![]() |
er den tolvte av Saturns kjente måner:
omløp: 377,400 km fra Saturn
diameter: 1120 km
masse: 1.05e21 kg
I gresk mytologi var Dione Afrodites (Venus') mor, som
hun fikk med Zevs.
Oppdaget av Cassini i 1684.
Dione er den tetteste av Saturns måner (bortsett fra Titan, hvis tetthet er forsterket av tyngdekreftene). Den består stort sett av vann-is, men må inneholde en betydelig andel tyngre materialer, som silikater.
Bortsett fra at den er litt mindre, er Dione ganske lik Rhea. De har lik sammensetning, albedo-forskjeller og variert landskap. Begge roterer synkront og begge har ulike ledende og etterfølgende halvkuler.
På den etterfølgende halvkulen er det
et nettverk av lyse sprekker mot en mørk bakgrunn, og få synlige kratere
(til venstre). Sprekkene overlapper kraterene, som tyder på at de
er av nyere dato.
Den ledende halvkulen er kraterbelagt og har en
jevn, lys farge (til høyre). Som på Callisto
mangler kraterne ringfjell og sentrale topper
slik vi ser på Månen og
Merkur.
Dette tolkes på følgende vis: Kort tid etter at den ble dannet var Dione svært aktiv. Visse prosesser (is-vulkanisme?) dekket hele overflaten og etterlot seg sprekk-mønsteret. Senere, da den indre aktiviteten gav seg, ble Dione utsatt for en rekke mindre nedslag (hvis kratere var for små til å bli sett på Voyager-bildene). Nedslagene forekom stort sett på den ledende halvkulen, hvor sprekkmønsteret ble visket ut. Sprekkene på baksiden ble mindre berørt.
Og noe som er vanlig innen forskning er at nye data kan vise at den forrige hypotesen var gal. Høyere oppløsning på bilder fra Cassini viser tydlig at sprekkene ikke er
is-renner men heller mer kompliserte tektoniske revner som er yngre enn
de fleste av kraterne.
Helene går i bane i Dione's ledende Lagrange-punkt. Den bittelille månen Polydeuces (S/2004 S5) som ble oppdaget av Cassini i 2004 går i bane i det etterfølgende Lagrange-punktet.
Helene er den trettende av Saturns kjente måner:
omløp: 377,400 km
diameter: 33 km (36 x 32 x 30)
masse: ?
Helene er navnet på en Amasone som kjempet mot Akilles.
Oppdaget av Laques og Lecacheux i 1980 ved hjelp av bakkebaserte observasjoner.
Helene er i Diones ledende Lagrange-punkt og blir derfor noen ganger henvist til som "Dione B".