Ordliste

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å Linker

Engelsk astronom og matematiker som i en alder av 24 år var den første til å forutsi at det måtte finnes en planet bak Uranus. Dessverre for ham unnlot han å publisere dette. Galle bekreftet Neptuns eksistens basert på uavhengige beregninger av Le Verrier. (4k jpg)

akkresjon

Oppsamling av støv og gass i større legemer som stjerner, planeter og måner.

albedo

Forholdet mellom reflektert og innkommende lys for et legeme, et mål på reflektivitet eller intrinsikk lysstyrke av et objekt. En hvit, perfekt reflekterende flate vil ha en albedo på 1.0, mens en perfekt totalabsorberende sort flate har en albedo på 0.0.

albedo-formasjon

En mørk eller lys markering på et legemes overflate som muligens ikke er en geologisk eller topografisk formasjon.

antipodal-punkt

Punktet på diametralt motsatt side av planeten.

aphel

Punktet i en planetbane som er lengst vekk fra Solen. For objekter i bane rundt Jorden brukes tilsvarende betegnelsen apogee; mens apoapsis brukes for andre legemer. (Det motsatte av perihel.)

Arago, Dominique Francois Jean 1786 - 1853

Fransk astronom og fysiker, bestyrer ved Observatoire de Paris, oppdaget fenomenet med magnetisme som resultat av rotasjon

d'Arrest, Heinrich Louis

Dansk astronom som assisterte Galle ved hans første observasjon av Neptun. Etter å ha mottatt den forutsagte posisjonen fra Le Verrier begynte Galle og d'Arrest å lete. Med Galle ved okularet og d'Arrest som kartleser, scannet de himmelen for å sjekke om hver stjerne virkelig befant seg på kartet. Noen få minutter etter at deres søken begynte, ropte d'Arrest: "Den stjernen er ikke på kartet!" og fikk dermed en plass i historiebøkene. (mer)

asteroide

(også kalt "planetoide") Et medium stort steinobjekt i bane rundt Solen; mindre enn en planet, større enn en meteoroide.

asteroide-nummer

Asteroider tildeles et følgetall når de oppdages. Tallet har ingen spesiell betydning rent bortsett fra at asteroide nr. N+1 ble oppdaget etter asteroide N. (Se appendix 5.)

astronomical unit (AU)

Eller astronomisk enhet = 149 597 870.691 km; gjennomsnittlig avstand mellom Jorden og Solen. 1 AU er langt - med en hastighet på 160 km/t ville det ta over hundre år å reise 1 AU.

atmosfære

= 1.013 bar = 1.03 kg/cm2 = 14.7 psi. Standard atmosfæretrykk ved havnivå på Jorden.

aurora

Lysfenomen i en planets ionosfære som skyldes vekselvirkninger mellom planetens magnetfelt og ladde partikler fra Solen.

aurora borealis

Bedre kjent som nordlys; skyldes vekselvirkninger mellom planetens magnetfelt og ladde partikler fra Solen (solvinden). Et tilsvarende fenomen opptrer på den sydlige kalvkule, der kalles det aurora australis.

B

bar

= 0.987 atmosfære = 1.02 kg/cm2 = 100 kilopascal = 14.5 psi.

Barnard, Edward Emerson 1857-1923

Amerikansk astronom, oppdaget Jupiters måne Amalthea og den såkalte Barnards stjerne, stjernesystemet som er vårt solsystems nest nærmeste nabo (etter Alpha Centauri-systemet).

Barsoom

Det vanlige navnet på Mars i Edgar Rice Burroughs' science fiction-bøker.

Bode, Johann Elert 1747-1826

Tysk astronom, kjent for den ikke helt vellykkede "Bodes Lov" som skulle forklare størrelsen på planetbanene.

bolide

En ildkule som bryter lydmuren.

Bond, William Cranch 1789-1859

En av de tidligste amerikanske astronomene, kom fra fattigdom og overvant manglende utdanning og ble den første bestyreren ved Harvard College Observatory. Der studerte han Saturn og oppdaget Saturn-månen Hyperion (sammen med Lassell).

Brahe, Tycho 1546-1601

(også kjent som Tyge Ottesen) Dansk astronom hvis presise astronomiske observasjoner dannet grunnlaget for Johannes Keplers lov om planetenes bevegelser. (141k jpg; 38k jpg; mer; The Noble Dane: Images of Tycho Brahe, fra Museum of the History of Science i Oxford)

brun dverg

Et objekt som har en masse på mellom 0.013 og 0.080 solmasser (13 til 80 Jupitermasser): for liten til normal kjernefusjon, men stor nok til å antenne deuterium. Brune dverger er større enn planeter, men mindre enn stjerner.

C

caldera

Krater som blir til når en vulkan eksploderer eller kollapser.

Cassini, Giovanni Domenico 1625-1712

(også kalt Jean Dominique) Italienskfødt fransk astronom og første bestyrer ved l'Observatoire de Paris; oppdaget fire av Saturns måner (Tethys, Dione, Rhea og Iapetus) samt det store gapet eller delingen i ringene. (13k jpg; mer)

catena

Kraterkjede.

cavus

Hul, irregulær forsenkning.

chaos

Distinkt område med oppbrutt terreng.

chasma

Kløft

Christy, James W.

Oppdaget Plutos måne Charon (331k jpg (Jim er personen som sitter til venstre på bildet))

colles

Små bakker eller "buler".

Copernicus, Nicolaus 1473-1543

Polsk astronom som fremla det heliosentriske verdensbildet der Jorden og de andre planetene går i bane rundt Solen. Dette var et svært kontroversielt emne ettersom Ptolemaios' geosentriske verdensbilde var dypt innarbeidet i datidens filsofi og religion. (Faktisk var idéen om et heliosentrisk verdensbilde lansert av Aristark av Samos i det 3. århundre f Kr, noe Copernicus visste, men dette var blitt ignorert i århundrer.) (12k gif; 129k jpg; mer)

D

dinosaurer

Store øgler som levde i den Mesozoiske perioden (230 til 65 millioner ar siden); ble antagelig utryddet av et nedlag av et stor asteroide eller komet.

direkte

Rotasjon eller banebevegelse i motsols retning sett fra moderplanetens/stjernens nordpol (dvs. den retningen de fleste satellitter beveger seg i); motsatt av retrograd. Nordpolen er polen som befinner seg på samme side av ekliptikken som Jordens nordpol. (Ordet "prograd"brukes av og til i stedet for "direkte".)

disk

Skive. Den synlige delen av overflaten av et himmellegeme projisert på himmelen.

doppler-effekt

(Christian Doppler 1803-1853) Tilsynelatende endring i bølgelengden av lyd eller lys pga bevegelse av kilden, observatøren eller begge. (se også)

dorsum

Åsrygg.

drivhus-effekt

Temperaturstigning som følge av at stråling fra Solen kommer inn, mens utgående termisk (varme-)stråling blokkeres av atmosfæren (skyldes i hovedsak karbondioksid og vanndamp). Viktig faktor på Venus og Jorden, svakt til stede på Mars.

E

effusiv erupsjon

Et relativt rolig vulkanutbrudd der flytende basalt-lava strømmer utover i gangfart; f.eks. er utbruddene fra Kilauea-vulkanen på Hawaii effusive.

Einstein, Albert 1879-1955

Tysk-amerikansk fysiker, utviklet de spesielle og generelle relativitets-teoriene som sammen med kvantemekanikken danner grunnlaget for den moderne fysikk. (Se også fusjon, lysets hastighet) (96k gif)

eksentrisitet

Eksentrisitetsgraden til en ellipse (eller planetbane) er forholdet mellom avstanden mellom fokalpunktene og store halv-akse. Dette kan uttrykkes som (ra-rp)/(ra+rp) der ra er apoapsis-avstanden og rp er periapsis-avstanden.

eksplosiv erupsjon

Dramatisk utbrudd som kaster materie kilometervis opp i luften. Lavaen er ofte fattig på silikater. Slike utbrudd kan være livsfarlige for folk i nærheten; et eksempel er utbruddet fra Mount St. Helens i 1980

eksponensiell notasjon

"1.23e4" betyr "1.23 ganger 10 i fjerne potens" eller 12 300; "5.67e-8" betyr "5.67 dividert med 10 i åttende potens" eller 0.0000000567.

ellipse

Oval. At planetbanene er ellipser og ikke sirkler ble først oppdaget av Johannes Kepler basert på observasjoner gjort av Tycho Brahe.

= 1e-10 kilowatt.

Lys flekk.

Pannekakelignende struktur.

filament

En trådlignende formasjon av kjølig gass som henger over fotosfæren ved hjelp av magnetfelter. Ser mørke ut projisert på solskiven. Et filament sett i emisjon på solranden mot den mørke himmelen kalles en protuberans.

fissure

En smal åpning eller sprekk av betydelig lengde eller dypbde.

flare

Plutselig energiutbrudd på solskiven som kan vare i minutter eller timer, som sender ut stråling og partikler.

flexus

Spiss, lineær formasjon.

fluctus

Flod-område.

flyktig

Brukes om stoffer som er i gassform ved romtemperatur. Gjelder bl.a. hydrogen, helium, vann, ammoniakk, karbondioksid og metan.

fossa

Lang, smal, grunn forsenkning.

fotosfære

Den synlige overflaten på Solen. Solflekker og faculae kan observeres i fotosfæren.

Franklin, Benjamin 1706-1790

Amerikansk forfatter og vitenskapsmann. Deltok i den amerikanske revolusjon og bidro til utforming av den amerikanske grunnloven. Hans tallrike vitenskapelige og praktiske oppfinnelser inkluderer bl.a. lynavlederen, bifokale briller og komfyren.

fusjon

Kjerneprosess der flere små kjerner slås sammen til en større. Massen av den nydannede kjernen er litt mindre enn summen av massene til de små, fordi noe av massen omdannes til energi etter Einsteins berømte formel E=mc2. Denne prosessen produserer energi i Solens, og dermed også energien på Jorden.

G

Gaia-hypotesen

Oppkalt etter den greske jordgudinnen Gaea og går ut på at verden som helhet bør betraktes som en levende organisme, og at biologiske prosesser stabiliserer miljøet. Først lansert av den britiske biologen James Lovelock i 1969.

Galileiske måner

Jupiters fire største måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto; oppdaget (uavhengig) av Galileo og Marius. (Galileo foreslo at de skulle døpes de Mediceiske stjerner, til ære for hans beskytter Cosimo II de Medici. Det nåværende navnet skyldes Marius.)

Galileo Galilei 1564-1642

Italiensk astronom og fysiker. Den første som rettet et teleskop mot himmelen og oppdaget måner som gikk i bane rundt et annet himmellegeme enn Jorden (se over). Galileo var åpen tilhenger av Copernicus' heliosentriske teori. Som reaksjon på dette forkynte Kirken at det var kjettersk å påstå at Jorden ikke var Universets midtpunkt og sendte Galileo i fengsel. Kirken beholdt denne påstanden i 350 år inntil 1992, da Galileo formelt ble frikjent. (16k gif; 136k jpg) (Se også Galileo-utstillingen ved Institute and Museum of History of Science i Firenze, og The Galileo Project fra Rice og APOD 980913))

Galle, Johann Gottfried 1812-1910

Tysk astronom som ved hjelp av Heinrich Louis d'Arrest gjorde de første observasjoner av Neptun, basert på beregninger av Le Verrier. Selv om Galle var den første som faktisk observerte Neptun, tilskrives æren for oppdagelsen vanligvis Adams (som foretok beregningene først) og Le Verrier.

gammel

I astronomisk sammenheng har en gammel planetoverflate ikke gjennomgått store geologiske endringer siden den ble dannet, og har gjerne mange nedslagskratre (sammenlign med ung).

gegenschein

Eller motskinn. En rund eller avlang lysflekk på himmelen i punktet som befinner seg 180° fra Solen.

George III 1738-1820

Konge over Storbritannia og Irland (1760-1820). Hans regjeringspolitikk skapte splid og misnøye i de amerikanske koloniene, og førte til revolusjonen i 1776.

geostasjonær bane

En direkte, sirkulær bane med lav inklinasjon 35 800 km over Jordens overflate hvor satellittens banehastighet faller sammen med Jordens rotasjonshastighet. Satelitten ser derfor ut til å henge urørlig på himmelen, sett fra Jorden.

gjetermåne

En måne som begrenser utstrekningen av en planetring ved hjelp av gravitasjonskrefter. (Et fint bilde finner du under Pandora.)

granulasjon

Cellemønster sett på Solens overflate som stammer fra de konvektive bevegelsene i den varme gassen.

H

Hale, George Ellery 1868-1938

Amerikansk astronom som grunnla observatoriene ved Yerkes, Mt. Wilson og Palomar. (72k gif)

Hall, Asaph 1829-1907

Amerikansk astronom som oppdaget de to månene til Mars, Deimos og Phobos.

Halley, Edmond 1656-1742

Engelsk astronom som benyttet Newtons bevegelseslover på historiske kometdata, og forutsa dermed gjensynet med kometen som nå bærer hans navn. (12k jpg; mer)

heliopause

Punktet der solvinden møter det interstellare medium eller andre stjerners vinder.

heliosentrisk

Sol-sentrert; se Copernicus, Kepler, Galileo.

heliosfære

Rommet avgrenset av heliopausen som altså inneholder Solen og solsystemet.

Herschel, Sir William 1738-1822

Britisk astronom som oppdaget Uranus og katalogiserte mer enn 800 dobbeltstjerner og 2500 tåker. (365k html/gif)

Hubble, Edwin Powell 1889-1953

Amerikansk astronom hvis observasjoner beviste at galakser er "øy-universer" og ikke tåker inne i vår egen galakse. Hans største oppdagelse var det lineære forholdet mellom en galakses avstand og hastighet. Romteleskopet Hubble Space Telescope er oppkalt til ære for ham. (133k html/gif; 60k gif; om Hubble)

Huygens, Christiaan 1629-1695

Hollandsk fysiker og astronom, den første som beskrev oppbygningen av Saturns ringer (1655) og oppdaget månen Titan; var også en foregangsperson i forbindelse med bruk av pendler i klokker. (7k jpg; mer)

hvit dverg

Hvit stjerne med høy overflatetemperatur og lav lysstyrke med masse omtrentlig lik Solens, men med en tetthet flere ganger høyere (radien er dermed tilsvarende liten).

I

ildkule

En meteor som har en magnitude på -3 eller sterkere.

indre planeter

Planetene Merkur og Venus kalles indre planeter fordi deres baner er nærmere Solen enn Jordens bane. (De andre planetene kalles "ytre" planeter.)

inklinasjon

I en planetbane er inklinasjonen gitt ved vinkelen mellom baneplanet og ekliptikken; for en månes bane er det vinkelen mellom baneplanet og ekvatorplanet til "moderplaneten".

Inkvisisjonen

En katolsk renessanse-domstol hvis oppgave var å finne og dømme kjettere.

interplanetarisk magnetisk felt (IMF)

Magnetfeltet som følger med solvinden.

ionosfæren

Et lag med ladde partikler i en planets øvre atmosfære; i Jordens tilfelle starter atmosfæren i en høyde av 40 km og strekker seg rundt 400 km utover.

is

Brukes av planetforskere om vann, metan og ammoniakk som vanligvis opptrer i fast form i de ytre delene av solsystemet.

J

K

karbonat

Forbindelse som inneholder karbon og oksygen (f.eks. kalsiumkarbonat, også kalt kalk)

katastrofe

spesielt brukt i forbindelse med et stort asteroidetreff

Keeler, James E. 1857-1900

Amerikansk astrofysiker, oppdaget den smale mørke delingen i de ytre delene av Saturns A-ring. Den andre bestyreren ved Lick Observatory. Keeler ble (antagelig tilfeldig) snytt for æren av oppdagelsen da delingen i A-ringen fikk navnet "Enckes deling". Encke hadde tidligere sett et svakt, bredt kontrastfenomen i A-ringen som var ganske forskjellig fra den skarpe delingen Keeler noterte seg den første observasjonsnatten med den 36-tommers refraktoren ved Lick. Bilder fra Voyager og Cassini viser et mye mindre gap nær den ytre kanten av A-ringen som har blitt kalt Keeler-gapet. Selvfølgelig så aldri Keeler det. Men på den andre siden kan "Encke"-gapet (som Keeler så) ha blitt observert enda tidligere av Francesco De Vico, William Lassell og William R. Dawes.

Kelvin (K)

0 Kelvin markerer det absolutte nullpunkt. Vann smelter ved 273 K (= 0° C = 32° F) og koker ved 373 K (= 100° C = 212° F). (systemet ble utviklet av William Thomson).

Kepler, Johannes 1571-1630

Tysk astronom og matematiker. Regnes som grunnlegger av moderne astronomi. Ved hjelp av posisjonsdata samlet av Tycho Brahe utformet Kepler sine berømte tre lover om planetenes bevegelse. Disse er et kvantitativt uttrykk for Copernicus' teori om at planetene går i bane rundt Solen. (16k jpg; 86k jpg; mer; ennå mer)

kilogram (kg)

= 1000 gram = 2.2 lb, definert som massen av en liter vann. (se også)

kilometer (km)

= 1000 meter = 0.62 miles.

koma

Støv og gass som omslutter kjernen i en aktiv komet.

komet

Et medium stort is-legeme i bane rundt Solen; mindre enn en planet

konjunksjon

En indre planet står i "indre konjunksjon" når den er akkurat mellom Jorden og Solen. Den er i "ytre konjunksjon" når den er på motsatt side av Solen i forhold til Jorden. En ytre planet er i "konjunksjon" når den er på motsatt side av Solen i forhold til Jorden. En ytre planet kan naturligvis ikke ha en indre konjunksjon. Når Jorden står i indre konjunksjon i forhold til en observatør på en ytre planet, sier vi at planeten står i "opposisjon" fra Jordens perspektiv. (Et fint diagram)

Kongress

den lovgivende delen av the US Government; har vist seg å være et mye mer fiendtlig innstilt miljø mot vitenskapelige romferder enn det store rom er.

konveksjon

Bevegelser i væske drevet av kraftige temperaturgradienter (endringer i temperatur); overføring av varme pga denne automatiske bevegelsen.

korona

1. Eggformet formasjon.

2. Det øverste laget i Solens atmosfære, kjennetegnes av lave tettheter og høye temperaturer (> 1.0E+06 K).

koronagraf

Et spesialinstrument som blokkerer lyset fra Solen for å studere den tynne solatmosfæren.

kosmisk stråling

Ekstremt energirike (relativistiske) ladde partikler.

Kowal, Charles T. 1940-

Amerikansk astronom; oppdaget Leda og den kometlignende 2060 Chiron (også kalt 95 P/Chiron).

krater

Rund forsenkning skapet ved nedslag av meteoritt; forsenkning rundt åpningen i en vulkan.

kromosfære

Nedre del av Solens atmosfære mellom fotosfæren og koronaen.

Kuiper, Gerard 1905-1973

Hollandskfødt amerikansk astronom, best kjent for sine studier av Månens overflate; oppdaget Miranda og Nereid, og oppdaget Titans atmosfære. (Dr. Kuiper var veldig amerikanisert, hans navn uttales som "kaiper") (en kort biografi)

L

labes

Jordskred.

labyrinthus

Kryssende dal-kompleks.

lacus

Innsjø.

Lagrange, Joseph Louis 1736-1813

Fransk matematiker og astronom. Opprinnelig italiensk, Giuseppe Luigi Lagrangia; født i Torino, flyttet til Paris og ble fransk statsborger. Bidro til studiene av himmellegemenes bevegelse (celest mekanikk). (5k gif) trojans

Lagrange-punkter

Lagrange viste at tre legemer kan befinne seg i hjørnene av en likesidet trekant som roterer i planet. Hvis ett av legemene er tilstrekkelig massivt sammenlignet med de andre to, er den trekantede konfigurasjonen tilsynelatende stabil. Legemer som befinner seg i slike punkter kalles ofte Trojaner. Det ledende hjørnet i trekanten kalles det ledende Lagrange-punktet eller L4, det etterfølgende hjørnet/punktet kalles L5. På samme linje som de to store legemene er L1, L2 og L3 - ustabile likevektspunkter som noen ganger er nyttige steder for romsonder, f.eks SOHO. (se mer og enda mer).

Lassell, William 1799-1880

Britisk astronom, oppdaget Neptuns største måne Triton. Sammen med Bond oppdaget han Saturns måne Hyperion. Lassell var en fremgangsrik brygger før han begynte sin astronomiske karriere. (22k jpg og litt mer info)

Le Verrier, Urbain Jean Joseph 1811-1877

Fransk matematiker. Forutsa eksistensen av en uoppdaget planet (Neptun) som forårsaket perturbasjoner i banen til Uranus. Dette ble bekreftet av Galle. Adams hadde gjort en lignende, men upublisert forutsigelse bare noen måneder i forveien.

lidar

(LIght Detection And Ranging) Et instrument av samme type som radar, men som opererer ved synlige bølgelengder.

linea

Avlange markeringer.

liter

= 1000 cm3.

Lowell, Percival 1855-1916.

Amerikansk astronom. Grunnla Lowell Observatory i Arizona (1894), der hans studier av Mars fikk ham til å tro at de linære markeringene (først sett av Schiaparelli) på overflaten var "kanaler", og derfor at planeten var befolket av intelligente vesener. Hans etterfølgere oppdaget senere Pluto. (26k gif)

lyshastigheten

= 299 792458 meter/sekund. Einsteins relativitetsteori sier at ingenting kan bevege seg raskere enn lyshastigheten (men Scotty og Geordi vet bedre ;-)

lysår

= 9.46053e12 km (= 5 880 000 000 000 miles = 63 239 AU). Avstanden lyset beveger seg i løpet av et år.

M

macula

Mørk flekk.

magnetosfære

Område i rommet der en planets magnetfelt dominerer magnetfeltet i solvinden.

magnetoshale

Den delen av en planetær magnetosfære som blåses vekk fra Solen av solvinden.

magnitude

Mål på lysstyrken til et himmellegeme. Den mest lyssterke stjernen har magnitude -1.4, og den svakeste synlige stjernen (for det blotte øye) har magnitude 6. Skalaen er bygget opp slik at når magnituden avtar med én enhet, representerer det en økning i tilsynelatende lysstyrke med en faktor 2.512. Kalles også apparent magnitude.

mare

Betyr bokstavelig talt "sjø", en feilaktig betegnelse som fortsatt brukes av historiske årsaker. I virkeligheten dreier det seg om en stor sirkulær slette.

Marius, Simon 1573-1624

(også kalt Mayr) Tysk astronom som gav navn til Jupiters "Galileiske" måner. Han og Galileo hevdet begge å ha oppdaget dem i 1610, og gjorde dette uavhengig av hverandre. Marius var den første som observerte Andromedatåken med et teleskop og var en av de første som observerte solflekker. (more)

mensa

En høyde med flat topp.

metall

Brukes av astronomer om alle elementene unntatt hydrogen og helium, f.eks. "Universet består av hydrogen, helium og spor av metaller." (Merk: Dette er forskjellig i forhold til den vanlige kjemiske definisjonen).

meteor

(også kalt "stjerneskudd" eller "fallende stjerne") En lys stripe sett på nattehimmelen forårsaket av en meteoroide eller liten ispartikkel som kommer inn i Jordens atmosfære. Svært store lysende meteorer kalles ildkuler og bolider.

meteoritt

En stein eller metallklump fra rommet, funnet på Jorden.

meteoroide

Et lite steinlegeme i bane rundt Solen, mindre enn en asteroide.

millibar

1/1000 av en bar. Standardtrykket ved havoverflaten er omtrent 1013 millibar.

mons

Fjell (flertall: montes).

N

Neujmin, Grigoriy N.

Ukrainsk astronom, oppdaget asteroiden 951 Gaspra.

Newton, Isaac 1642-1727

Engelsk matematiker og fysiker, oppdaget de klassiske lovene om bevegelse og gravitasjon (selv om historien om eplet som falt i hodet hans er heller tvilsom). (10k jpg)

Nicholson, Seth Barnes 1891-1963

Amerikansk astronom; oppdaget Lysithea, Ananke, Carme og Sinope. Utførte også viktig arbeid i forbindelse med solflekker.

nøytrino

Fundamental partikkel som etter sigende produseres i enorme mengder gjennom kjernereaksjoner i stjerner. De er vanskelige å detektere siden de aller fleste passerer tvers gjennom Jorden uten å vekselvirke.

O

oceanus

Bokstavlig betyr det "hav", men i virkeligheten er det stor, rund slette.

Oort, Jan Hendrik 1900-1992

Hollandsk astronom som bidro til vår viten om Melkeveiens struktur og rotasjon. Han studerte også kometer. Resultatet av dette var en (nå vel akseptert) teori om at solsystemet er omsluttet av en sky av "komet-råstoff", nå kalt Oorts sky, som er kilden til kometene. (142k gif)

oppløsning

Indikerer mengden detaljer som er synlig i et bilde. Et bilde med lav oppløsning viser færre detaljer enn et bilde med høy oppløsning.

opposisjon

En ytre planet står i "opposisjon" når den er på helt motsatt side av Jorden fra Solen. Dette er det nærmeste planeten kommer Jorden og det tidspunktet der den er mest synlig. (et fint diagram)

ovoid

Egg-formet.

P

palus

Bokstavlig betyr det "sump", egentlig er det en mindre slette.

parsec

PARallakse per bueSEKund; = 206 265 AU = 3.26 lysår.

patera

grunt krater med komplisert kant.

penumbra

Bokstavlig betyr det "dempet lys", men også de ytre (lysere) områdene på en solflekk.

perihel

Punktet i en planetbane som er nærmest Solen. For objekter i bane rundt Jorden brukes tilsvarende betegnelsen perigee; mens periapsis brukes for andre legemer. (Det motsatte av aphel.)

Perrine, Charles Dillon 1867-1951

Argentinsk-amerikansk astronom som oppdaget Himalia og Elara.

perturbere

Forårsake forstyrrelser i en planets eller månes teoretisk ordinære baneforløp.

Piazzi, Giuseppe 1746-1826

Astronom, født i Ponte di Valtellina (Italia). Han var en Theatine-munk, professor i teologi i Roma (1779) og professor i matematikk ved Palermoakademiet (1780). Han dannet et observatorium ved Palermo i 1789, ga ut en stjernekatalog (1803, 1814) og oppdaget og navnga den første asteroiden, Ceres. (mer informasjon)

Pickering, William Henry 1858-1938

Amerikansk astronom. Hans fotografier av Mars, som var noen av de aller tidligste, utgjorde grunnlaget for hans protester mot Lowells påståtte observasjoner av kanaler på Mars. Oppdaget Phoebe.

plage

Lyse områder sett i Solens kromosfære.

planet

IAU har vedtatt at planeter og andre legemer i vårt solsystem skal være definert i tre kategorier på følgende måte:

En planet er et himmellegeme som (a) går i bane rundt Sola, (b) har tilstrekkelig masse for at gravitasjonen i legemet dominerer over andre krefter og skaper en hydrostatisk likevektsform (er nesten rund) og (c) har rensket nabolaget rundt banen sin.
En dvergplanet er et himmellegeme som (a) er i bane rundt Sola, (b) har tilstrekkelig masse for at gravitasjonen i legemet dominerer over andre krefter og skaper en hydrostatisk likevektsform (er nesten rund) og (c) har ikke rensket nabolaget rundt banen sin, og (d) er ikke en måne.
Alle andre objekter som er i bane rundt Sola skal bli referert til som smålegemer i Solsystemet.

Så, med denne offisielle definisjonen er det eksakt åtte planeter: Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Pluto, Ceres og Eris (2003 UB313) er dvergplaneter. I sistnevnte kategori vil det potensielt komme mange flere medlemmer etterhvert som vi gjør oppdagelser.

planitia

Lave sletter.

planum

Platå eller høyslette.

Pope, Alexander 1688-1744

Engelsk forfatter, best kjent for sine satiriske "episke" dikt The Rape of the Lock og The Dunciad.

protuberans

Trådlignende bue av kjølig gass i Solens korona som kan ses mot den sorte himmelen som en lys bue på solranden.

promontorium

Nes, odde, kapp.

Ptolemaios 87-150

(også kalt Claudius Ptolemaeus) Astronom, matematiker og geograf fra Alexandria som baserte sin lære på troen om at alle himmellegemer går i bane rundt Jorden. (10k gif; more)

Q

R

rand

Den ytre kanten av den projiserte disken eller skiven av et himmellegeme.

regio

Område.

Relativitetsteorien

Gir en mer korrekt beskrivelse av mekanikken i sterke gravitasjonfelt eller ved hastigheter nær lyshastigheten enn Newtons mekanikk. Alle eksperimenter gjort hittil ser ut til å stemme med relativitetsteoriens teorier med høy grad av nøyaktighet. Merkelig nok fikk Einstein Nobelprisen i 1921 for sitt arbeid med den fotoelektriske effekt og sine "bidrag til den teoretiske fysikk", og ikke for relativitetsteorien. (se Spacetime Wrinkles fra NCSA)

resonans

En tilstand der et legeme i bane rundt et annet utsettes for periodiske gravitasjonelle perturbasjoner av legemet det går i bane rundt.

reticulum

Nett-lignende mønster.

retrograd

Rotasjon eller omløp i medsols retning sett fra moderplanetens/stjernens nordpol (dvs. motsatt av den retningen de fleste satellitter beveger seg i); det motsatte av direkte. Nordpolen er polen som befinner seg på samme side av ekliptikken som Jordens nordpol.

rima

Sprekk.

Roche-grensen

Den minste avstanden et ikke-stivt legeme kan gå i bane fra moderplaneten/stjernen uten å rives i stykker av tidevannskreftene. Et stivt legeme kan overleve innenfor Roche-grensen dersom tidevannskreftene ikke er kraftigere enn kreftene som opprettholder legemets struktur. Roche-grensen er gitt ved formelen

RL = 2.456*R*(p'/p)^(1/3)

der p' er planetens tetthet, p er satellittens tetthet og R er avstanden mellom planet og satellitt. (Her er utregningene.)

rupes

scarp.

rød kjempe

En stjerne med lav overflatetemperatur og stor diameter i forhold til Solen.

S

scarp

Klippe-rad dannet ved erosjon.

Schiaparelli, Giovanni Virginio 1835-1910

Italiensk astronom som i 1877 var den første som observerte "kanalene" på Mars. Han trodde det han så bl.a. var rette linjer som utgjorde et komplisert mønster. Han kalte linjene "canali", som riktignok betyr kanaler, men som feilaktig ble oversatt til det engelske ordet "canals" - kunstige kanaler (i stedet for "channels" - naturlige kanaler). Dette, kombinert med at linjene virket mistenkelig rette, smakte av kunstige byggverk og forårsaket furore. Spekulasjoner vedrørende muligheten for intelligent liv på Mars florerte i pressen. Selv astronomer ble trukket med i dramatikken. Fremst blant disse var Percival Lowell, som gikk mye lengre enn Schiaparelli.

scopulus

Irregulær scarp.

Shakespeare, William 1564-1616

Engelsk skuespillforfatter og poet, skrev noen gode sketsjer.

siderisk

Har med stjerner å gjøre. Siderisk rotasjon måles med hensyn på stjernene i stedet for f.eks. Solen.

siderisk måned

Den gjennomsnittlige omløpsperioden til månen rundt Jorden i forhold til en fiksstjerne, tilsvarer 27 dager, 7 timer og 43 minutter i midlere soltid-enheter.

silikat

En forbindelse som inneholder silisium og oksygen, f.eks. olivin.

sinus

Bokstavlig betyr det "bukt", men i virkeligheten er det en liten slette.

småplaneter

Den offisielle betegnelsen på asteroidene.

solflekk

Mørkt område på Solens fotosfære; solflekker er konsentrasjoner av magnetisk fluks, opptrer typisk i bipolare grupper. De ser mørke ut fordi de er kjøligere enn omgivelsene.

solsyklus

Tilsynelatende 11-årig kvasiperiodisk variasjon i solaktiviteten (frekvens og antall av f.eks. solflekker).

soltåke

Skyen av gass og støv som begynte å kollapse for ca 5 milliarder år siden og dannet solsystemet.

solvind

En tynn strøm av gass og ladde partikler (stort sett protoner og elektroner) - plasma - som strømmer fra Solen. Typiske hastigheter i solvinden er rundt 350 km/s.

spicules

Gress-lignende flammemønster av gass i Solens atmosfære.

stjerneklassifikasjon

Stjerner gis en betegnelse som består av en bokstav og et tall avhengig av spektrallinjenes natur, som tilsvarer overflatetemperaturen. Hovedklassene er: O, B, A, F, G, K og M; hvor O (blå stjerner) er varmest og M (røde stjerner) er kaldest. Tallene er bare en videre inndeling av hovedklassene. Bokstavene opptrer i ulogisk rekkefølge av historiske årsaker, de ble bestemt da vi fortsatt visste lite om forholdet mellom klasse og temperatur. O- og B-stjerner er sjeldne, men svært lyssterke, mens M-stjerner er tallrike men lyssvake. Solen er en G2-stjerne.

store halvakse

Store halvakse i en ellipse (f.eks. en planetbane) er halve avstanden av den lengste aksen, som er et stykke av linjen som løper gjennom brennpunktene og ender på selve ellipseranden. En planetbanes store halvakse er også den gjennomsnittlige avstanden mellom planeten og stjernen den går rundt. Periapsis- og apoapsis-avstandene kan regnes ut hvis man kjenner store halvakse og bane-eksentrisiteten, gitt ved formlene

rp = a(1-e) og
ra = a(1+e)

(rp = periapsis, ra = apoapsis, a = store halvakse, e = eksentrisiteten).

sublimere

Å skifte fra fast form til gassform uten å være flytende i mellomtiden.

sulcus

sub-parallelle furer og åsrygger.

synodisk måned

Den gjennomsnittlige tiden mellom to suksessive ny- eller fullmåner, tilsvarer 29 dager, 12 timer og 44 minutter.

synkron baneradius

Baneradien hvor en satellitts omløpsperiode tilsvarer planetens rotasjonsperiode. En synkron satellitt med inklinasjon lik 0 (altså parallell med planetens ekvator) står fast på himmelen for en observatør på planetoverflaten. Slike synkrone eller geostasjonære baner brukes ofte til kommunikasjonssatellitter.

synkron rotasjon

Beskriver en satellitt hvor dens rotasjonsperiode tilsvarer omløpsperioden. Dette betyr at satellitten alltid vender samme side mot planeten den går rundt (gjelder f.eks. Månen). Det betyr også at en halvkule (kalt den ledende halvkule) alltid vender fremover i banen ("med kjøreretningen") mens den andre (etterfølgende) alltid vender bakover. De fleste måner i solsystemet roterer synkront.

T

tektonisk

Deformerende krefter som virker på en planets skorpe.

terminator

Skillelinjen mellom den belyste og ubelyste delen av en månes eller planets disk/skive.

terra

Utstrakt landmasse.

tessera

Terreng med polygonformet mønster.

tetthet

måles i gram pr. cm3 eller i kg pr. liter; tettheten i vann er 1.0, jern 7.9 og bly 11.3.

tholus

Rund liten topp eller bakke.

Thomson, William 1824-1907

(også kalt Lord Kelvin) Britisk fysiker som utviklet Kelvin-skalaen for temperatur. Overvåket utleggingen av den trans-Atlantiske kabelen. (10k gif)

tidevannsoppvarming

Oppvarming av en satellitts indre pga friksjonsbevegelser skapt av gravitasjonspåvirkningen fra moderplaneten, og muligens også fra omkringliggende satellitter.

Tombaugh, Clyde 1906-1997

Amerikansk astronom som oppdaget Pluto. (mer, mer, 4k gif)

Trekkie

Ivrig tilhenger av den amerikanske science fiction-serien Star Trek. (Entusiaster med mindre grad av innlevelse kaller seg Trekkers.)

Trojaner

Objekt i Lagrange-punktet til legemet den går i bane rundt. Navnet stammer fra en generalisering av navnene til to av de største asteroidene i Jupiters Lagrange-punkter: 624 Hektor og 911 Agamemnon. Saturns satellitter Helene, Calypso og Telesto kalles også noen ganger Trojanere.

U

umbra

Det mørke området i midten av en solflekk.

undae

Dyner (betyr egentlig 'bølger').

ung

I astronomisk sammenheng betyr en "ung" planetoverflate at synlige formasjoner/trekk har oppstått relativt nylig, dvs at eldre formasjoner er blitt visket ut (f.eks. av erosjon eller lavastrømmer). Til forskjell har en "gammel" overflate endret seg relativt lite i geologisk tidsregning. Overflatene på Jorden og Io er unge, mens Merkur og Callisto har gamle overflater.

V

vallis

Lang dal (flertall: valles).

Van Allen, James A.

Amerikansk fysiker som oppdaget Jordens strålingsbelter (som nå bærer hans navn) ved hjelp av et instrument på den første vellykkede amerikanske satellitten, Explorer 1.

vastitas

Vidstrakt lavland.

Verne, Jules 1828-1905

Fransk forfatter som anses å være grunnlegger av moderne science fiction. Skrev bl.a. En reise til jordens indre og Reisen til månen

Planetene Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun og Pluto kalles ytre planeter fordi deres baner ligger lenger vekk fra Solen enn Jordens bane. (Merkur og Venus kalles "indre" planeter.)

Z

zodiaklys