|
omløp: 1,883,000 km fra Jupiter
diameter: 4800 km
masse: 1.08e23 kg
Callisto
var en av nymfene, elsket av Zevs og hatet av hans kone Hera.
Ute av stand til å skade henne på annet vis forvandlet Hera henne til en binne
i håp om at hun ville bli skutt av en jeger.
Zevs plasserte henne derfor på stjernehimmelen for å beskytte henne.
Vi kjenner henne som stjernebildet Ursa Major (Store Bjørn).
Oppdaget av Galileo og Marius i 1610.
Callisto er nesten like stor som Merkur, men bare 1/3 så massiv.
Til forskjell fra Ganymedes
har Callisto liten eller ingen indre struktur. I nyere data fra Gallileo er
det indikasjoner på at materialet i det indre har satt seg og at det er en
økende andel av steinmateriale innover mot kjernen. Den består av en blanding
av is (40%) og stein/jern (60%).
Titan og Triton
er antagelig ganske like Callisto.
Callistos overflate er fullstendig kraterbelagt. Overflaten er veldig gammel, som høylandsområdene på Månen og Mars. Callisto har faktisk den eldste og mest kraterbelagte overflaten av alle kjente legemer i solsystemet, og har endret seg lite på 4 milliarder år med unntak av ett og annet nedslag.
De største kraterne er omgitt av en rekke
konsentriske ringer som ligner store sprekker, som deretter har blitt
jevnet ut av langsomme bevegelser i isen. Den største av disse er
døpt Valhalla (Valhall; til høyre). Med sin nesten 3000 km
store diameter er Valhalla et dramatisk eksempel på et multi-ring
basseng, resultatet av et massivt nedslag. Andre eksempler er
Asgard (på norsk Åsgard; til venstre), Mare Orientale på Månen og Caloris-bassenget på Merkur.
Som på Ganymedes har de gamle kraterne
kollapset. De mangler de høye ringfjellene, de radielle strålene og
sentrale forsenkningene som er vanlig for kraterne på Månen og Merkur.
Detaljerte bilder fra Galileo
(til venstre) viser at små kratere i enkelte områder har blitt
ødelagt. Dette tyder på nyere aktivitet.
En annen interessant formasjon er
Gipul Catena, flere nedslagskratere som står på rekke (til høyre).
Dette skyldes antagelig et legeme som ble ødelagt av tidevannskreftene
idet det passerte Jupiter (på samme måte som komet SL 9)
som så kolliderte med Callisto.
Galileo har ikke funnet tegn til noe magnetfelt.
Til forskjell fra Ganymedes er det lite som tyder på tektonisk aktivitet (platedrift) på Callisto. Selv om de to månene er relativt like i sammensetning, er nok Callistos geologiske historie langt enklere. Denne forskjellen har skapt hodebry for forskerne, men det kan skyldes ulikheter i utviklingen av omløp og tidevannseffekter. Den "enkle" Callisto er lett å sammenligne med andre, mer komplekse måner, og kan representere de andre galileiske månene på et tidligere evolusjonssstadium.
... Jupiter
... Ganymede
... Callisto
... Leda
... 
