Europa

europa

Jupiter II

Europa er den sjette i rekken av Jupiters kjente måner og den fjerde største. Den er den andre av de galileiske månene. Europa er litt mindre enn Jordens måne.
        omløp:    670,900 km fra Jupiter
        diameter: 3138 km
        masse:    4.80e22 kg

Europa var en fønisisk prinsesse som ble bortført til Kreta av Zevs, som hadde antatt form av en hvit tyr. Hun ble mor til den senere kong Minos.

Oppdaget av Galileo og Marius i 1610.

Europa og Io har antagelig stort sett samme oppbygning som de terrestriske planetene, som i hovedsak består av silikater. Til forskjell fra Io er Europa dekket av en tynn isskorpe. Nyere data fra Galileo indikerer at Europas indre er lagdelt, muligens med en liten kjerne av metaller.

Men Europas overflate ligner ikke noe som helst i det indre solsystemet: Den er overveiende glatt, det er observert få formasjoner høyere enn noen få hundre meter. De dominerende markeringene ser ut til utelukkende å være albedo-avvik eller små forsenkninger/forhøyninger.

Det er få kratere på Europa, bare tre kratere med diametere større enn 5 km er funnet. Dette indikerer en ung og aktiv overflate. Voyager-sondene greide likevel bare å kartlegge en liten del av overflaten i høy oppløsning, så den nøyaktige alderen på overflaten er stadig ukjent.

Bildene av overflaten ligner mistenkelig på bilder av hav-is på Jorden. Det er mulig at det finnes et vannlag under isskorpen, kanskje så dypt som 50 km, som holdes flytende av tidevannsenergi. Hvis dette er tilfelle, er Europa det eneste stedet i solsystemet hvor det finnes vann i store kvanta med unntak av Jorden.

Europas mest slående trekk er en rekke mørke sprekker på kryss og tvers over hele kloden. De største er omtrent 20 km tvers over, med diffuse ytterkanter og et sentralt felt av lysere materiale. Den nyeste opprinnelsesteorien går ut på at de er dannet av en serie vulkanske utbrudd eller geysirer.

Nyere observasjoner fra Hubble-teleskopet avslører at Europa har en svært tynn atmosfære (1e-11 bar) bestående av oksygen. Av de 61 kjente månene i solsystemet har bare fem andre (Io, Ganymedes, Callisto, Titan og Triton) atmosfærer. Til forskjell fra oksygenet i Jordens atmosfære er Europas nesten helt sikkert ikke av biologisk opprinnelse. Det er høyst sannsynlig generert av sollys og ladde partikler som treffer den frosne overflaten, som igjen produserer vanndamp som splittes opp i hydrogen og oksygen. Det lette hydrogenet flykter og etterlater det tyngre oksygenet.

Voyager-sondene fikk ikke sett så mye på Europa, men for Galileo er den et viktig studieobjekt. Bilder fra Galileos to første møter med Europa bekrefter tidligere teorier om den unge overflaten - en form for aktivitet er tydeligvis til stede. Enkelte områder ligner veldig på områdene med pakk-is i polområdene på Jorden. Vi vet langt fra alt om overflaten og det indre, men det er mye som taler for at det finnes et slags "hav" under overflaten.

Galileo har funnet tegn på et svakt magnetfelt (omtrent 1/4 så kraftig som feltet på Ganymedes).

Mer om Europa (engelsk)

Åpne spørsmål


Ekspress til Saturn

Contents ... Jupiter ... Io ... Europa ... Ganymedes ... Data Host

Copyright © Bill Arnett; sist oppdatert 22. februar 2006 av Unni Fuskeland