![]() |
omløp: 1,070,000 km fra Jupiter
diameter: 5262 km
masse: 1.48e23 kg
Ganymedes
var en vakker trojansk gutt som av Zevs ble utropt til gudenes munnskjenk.
Oppdaget av Galileo og Marius i 1610.
Ganymedes er den største satellitten i solsystemet. Den er større i diameter enn Merkur, men kun halvparten så massiv. Ganymedes er mye større enn Pluto.
Før romsonden Galileo nådde frem til Ganymedes, ble det antatt at Ganymedes og Callisto besto av en stor steinkjerne omsluttet av en kappe av vann og vannis, med en skorpe av is (og at Titan og Triton var noenlunde tilsvarende). Foreløpige indikasjoner fra Galileos observasjoner viser at Callisto er jevnt sammensatt, mens Ganymedes er lagdelt: En liten flytende kjerne av jern/jernsulfider, omgitt av en mantel av silikater med en skorpe av is. Ganymedes kan faktisk være lik Io, med et islag ytterst.
Overflaten består av en blanding av to
landskapstyper: Gamle, kraterbelagte mørke
områder (til venstre), og noe yngre, lysere områder med en rekke
markeringer - furer og åsrygger (til høyre). Disse er helt
klart av tektonisk opprinnelse, men detaljene er uklare. Sett i lys
av dette er Ganymedes antagelig mer lik Jorden enn Venus eller
Mars, selv om det ikke finnes tegn til nyere
tektonisk aktivitet.
Lignende åsrygg/forsenkning-landskap er funnet på Enceladus, Miranda og Ariel. De mørke områdene ligner overflaten på Callisto.
Tegn til en tynn oksygen-atmosfære (lik den på Europa) er observert av Hubble-teleskopet. (Merk at dette definitivt IKKE er et bevis for liv!)
Kratere er funnet på begge typer landskap.
Kratertettheten tyder på en alder på 3 - 3.5 milliarder år, samme som
Månen. Kraterne både dekker og krysser
furene, noe som tyder på at også disse formasjonene er svært
gamle. Relativt unge kratere med "stråler" av utbruddsmateriale (lava)
kan også sees (til venstre).
Ganymedes-kraterne er relativt flate, og mangler
ringfjellene og de sentrale forsenkningene vi gjerne finner på Månen og
Merkur. Dette skyldes antagelig at
overflateskorpen er ganske tynn, noe som gjør at kraterne flates ut med
tiden. Gamle kratere som kun gjenstår som svake "spøkelser" av seg
selv kalles gjerne palimpsester (til høyre).
Galileos første Ganymedes-passering avslørte at den har en egen magnetosfære innkapslet i den enorme magnetosfæren som omgir Jupiter. Den er antagelig generert på samme måte som Jordens; et resultat av ledende materiale i bevegelse i det indre.