske målinger tyder på at Hyperions rotasjon er kaotisk,
dvs. rotasjonsaksen vingler så mye at det er umulig å si hvilken vei
den er orientert.
Det er kun et annet kjent legeme i solsystemet
(asteroiden 4179 Toutatis) med kaotisk rotasjon,
men simuleringer ser ut til å indikere at andre
irregulære måner også har hatt en slik rotasjon for lenge
siden. Hyperion er unik fordi den har en svært uregelmessig form og en
svært eksentrisk bane og fordi den befinner seg i nærheten av en annen
stor måne (Titan). Tilsammen begrenser disse
faktorene mulighetene for en stabil rotasjon. Baneresonansen
(3:4) mellom Titan og Hyperion sannsynliggjør også kaotisk rotasjon.
Hyperions underlige rotasjonsmønster forklarer antagelig også hvorfor overflaten er mer eller mindre ensartet, i motsetning til de andre Saturn-månene som har tydelig ulike ledende og etterfølgende halvkuler.
... Saturn
... Titan
... Hyperion
... Iapetus
... 
