Ariel

Uranus I

Ariel er den tolvte av Uranus' kjente måner:
        omløp:    190,930 km fra Uranus
        diameter: 1158 km
        masse:    1.27e21 kg
Ariel er en skøyeraktig fe i Shakespeares The Tempest.

Oppdaget av Lassell i 1851.

Ariel og Titania virker ganske like, selv om Titania er 35% større. Alle de store Uranus-månene består av 40-50% vann-is og resten stein, de har altså en litt større steinandel enn Saturns store måner (f.eks. Rhea).

Ariels overflate er en blanding av kraterbelagt landskap og sammenhengende dalsøkk, flere hundre kilometer lange og mer enn ti kilometer dype (se bilder til venstre og over). Dette minner om Titanias overflate, bare mye større og mer utbredte formasjoner. Enkelte kratere ser ut til å være halvt begravet. Ariels overflate er nok relativt ung (men eldre enn f.eks. Enceladus); en form for overflatefornyende prosesser har tydeligvis funnet sted. Åsrygger midt i dalsøkkene tolkes som oppveltet is.

Ariel kan ha vært varm inni for lenge siden, men nå er den kald. Dalene og sprekkene kan i så fall ha blitt dannet da Ariel frøs til.

Det er faktisk mulig å se Uranus sine 4 største måner med et amatørteleskop.

Mer om Ariel

Åpne spørsmål


Contents ... Uranus ... Miranda ... Ariel ... Umbriel ... Data Host

Copyright © Bill Arnett; sist oppdatert 6. desember 2006 av Unni Fuskeland