Asteroider

1. januar 1801 oppdaget Giuseppe Piazzi et objekt han først trodde var en ny komet. Etter at banen ble beregnet mer nøyaktig, forstod han at det heller dreide seg om en liten planet. Piazzi kalte den Ceres etter den sicilianske korn-gudinnen. Tre andre småplaneter ble oppdaget i løpet av årene som fulgte; Pallas, Vesta og Juno. Ved slutten av det 19. århundre var flere hundre slike asteroider oppdaget. (Navnet er noe misvisende - asteroide betyr "stjernelignende", så planetoide ville være et langt mer dekkende navn.)

Flere hundre tusen asteroider har blitt oppdaget, og tusenvis blir oppdaget hvert år. Utvilsomt finnes det også flere hundre tusen andre som er for små til å kunne sees fra Jorden. Det er 26 kjente asteroider som er større enn 200 km i diameter. Vi vet det meste om de aller største: Antagelig kjenner vi til 99% av asteroider med diametre større enn 100 km. Av de som er mellom 10 og 100 km har vi katalogisert omtrent halvparten. Vi kjenner svært få av de mindre; det er sannsynligvis betraktelig mer enn en million asteroider med en diameter på 1 kilometer.

Den samlede massen av asteroidene er mindre enn massen til Månen.

11 kometer og asteoroider har blitt utforsket av romfartøyer så langt, nemlig følgende: ICEs passering av kometen Giacobini-Zinner. Flere passeringersferder til kometen Halley. Giotto til kometen Grigg-Skellerup. Galileos passering av asteroidene Gaspra og Ida (og Idas satellitt Dactyl). NEAR-Shoemakers passering av asteroiden Mathilde på vei til å lande på Eros. DS-1s passering av asteroiden Braille og kometen Borrelly. Stardusts passering av asteroiden Annefrank og den nylige prøveinnsamlingen fra komet Wild 2. For fremtiden kan vi forvente: Hayabusa (MUSES-C) til asteroiden Itokawa, Rosetta til komet Churyumov-Gerasmenko, Deep Impact til komet Tempel 1 og Dawn som skal gå i bane rundt asteroidene Vesta og Ceres.

Asteroidene 243 Ida og 951 Gaspra ble fotografert av romsonden Galileo på vei til Jupiter. NEAR-sonden passerte 253 Mathilde (til venstre) den 27. juni 1997 og sendte mange bilder tilbake til Jorden. eros NEAR (som nå kalles "NEAR-Shoemaker") gikk inn i bane rundt 433 Eros (til høyre) i januar 1999 og gav oss en betydelig samling bilder og data. På slutten av ferden landet den faktisk på Eros.

Den defiinitivt største asteroiden er 1 Ceres. Den er 933 km i diameter og inneholder omtrent 25% av massen av alle asteroider tilsammen. De neste i rekken er 2 Pallas, 4 Vesta og 10 Hygiea som er mellom 400 og 525 km i diameter. Alle andre kjente asteroider er mindre enn 340 km i diameter.

Noe diskusjon har oppstått rundt klassifiseringen av asteroider, kometer og måner. Det er mange planetsatellitter som antagelig kan beskrives bedre som innfangede asteroider. Mars' små måner Deimos og Phobos, Jupiters åtte ytterste måner, Saturns ytterste måne Phoebe og kanskje noen av de nyeste månene til Saturn, Uranus og Neptun er alle mer lik asteroider enn de store månene. (Mosaikken øverst på siden viser et skalert bilde av Ida, Gaspra, Deimos og Phobos.)

Asteroider klassifiseres i henhold til spektra (og dermed kjemisk sammensetning) og albedo:

Disse prosenttallene er muligens ikke helt representative for den sanne fordelingen av asteroider - f.eks. er det ganske vanskelig å observere de mørke C-type-asteroidene. Det er forresten mange ulike klassifikasjonsmetoder i bruk i dag.

Vi har få opplysninger om tettheten til asteroidene, men ved å måle doppler-effekten på radiobølger sendt til Jorden fra NEAR (som skyldes de svake graviatsjonskreftene mellom asteroiden Mathilde og romsonden), var det mulig å oppnå et estimat av massen. Overraskende nok viste det seg at tettheten er i nærheten av tettheten til vann, et tegn på at det ikke dreier seg om et solid legeme, men snarere en opphopning av løsmateriale.

Asteroider blir også kategorisert i henhold hvor de befinner seg i solsystemet:

Mellom de største ansamlingene av asteroider i hovedbeltet er det noen relativt tomme områder kalt Kirkwood-gap. I disse områdene ville et eventuelt objekts omløpsperiode tilsvare en brøkdel av Jupiters omløpsperiode. I en slik bane vil objektet med stor sannsynlighet bli akselerert av Jupiters gravitasjonskraft over i en annen bane.

Det er også noen få "asteroider" (med betegnelsen "Kentaurer") i de ytre delene av solsystemet: 2060 Chiron (også kjent som 95 P/Chiron) går i bane mellom Saturn og Uranus; banen til 5335 Damocles rekker nesten fra Mars til hinsides Uranus; 5145 Pholus går i bane fra Saturn og forbi Neptun. Det er antagelig mange fler, men slike planet-kryssende baner er ustabile og vil sannsynligvis bli perturbert i fremtiden. Sammensetningen av disse objektene er nok mer lik den til kometer eller Kuiper-objekter enn til vanlige asteroider. Chiron er nå klassifisert som komet.

Asteroide 4 Vesta har nylig blitt observert med Hubble-teleskopet (til venstre). Den er en spesielt interessant asteroide ettersom den ser ut til å være lagdelt slik som de terrestriske planetene. Dette tyder på en indre varmekilde i tillegg til varmen som produseres av seiglivede radio-isotoper (som på egen hånd ikke er nok til å smelte et så lite objekt). Der er også et digert nedslagsbasseng, dypt nok til å blottlegge mantelen under Vestas ytterste skorpe.

Selv om de aldri er synlige for det blotte øye, er mange asteroider synlige gjennom en prismekikkert eller et lite teleskop.

Asteroide-tabell

Noen få asteroider og kometer er listet opp nedenfor for sammenligningens skyld. (Avstanden er den midlere avstanden til Solen gitt i 1000 km; massen er gitt i kg.)
No.  Navn       Avstand   Radius  Masse    Oppdager    År
---- ---------  --------  ------  -------  ----------  -----
2062 Aten        144514       0.5   ?      Helin       1976
3554 Amun        145710       ?     ?      Shoemaker   1986
1566 Icarus      161269       0.7   ?      Baade       1949
 433 Eros        172800      33x13x13      Witt        1898
1862 Apollo      220061       0.7   ?      Reinmuth    1932
2212 Hephaistos  323884       4.4   ?      Chernykh    1978
 951 Gaspra      330000       8     ?      Neujmin     1916
   4 Vesta       353400     263  2.38e20   Olbers      1807
   3 Juno        399400     123     ?      Harding     1804
  15 Eunomia     395500     136  8.3e18    De Gasparis 1851
   1 Ceres       413900     466  8.7e20    Piazzi      1801
   2 Pallas      414500     261  2.18e20   Olbers      1802
 243 Ida         428000      35     ?      ?           1880?
  52 Europa      463300     156     ?      Goldschmidt 1858
  10 Hygiea      470300     215  9.3e19    De Gasparis 1849
 511 Davida      475400     168     ?      Dugan       1903
 911 Agamemnon   778100      88     ?      Reinmuth    1919
2060 Chiron     2051900      85     ?      Kowal       1977

Mer om asteroider

Åpne spørsmål


Contents ... Solen ... Smålegemene ... Sedna ... Asteroider ... Gaspra ... Data Host

Copyright © Bill Arnett; sist oppdatert 28. mars 2007 av Unni Fuskeland