Ganymedes

Jupiter III

Ganymedes er den syvende i rekken og størst av Jupiters kjente måner. Ganymedes er den tredje av de galileiske månene.
        omløp:    1,070,000 km fra Jupiter
        diameter: 5262 km
        masse:    1.48e23 kg
Ganymedes var en vakker trojansk gutt som av Zevs ble utropt til gudenes munnskjenk.

Oppdaget av Galileo og Marius i 1610.

Ganymedes er den største satellitten i solsystemet. Den er større i diameter enn Merkur, men kun halvparten så massiv. Ganymedes er mye større enn Pluto.

Før romsonden Galileo nådde frem til Ganymedes, ble det antatt at Ganymedes og Callisto besto av en stor steinkjerne omsluttet av en kappe av vann og vannis, med en skorpe av is (og at Titan og Triton var noenlunde tilsvarende). Foreløpige indikasjoner fra Galileos observasjoner viser at Callisto er jevnt sammensatt, mens Ganymedes er lagdelt: En liten flytende kjerne av jern/jernsulfider, omgitt av en mantel av silikater med en skorpe av is. Ganymedes kan faktisk være lik Io, med et islag ytterst.

Overflaten består av en blanding av to landskapstyper: Gamle, kraterbelagte mørke områder (til venstre), og noe yngre, lysere områder med en rekke markeringer - furer og åsrygger (til høyre). Disse er helt klart av tektonisk opprinnelse, men detaljene er uklare. Sett i lys av dette er Ganymedes antagelig mer lik Jorden enn Venus eller Mars, selv om det ikke finnes tegn til nyere tektonisk aktivitet.

Lignende åsrygg/forsenkning-landskap er funnet på Enceladus, Miranda og Ariel. De mørke områdene ligner overflaten på Callisto.

Tegn til en tynn oksygen-atmosfære (lik den på Europa) er observert av Hubble-teleskopet. (Merk at dette definitivt IKKE er et bevis for liv!)

Kratere er funnet på begge typer landskap. Kratertettheten tyder på en alder på 3 - 3.5 milliarder år, samme som Månen. Kraterne både dekker og krysser furene, noe som tyder på at også disse formasjonene er svært gamle. Relativt unge kratere med "stråler" av utbruddsmateriale (lava) kan også sees (til venstre).

Ganymedes-kraterne er relativt flate, og mangler ringfjellene og de sentrale forsenkningene vi gjerne finner på Månen og Merkur. Dette skyldes antagelig at overflateskorpen er ganske tynn, noe som gjør at kraterne flates ut med tiden. Gamle kratere som kun gjenstår som svake "spøkelser" av seg selv kalles gjerne palimpsester (til høyre).

Galileos første Ganymedes-passering avslørte at den har en egen magnetosfære innkapslet i den enorme magnetosfæren som omgir Jupiter. Den er antagelig generert på samme måte som Jordens; et resultat av ledende materiale i bevegelse i det indre.

Mer om Ganymedes

Åpne spørsmål


Contents ... Jupiter ... Europa ... Ganymedes ... Callisto ... Data Host

Copyright © Bill Arnett; sist oppdatert 15. februar 2005 av Unni Fuskeland